Jeg er lege, og jeg kan ikke snakke for andre, men min vei til å bli lege var ikke at jeg søkte, men at folk søkte til meg.
Men for dere svensker, hvor ydmykende er det å søke jobb?
Hele prosessen er ydmykende, der du kryper som en hund for å få jobben.
Du må sende inn CV og personlig brev. CV forstår jeg, det står om du har de rette kvalifikasjonene. Men " personliga brevet"... Bare navnet antyder at du er en klovn.
"Dette er mitt personlige brev til deg, "Mr. jeg vet ikke hvem du er, jeg hater deg sikkert, men jeg trenger virkelig en jobb", håper du blir fornøyd."
Fy faen!
Så kommer intervjuet. Du dusjer, tar på deg fine klær, øver foran speilet på hvordan du skal snakke. Gå dit, og både han og du vet at du er i en avhengighetsposisjon. Der du gjør ALT for å få ham til å like deg, ler av de kjedelige vitsene hans osv. selv om du ikke vet noe om ham, han er ingenting for deg, han er bare en nobody som står mellom deg og en jobb.
Så venter du på å se om du får jobben eller ikke. En ventetid full av skam.
Jeg er lege, og jeg kan ikke snakke for andre, men min vei til å bli lege var ikke at jeg søkte, men at folk søkte til meg.
Men for dere svensker, hvor ydmykende er det å søke jobb?
Hele prosessen er ydmykende, der du kryper som en hund for å få jobben.
Du må sende inn CV og personlig brev. CV forstår jeg, det står om du har de rette kvalifikasjonene. Men " personliga brevet"... Bare navnet antyder at du er en klovn.
"Dette er mitt personlige brev til deg, "Mr. jeg vet ikke hvem du er, jeg hater deg sikkert, men jeg trenger virkelig en jobb", håper du blir fornøyd."
Fy faen!
Så kommer intervjuet. Du dusjer, tar på deg fine klær, øver foran speilet på hvordan du skal snakke. Gå dit, og både han og du vet at du er i en avhengighetsposisjon. Der du gjør ALT for å få ham til å like deg, ler av de kjedelige vitsene hans osv. selv om du ikke vet noe om ham, han er ingenting for deg, han er bare en nobody som står mellom deg og en jobb.
Så venter du på å se om du får jobben eller ikke. En ventetid full av skam.
Varför ska du förnedra dig när du söker jobb? Sluta genast med det. Du ska vara tydlig med vilka krav du ställer när det gäller lön, utvecklingsmöjligheter, flextid, semester, friskvård, hemarbete och allt annat som hör det moderna arbetslivet till. Arbetsgivare uppskattar tydlighet och du tjänar inget på att nedvärdera dig själv. Om det inte passar så förtjänar inte arbetsgivaren att nyttja din kompetens.
Jeg er lege, og jeg kan ikke snakke for andre, men min vei til å bli lege var ikke at jeg søkte, men at folk søkte til meg.
Men for dere svensker, hvor ydmykende er det å søke jobb?
Hele prosessen er ydmykende, der du kryper som en hund for å få jobben.
Du må sende inn CV og personlig brev. CV forstår jeg, det står om du har de rette kvalifikasjonene. Men " personliga brevet"... Bare navnet antyder at du er en klovn.
"Dette er mitt personlige brev til deg, "Mr. jeg vet ikke hvem du er, jeg hater deg sikkert, men jeg trenger virkelig en jobb", håper du blir fornøyd."
Fy faen!
Så kommer intervjuet. Du dusjer, tar på deg fine klær, øver foran speilet på hvordan du skal snakke. Gå dit, og både han og du vet at du er i en avhengighetsposisjon. Der du gjør ALT for å få ham til å like deg, ler av de kjedelige vitsene hans osv. selv om du ikke vet noe om ham, han er ingenting for deg, han er bare en nobody som står mellom deg og en jobb.
Så venter du på å se om du får jobben eller ikke. En ventetid full av skam.
Jeg er lege, og jeg kan ikke snakke for andre, men min vei til å bli lege var ikke at jeg søkte, men at folk søkte til meg.
Men for dere svensker, hvor ydmykende er det å søke jobb?
Hele prosessen er ydmykende, der du kryper som en hund for å få jobben.
Du må sende inn CV og personlig brev. CV forstår jeg, det står om du har de rette kvalifikasjonene. Men " personliga brevet"... Bare navnet antyder at du er en klovn.
"Dette er mitt personlige brev til deg, "Mr. jeg vet ikke hvem du er, jeg hater deg sikkert, men jeg trenger virkelig en jobb", håper du blir fornøyd."
Fy faen!
Så kommer intervjuet. Du dusjer, tar på deg fine klær, øver foran speilet på hvordan du skal snakke. Gå dit, og både han og du vet at du er i en avhengighetsposisjon. Der du gjør ALT for å få ham til å like deg, ler av de kjedelige vitsene hans osv. selv om du ikke vet noe om ham, han er ingenting for deg, han er bare en nobody som står mellom deg og en jobb.
Så venter du på å se om du får jobben eller ikke. En ventetid full av skam.
Vad är det för jobb som du egentligen söker? Som "läkare" skulle du aldrig uppleva det som förnedrande att söka jobb eftersom det är stor läkarbrist. Och då skulle du inte uppleva en anställningsintervju på detta sätt. Du har skrivit att du har levt ett långt liv, då borde du ha mycket stor arbetslivserfarenhet och vara mycket eftertraktad inom sjukvården.
Och varför behöver du söka jobb? Du har skrivit att "jeg har brukt mye penger på å bli uavhengig, kjøpt land og hjem i andre land. Gjorde det veldig tidlig i livet mitt. Har land i Russland, Saudi-Arabia, Irak, Qatar, Kuwait, Oman, Kina, Egypt, USA, Chile. Blant annet. Her i Norge bor jeg på en gård og er 100% selvforsynt".
Du har skrivit ett långt förnedrande inlägg om oss svenskar, "Sverige og svenskene er Nordens blattere!".
Vad är det för jobb som du egentligen söker? Och om du beskriver dig som mångmiljonär, varför behöver du då jobba?
Personligt brev borde helt tas bort när man söker jobb. Enda man ska skicka är CV och sen om man är intressant och blir kallad till intervju så får man visa vem man är och berätta lite mer om sig själv. Alla kan ju skryta på ett papper "jag är bäst höhöhö anställ mig jag brinner för detta arbete"....
Flashback finansieras genom donationer från våra medlemmar och besökare. Det är med hjälp av dig vi kan fortsätta erbjuda en fri samhällsdebatt. Tack för ditt stöd!