Det er virkelig forstemmende, og skremmende, å lese om denne saken i ettertid.
Tre dager etter at Birgitte ble drept, fikk politiet det første navngitte tipset om den nå siktede mannen. Fra et vitne som nesten ble drept av han selv. Noen år tidligere. I 1990.
Mannen i 50-årene er også tidligere dømt for å ha angrepet en psykolog i 1990.
– Da Birgitte Tengs ble drept, begynte jeg å tenke på at det kunne være en sammenheng. Jeg tok kontakt med politiet og tipset dem, men så hørte jeg aldri noe mer, fortalte hun til TV 2.
Først i 2017 ble psykologen avhørt av politiet om saken. Da hadde det gått 22 år.
Etterforskningen kom ut på verst mulige måte. Det er nesten ikke til å tro at det er sant.
Da to lensmannsbetjenter i ferd med å gå av vakt nærmere 4-tiden på natten, stoppet de ved en blodpøl i veien, gikk ut av bilen, lyste mot noen bevegelser i et kratt bortenfor en åpen grind, men så hadde lommelykten for dårlig batteri, så de lukket grinden, kjørte til politikammeret og skrev rapport om sannsynlig tyvslakting av sau, på Gamle Sundveg, den natten Birgitte ble drept.
For liksom å toppe dette vanviddet, så var en annen politimann ute og latmannsluftet hunden sin noen timer senere, han kjørte bil langs Gamle Sundveg mens schäferhunden hans løp ved siden av, og hunden stakk av inn i krattet der Birgitte senere ble funnet, og han måtte stoppe bilen og kalle til seg hunden.
To lensmannsbetjenter ved åstedet, mens GM muligens fremdeles var der, det var rørelse i krattet. En politimann slapp løs hunden sin, og hunden må ha forstyrret åstedet, før Birgitte var blitt oppdaget.
Disse detaljene ble ikke kjent før i 2015. 20 år etter at Birgitte ble drept. Jeg har ikke lest om disse detaljene andre steder enn i VGs oversikt over uløste drapssaker i Norge.
Men, hvor mye hensyn skal man ta til de involverte politimennene. Burde man ikke ha ordnet opp i disse uheldige omstendighetene med en gang, og så fått konsentrert seg om etterforskningen på en sunn og normal måte? Jeg fatter det ikke.
Ja jeg skjønner at det må ha vært en stor belastning for de involverte. Men det burde ikke ha fått ødelagt etterforskningen.
Etterforskningen fikk altså en verst tenkelig start. Allerede før Birgitte ble funnet drept i krattet. Noen timer senere, av en bonde, som oppdaget at grinden sto åpen.
Hvor mange må man drepe for å oppfylle kriteriene for seriemorder.
Jeg ser at flere medier har spurt politiet direkte om siktede etterforskes, eller knyttes til, drapet på Trude Espås i Geiranger i august 1996. Og får tvert nei til svar.
Så det er ikke bare meg, men veldig mange andre også, som tenker på Trude akkurat nå. Om det kan komme "en utvikling" i denne uløste drapssaken også. I kjølvannet.
Så er det skandalen rundt fetteren som ble urettmessig dømt. Og som er blitt forfulgt og plaget, av diffuse mørke krefter, innen politi, påtalemyndighet og rettsvesen. Frem til i dag. Det pågår ennå.
Fetteren ble idømt økonomisk oppreisning til Birgittes foreldre. Denne dommen er fortsatt rettskraftig. Fordi noen mener at han har drept Birgitte allikevel om han ble frikjent for drapet i Lagmannsretten. Frikjent og dømt. Samtidig. Det er noen som skal ha rett. Uansett.
Men enda verre er drapet på Tina Jørgensen. Som siktede er nå mistenkt for å ha begått.
Om det kunne ha vært unngått. Om politiet hadde gjort jobben sin i Birgitte Tengs etterforskningen. Jeg ser for meg så alvorlig følgeskader at jeg har ikke ord for det.
