Citat:
Nei. Det står ingen steder at Stig Millehaugen er diagnostisert med antisosial personlighetsforstyrrelse.
Fordi. Det er ikke sant.
Vel. Det er ikke sant.
Nei.
Dagbladet skriver
I Stig Millehaugens tilfelle handler det nok om at han tidligere har blitt feildiagnostisert med en varig personlighetsforstyrrelse.
Nettavisen siterer fra dommen.
Sårbarheten for å utvikle dyssosiale personlighetstrekk, som retten kaller det, er mest sannsynlig et resultat av de strenge torturlignende soningsforholdene Millehaugen har levd under i tiårsvis.
Denne sårbarheten har betydning for rehabiliteringspotensialet. På den måte at gode soningsforhold vil styrke Millehaugens muligheter for å kunne få leve et normalt liv resten av livet.
Fordi. Det er ikke sant.
Vel. Det er ikke sant.
Nei.
Dagbladet skriver
Han har tidligere fått diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse, som typisk kjennetegnes av manglende impulskontroll, aggresjonsproblemer og mangel på sympati. Furuholmen kom i retten med en ny vurdering gjort tidligere i år. Den slår fast at Millehaugen nå har endret seg.En personlighetsforstyrrelse er en varig skade som oppstår i barndommen. En personlighetsforstyrrelse forsvinner ikke sånn plutselig.
- Samtlige sakkyndige har slått fast at de ikke leser det samme bildet. De ser det ikke lenger, sa advokaten.
I Stig Millehaugens tilfelle handler det nok om at han tidligere har blitt feildiagnostisert med en varig personlighetsforstyrrelse.
Nettavisen siterer fra dommen.
Holdt opp mot historikken, de tidligere alvorlige straffbare forholdene Millehaugen er dømt for, og den sårbarheten han har for å utvikle dyssosiale personlighetstrekk, finner likevel flertallet at det – vurdert ut fra forholdene i dag – er nærliggende fare for at han på ny begår alvorlige lovbrudd dersom han prøveløslates»,Denne sårbarheten betyr at isolasjon og strenge soningsforhold vil kunne påvirke Millehaugen sterkere, enn mennesker som ikke har denne sårbarheten.
Sårbarheten for å utvikle dyssosiale personlighetstrekk, som retten kaller det, er mest sannsynlig et resultat av de strenge torturlignende soningsforholdene Millehaugen har levd under i tiårsvis.
Denne sårbarheten har betydning for rehabiliteringspotensialet. På den måte at gode soningsforhold vil styrke Millehaugens muligheter for å kunne få leve et normalt liv resten av livet.
Ja det var det jeg fant. Jeg blåste støv av noen gamle pensumbøker - eller «gamle», de er fra 2020, og her står det blant annet «når det gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse, er klinikere flest nokså pessimistiske til om dette er en lidelse som er mulig å behandle, og det er bekymring for at personer gjennom terapi bare tilegner seg bedre manipuleringsstrategier», mens på o’ store internett sto det eksempelvis både at lidelsen var kronisk, og at den kunne avta i voksen alder. Men her mangler jeg både informasjon og fagkunnskap uansett. Det er nok helt irrelevant i denne tråden likevel, men tusen takk for svar. Jeg får dykke litt inn i det for meg selv
