Citat:
Ursprungligen postat av
Braskamin58
Om ektepakten 1987.
Ektepakten: Anne-Elisabeth Hagen kunne hatt krav på Tom Hagens millioner
Fra VG 29 april 2020
Den förste ektepakten
I augusti 1987 leverte Tom og Anne-Elisabeth Hagen inn sin förste ektepakt til lösöreregisteret. De hadde da vaert gift i 18 år, fått tre barn og Tom Hagen hadde allerede begynt å få ökonomiske muskler. Ekteparet krysset da av på at de skulle ha delvis saereie, det vil si en avtale om hva den enkelte ektefelle skal eie selv.
Sentralt i ektepakten er at boligen med garasje og alle eiendelene ble fört over til Anne-Elisabeths såkalte rådighetsdel i felleseiet. Det innebaerer at hun skulle råde over huset og få halvparten ved en eventuell skilsmisse.
VG får opplyst at Tom Hagen på denne tiden var ute etter en lösning som kunne beskytte familien og eiendommen hans, dersom kreditorene skulle bli for naergående. Han var på denne tiden i gang med flere investeringer, blant annet på Kvitfjell.
Saereie
Ved å före huset over på kona, ville ikke kreditorene kunne ta* det, om Tom Hagen skulle få store ökonomiske problemer. Han har gitt uttrykk for at dette var noe som opptok ham på denne tiden, får VG opplyst.
Anne-Elisabeth Hagen ble 67 år i 2017, halvannet år för hun forsvant.
Ektepakten ble signert den 7 august 1987.
Men så fire dager för julaften 1993 endrer de ektepakten gjennom et tillegg.
Hadde de lest igjennom de nye reglene om skjevdeling som ble innfört i Lov om ekteskap (ekteskapsloven)
01.01.1993?
Gode tanker det her.
Et sammensurium av tull og tøys du presenterer her.
Den første ektepakten ble dagbokført 12. august 1987. Her tok TH særeie på tre heleide AS, et 34% eid AS, et personlig gjeldsbrev mot et firma i Oslo, og ikke-tallfestede eierandeler og ansvarsforpliktelser i to kommanditt-selskaper, begge i Oslo.
Det er realverdiene i disse selskapene, som
på begynnelsen av -90-tallet hadde generert inntekter slik at Tom Hagen da
hadde nærmere 60 millioner på bok og nesten ingen gjeld.
AE hadde altså rett på halvparten av realverdiene i disse firmaene i august -87. Realverdien av disse selskapene gikk inn i fellesboet etter 18 års ekteskap, helt til TH tok særeie på selskapene uten at AE ble gitt noe vederlag for verdiene, som ble overført fra fellesboet til hans særeie. Verdien av selskapene i 87 må løst anslått være opptil flere ti-talls millioner, ut fra overskuddet som ble generert i løpet av få år frem til
på begynnelsen av 90-tallet.
Det var 15. sept 1988 at OL -94 ble tildelt Lillehammer. Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité ble opprettet i dagene etter tildelingen. Påstår du at TH var synsk, og investerte i eiendommer på Kvitfjell mer enn ett år før plasseringen av OL ble kjent?
TH hadde absolutt null gjeldsproblemer og ingen pågående kreditorer i 1987.
Du må ikke sause sammen ting så forferdelig.
TH hadde heller ingen gjeldsproblemer i 1993. TH opplevde en likviditetskrise etter OL i 1994. TH hadde alle verdiene sine bundet i eiendommer og tomter, og måtte selge ett tomteområde litt for billig etter hans smak.
En likviditetskrise som dette er mer et tegn på dårlig planlegging og dårlig ledelse, heller enn gjeldsproblemer. En slik krise lar seg lett løse ved å selge noen eiendommer.
Innlegget ditt er mer egnet til å forvirre og tåkelegge, heller en å beskrive enkelt hvordan situasjonen var da ektepakten av 1987 ble signert.