Jeg ser at flere medier i dag har nevnt tidligere etterforskningsleder i Kripos, Ståle Finsal, som var ansvarlig for etterforskningen. Han vil ikke kommentere utviklingen i saken.
Her er han i et intervju med NRK Rogaland, 13. oktober 2018.
Grove meldinger har tikket inn på telefonen til Ståle Finsal i hele høst. Den tidligere Kripos-etterforskeren har blitt en skyteskive etter at Birgitte Tengs-serien på TV2 viste svært omdiskuterte politimetoder.
Maktarroganse. Jeg kommer ikke på noe bedre uttrykk.
Mannen som ledet Birgitte Tengs-etterforskningen tar nå et oppgjør med true crime-bølgen hvor han mener enkeltpersoner blir mistenkeliggjort på tynt grunnlag.
Ståle Finsal sier til NRK at han kan forstå de sterke reaksjonene han har fått.
– Ja, ut fra dokumentaren så forstår jeg det. Men jeg ser annerledes på det, Det er ikke hensiktsmessig, slik jeg ser det, å diskutere politimetoder for 20–30 år siden. Verden går videre også for politiet. Det blir for meg som å diskutere hvorfor Teslaen ikke fantes for 20–25 år siden.
Går det an å tråkke grundigere i salaten enn det Finsal gjør her? Det er mannen som ble siktet i går han omtaler her.
Men Finsal liker dårlig at enkeltpersoner trekkes fram og lanseres som potensielle gjerningsmenn, som for eksempel den såkalte overfallsmannen i Birgitte-saken.
Dette var en aktiv sedelighetsforbryter på Karmøy som ikke hadde alibi for drapsnatten, og som dessuten befant seg i Stavanger sentrum den natten Tina Jørgensen ble drept i september 2000.
– Jeg synes det er ganske tendensiøst, for hvis man skal trekke fram mennesker som ikke har et alibi, eller som har oppført seg rart, så havner vi på veldig mange gjerningsmenn. Det blir fort slik at personer blir skyldige i et lokalmiljø på totalt sviktende grunnlag og det er skremmende, mener Finsal.
Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr, mannen bak både bok og TV-dokumentar, svarer.
Han mener Finsal og resten av politiet har seg selv å takke for at enkeltkandidater har blitt så sterkt trukket fram i drapssaken.
– Birgitte-saken var preget av en svært mangelfull etterforskning av helt åpenbare kandidater, noe vi har dokumentert i serien. Hadde politiet etterforsket disse personene skikkelig så hadde de kanskje vært sjekket ut tidlig i saken. Da hadde de heller ikke vært med i vår tv-dokumentarserie, sier Jahr.
Jeg synes det er helt uforståelig hvordan politiet handlet.
– Begge kandidatene vi omtaler i serien måtte åpenbart ha vært interessante for drapsetterforskerne ut fra hvordan de oppførte seg i tiden rundt drapet og ut fra hva de hadde på rullebladet. I stedet for arresterte politiet altså fetteren, noe som er helt uforståelig. Jeg tror denne kontrasten har virket veldig sterkt på tv-seerne.
Resten av intervjuet med Ståle Finsal er pinlig. Det var pinlig å lese i oktober 2018. Mer pinlig i dag.
– Har du i dag noen tro på at saken kan bli oppklart?
– Jeg tror det ikke, men jeg har et håp.
– Hvorfor tror du ikke?
– Fordi det har skjedd så mye med det beslaglagte materialet i saken at jeg har vondt for å forstå at man kan finne spor. Og hvis man finner DNA eller andre spor, så er det et spørsmål hva man kan bruke det til.
– Hva hvis man likevel klarer å identifisere en gjerningsperson ut fra materialet og vedkommende tilstår, hvordan vil saken stille seg da?
