Norge - Anne-Elisabeth Falkevik Hagen kidnappet, krav om 9 mill euro (2018-10-31)

Der begynte av en eller annen grunn dette «rettferdighetsprinsippet» hos den som skulle ha stått bak kidnappingen som lå i det å ringe politiet, presentert i trusselbrevet, å ringe brutalt i ørene. Humrer.

Hva blir det neste. Junior sittende på papp i Oslo sentrum, skranglende kopp med kronestykker og en far (milliardær) som lirer av seg noen floskler om livets harde lærdom.

Det kan være et stikk til TH. For å terge han for noe. At han ikke får mer økonomisk hjelp og annen hjelp fra faren.
Husker at mellomste dattera for litt siden hadde postet en innsamling for ny hest på Spleis.
Kort tid etter var den fjernet. Bare en femtilapp kom inn. Ga TH penger til ny hest mon tro? For å få fjernet den tiggerunden?
Og så er TEH sint for dette.
Tror det foregår mye bak sceneteppet, eller kulissene som det heter.

Jeg trodde ikke de var på talefot utenom en veldig sjelden gang. Kanskje var litt "trådsannhet" i hodet mitt det der.

Jeg skjønner for øvrig godt at yngstemann ikke gidder være forvalter for fattern lenger.

I lys av det du skriver her, er det mulig at etterforskningen hadde blitt
enda vanskeligere for politiet dersom TH satt i varetekt? Jeg forstår det
slik at de hadde klar en avhørsplan, men så vrien som TH var allerede
før han offisielt ble mistenkt, så kan det tenkes de hadde slitt med
å få fortsatt medhold i fengsling dersom avhørene ikke ga de resultatene
de kanskje håpte på.

Det hadde jo antagelig også blitt et langt større mediesirkus, med påfølgende
ekstrabelastning for familie og pårørende. Kan kanskje tenkes at lagretten
også tar hensyn til slikt når de fatter sine avgjørelser?

Ja dette er hensyn retten også vurderer, men ikke som kan ha noen avgjørende kraft. I prinsippet er det fire andre hensyn retten vurderer ved varetektsfengsling:

1. Hensyn til den allmenne rettsoppfatning
2. Bevisforspillelsesfare
3. Gjentagelsesfare
4. Unndragelsesfare

I rettspleien skal normalt ikke hensynet offer og etterlatte ha noen innvirkning på f.eks. straffeutmåling. Dette avgjøres kun av loven og rettspraksis. I de aller fleste fleste drapssaker bruker som regel politiet hensynet til den allmenne rettsoppfatning først. Det er svært sjelden politiet trenger å argumentere for gjentagelse eller unndragelse. Det som brukes mest ved fengsling er bevis og allmenne rettsfølelse.

I TH sin sak så gikk så hadde det allerede gått så lang tid siden AEH var borte at punkt 3 og 4 ikke var gjeldende. Punkt 1 kunne man heller ikke bruke, siden TH er en høyt ansett borger som bidrar masse til samfunnet rundt seg. Da sitter de igjen med bevisforspillelse, og sikring av eksisterende bevis. På tidspunktet TH ble arrestert så hadde han jo til dels samarbeidet med politiet, da blir det ikke veldig vanskelig for forsvarer SH å argumentere for at fengsling blir en overreaksjon i forhold til uskyldspresumsjonenet og sannsynligheten for at man faktisk ikke kan utelukke en at en reell bortføring er gjort av noen andre. I forhold til de bevisene politiet la frem ved fengsling har lagmannsretten vurdert det slik at det faktisk er like sannsynlig at det finnes en annen gjerningsmann enn at TH har står bak dette.

Kort oppsummert så ville politiet hatt en mye vanskeligere hverdag å forholde seg til (dvs. press på seg) hvis TH satt i varetekt.

Dette ser jo plausibelt ut. Samtidig sies det at drapssiktede nær sagt uten forbehold alltid havner i
varetekt. Så igjen et intervju med forfatterne av boka, der de påpeker det uvanlige i løslatelsen.
De sier at det i praksis nær sagt aldri stilles spørsmål fra dommerne om bevisgrunnlag dersom det
gjelder drapssiktelser. Men de nevner da heller ikke i den sammenheng det at TH ikke er en vanlig
"mannen i gata".