– Hvis man klarer å identifisere en persons DNA ut fra det materialet som er sendt utenlands, så må Cold Case og påtalemyndigheten ta standpunkt til det. Vi fant opplysninger som gjorde at vi mente det var grunnlag for å reise tiltale mot fetteren som seinere ble frifunnet. Hvis det skulle vise seg at det er en annen person som har gjort dette, og nå sier jeg ikke at han har gjort dette for han er frifunnet. Men hvis det kan føres bevis mot en annen person, så vil hele denne prosessen stille seg helt annerledes for meg og være vond å leve med.
Inge Morild obduserte Birgitte Tengs og Tina Jørgensen. – Begge hadde samme type skader, sier han til VG.
Det kan nok være en seriemorder.
Wikipedia:
"Seriemordere myrder som regel personer han eller hun ikke kjenner. Mordene begås for å oppnå en viss følelse, og mange seriemord er seksuelt orienterte. Tiden som går mellom hvert mord kan variere mellom timer, dager, uker, måneder eller år. Seriemordere velger ofte ut «samme type» ofre og/eller myrder dem på mer eller mindre samme måte. Derfor er det ofte lett å koble mord til en seriemorder"
År 1995: Birgitte Tengs, Koppervik - Rogaland
År 2000: Tina Jørgensen, Jæren - Rogaland
En spekulasjon blir da om denne personen kan ha noe med disse uoppklarte forsvinnings-sakene å gjøre:
År 1996: Trude Espås, Geiranger - Møre og Romsdal
År 2004: Trine Frantzen, Os/Bergen, Vestland
Som sagt kun spekulasjoner, men ofrene er unge kvinner forsvunnet i Vest-Norge i 1996 og 2004,
Wikipedia:
"Seriemordere myrder som regel personer han eller hun ikke kjenner. Mordene begås for å oppnå en viss følelse, og mange seriemord er seksuelt orienterte. Tiden som går mellom hvert mord kan variere mellom timer, dager, uker, måneder eller år. Seriemordere velger ofte ut «samme type» ofre og/eller myrder dem på mer eller mindre samme måte. Derfor er det ofte lett å koble mord til en seriemorder"
År 1995: Birgitte Tengs, Koppervik - Rogaland
År 2000: Tina Jørgensen, Jæren - Rogaland
En spekulasjon blir da om denne personen kan ha noe med disse uoppklarte forsvinnings-sakene å gjøre:
År 1996: Trude Espås, Geiranger - Møre og Romsdal
År 2004: Trine Frantzen, Os/Bergen, Vestland
Som sagt kun spekulasjoner, men ofrene er unge kvinner forsvunnet i Vest-Norge i 1996 og 2004,
Så i artikkel fra nrk tidligere i dag at siste dom de listet opp var i 2005. Så han har beviselig begått brudd i perioden 90 fram til 2004. Er ikke noen kjente draps/forsvinningssaker av unge jenter på vestlandet siden 2004, er det? Mulig han har fått skikk på seg selv etter 2005, og ingen kjente forsvinninger siden da?
Husker iallefall at politiet var ganske overbevist om at drapsmannen i trude-saken nok var en som allerede hadde begått drap, mtp hvor hun var drept og hvordan han hadde klart å skjule henne etterpå.
Det er virkelig forstemmende, og skremmende, å lese om denne saken i ettertid.
Tre dager etter at Birgitte ble drept, fikk politiet det første navngitte tipset om den nå siktede mannen. Fra et vitne som nesten ble drept av han selv. Noen år tidligere. I 1990.
[spoiler]
Mannen i 50-årene er også tidligere dømt for å ha angrepet en psykolog i 1990.
– Da Birgitte Tengs ble drept, begynte jeg å tenke på at det kunne være en sammenheng. Jeg tok kontakt med politiet og tipset dem, men så hørte jeg aldri noe mer, fortalte hun til TV 2.
Først i 2017 ble psykologen avhørt av politiet om saken. Da hadde det gått 22 år.
Kilde:
Etterforskningen kom ut på verst mulige måte. Det er nesten ikke til å tro at det er sant.
Da to lensmannsbetjenter i ferd med å gå av vakt nærmere 4-tiden på natten, stoppet de ved en blodpøl i veien, gikk ut av bilen, lyste mot noen bevegelser i et kratt bortenfor en åpen grind, men så hadde lommelykten for dårlig batteri, så de lukket grinden, kjørte til politikammeret og skrev rapport om sannsynlig tyvslakting av sau, på Gamle Sundveg, den natten Birgitte ble drept.
For liksom å toppe dette vanviddet, så var en annen politimann ute og latmannsluftet hunden sin noen timer senere, han kjørte bil langs Gamle Sundveg mens schäferhunden hans løp ved siden av, og hunden stakk av inn i krattet der Birgitte senere ble funnet, og han måtte stoppe bilen og kalle til seg hunden.
To lensmannsbetjenter ved åstedet, mens GM muligens fremdeles var der, det var rørelse i krattet. En politimann slapp løs hunden sin, og hunden må ha forstyrret åstedet, før Birgitte var blitt oppdaget.
Disse detaljene ble ikke kjent før i 2015. 20 år etter at Birgitte ble drept. Jeg har ikke lest om disse detaljene andre steder enn i VGs oversikt over uløste drapssaker i Norge.
Men, hvor mye hensyn skal man ta til de involverte politimennene. Burde man ikke ha ordnet opp i disse uheldige omstendighetene med en gang, og så fått konsentrert seg om etterforskningen på en sunn og normal måte? Jeg fatter det ikke.
Ja jeg skjønner at det må ha vært en stor belastning for de involverte. Men det burde ikke ha fått ødelagt etterforskningen.
Etterforskningen fikk altså en verst tenkelig start. Allerede før Birgitte ble funnet drept i krattet. Noen timer senere, av en bonde, som oppdaget at grinden sto åpen.
Hvor mange må man drepe for å oppfylle kriteriene for seriemorder.
Jeg ser at flere medier har spurt politiet direkte om siktede etterforskes, eller knyttes til, drapet på Trude Espås i Geiranger i august 1996. Og får tvert nei til svar.
Så det er ikke bare meg, men veldig mange andre også, som tenker på Trude akkurat nå. Om det kan komme "en utvikling" i denne uløste drapssaken også. I kjølvannet.
Så er det skandalen rundt fetteren som ble urettmessig dømt. Og som er blitt forfulgt og plaget, av diffuse mørke krefter, innen politi, påtalemyndighet og rettsvesen. Frem til i dag. Det pågår ennå.
Fetteren ble idømt økonomisk oppreisning til Birgittes foreldre. Denne dommen er fortsatt rettskraftig. Fordi noen mener at han har drept Birgitte allikevel om han ble frikjent for drapet i Lagmannsretten. Frikjent og dømt. Samtidig. Det er noen som skal ha rett. Uansett.
Men enda verre er drapet på Tina Jørgensen. Som siktede er nå mistenkt for å ha begått.
Om det kunne ha vært unngått. Om politiet hadde gjort jobben sin i Birgitte Tengs etterforskningen. Jeg ser for meg så alvorlig følgeskader at jeg har ikke ord for det.
Kanskje han satt inne på tidspunktet Espås ble drept?
[quote]Mannen er dømt for flere kriminelle forhold og har ifølge en tidligere dom et «langt og spesielt strafferegister»./QUOTE]
Litt tvilsomt dette DNA-greiene. Fyren de har bedt analysere disse DNA-testene viser bare til isdalen og tengs som internasjonale krimsaker han har jobbet med DNA-testing av. Om han var så flink, hvorfor blir han ikke rent ned av andre krimsaker?
Disse testene krever også en særskilt kompetanse for tolkning av resultater.
Flashback finansieras genom donationer från våra medlemmar och besökare. Det är med hjälp av dig vi kan fortsätta erbjuda en fri samhällsdebatt. Tack för ditt stöd!