Når det er sagt, så er jeg nysgjerrig på om politiet har anledning til å bruke
nærstående familiemedlemmer som UC-agenter i en etterforskning.
La oss si rent hypotetisk at en av barna tilbyr seg å gå under cover.

Det skjer i snitt 27 drap i Norge per år. Det skjer fra tid til annen at folk som er drapssiktet slipper ut av varetekt. Et kjapt googlesøk på "drapssiktet løslatt" så får man jo opp en del. Men ja, det aller vanligste er at man blir sittende i varetekt frem til man har fått en rettskraftig dom.

Når det kommer til UC-bruk, så er det ingenting i lovverket som umuliggjør dette, men hvor sansynlig det er blir en helt annen annen sak. De fleste familiemedlemmer velger av å benytte seg av vernet de har om å forklare seg mot nære familiemedlemmer etter Straffeprosessloven § 122. Det er vel kun i rusmiljøer at noen velger å forklare seg/tyste på sin egen familie. Har aldri hørt om, ei heller i spionssaker, at noen familiemedlemmer i Norge har gått undercover for politiet.

Nei, så lenge ingen i aller nærmeste familie har hintet om at de tror TH er skyldig, så
tviler jeg på noe slikt ville være aktuelt. Som tidligere nevnt tror jeg heller ikke det ville
gi resultater bedre enn dem som eventuelt kan oppnås gjennom KK.

På den annen side har jo TH ansatte som muligens kunne verves. De har vel ikke samme vern heller.

Viktig spørsmål de som etterforsker saken sikkert har stilt seg.

Det kan se ut til at den som var i besittelse av hennes telefon på det tidspunktet anropene fant sted ikke så nødvendigheten av å overvåke hennes telefon lengre etter disse to anropene.

Det blir naturlig å tenke at disse anropene var ledd i planlagte handlinger mellom den som på dette tidspunktet befant seg i boligen og TH. Raske skritt mot dette bordet hvor den legges understøtter dette og kan også tilsi at tiden plutselig ble et viktig element for denne vattnissen. Handlingen fremstår preget av hastverk.
Var vedkommende i behov av å få noe gjort i boligen som var en umulighet på et tidligere tidspunkt kanskje (trappevask og gulvvask) eller i behov av å farte videre til neste del av dette oppdraget kanskje? Eller kanskje begge deler.

Å gjøre forsøk på å få slikt fjernet ville kunne ført til en oppstått mistanke hos offeret om at noe var i gjerde. Dessuten er det ikke et ukjent fenomen at enkelte drapspersoner tror at slike ting funnet i etterkant vil peke vekk fra og ikke mot. De lar derfor ting ligge å slenge som ledd i en manipulering.

At SV4 ble valgt som åsted skyldes nok kombinasjonen av at man kunne ha full kontroll på offeret, mye kontroll over omgivelser/personer og at eventuelle dna funn i etterkant av både offer og gjerningspersoner ville bli enkle å forklare. Og ikke minst, kort vei hjem.

Dna sentralt på åstedet som kan tolkes og knyttes til selve handlingen blir det alltid vrient med selvfølgelig.
Tenker da på THs dna i knehasene på buksene hennes, under sandalens borrelås og litt her og der på dører og karmer i tilknytning til toalettrom/gang. Ved å konstruere et bilde av hva som faktisk har foregått på åstedet gjennom ulike spor/funn, vil man selvfølgelig langt på vei også kunne danne seg seg et bilde av hvorvidt dette avsatte dnaet er knyttet til selve handlingen eller ikke.

Funn av dna i knehasene offerets bukse, som liket av avsetter slepespor med biologisk materiale når dette blir trukket mot utgangsdør i boligen er å regne som bevis for at vedkommende som avsatte sitt dna der var den som sørget for at hun var både død og bukseløs slik jeg ser det.

Ja, nei, ikke godt å si, men det virker ihvertfall som at det er en viss splittelse innad i familien, i THs vennekrets og forretnings-nettverk.