Citat:
Ursprungligen postat av
kornblomst
En lettvint påstand. Om du går ut fra at AE fikk sin rettmessige halvpart av fellesboet, opptjent gjennom 18 år, i ektepakten av 1987.
Det kan umulig være riktig.
Det går det an å si, uten å kjenne de nøyaktige tallene.
Det holder å vise til cash-beholdningen herr Hagen hadde opparbeidet seg på begynnelsen av 1990-tallet.
Den eneste logiske forklaringen er at TH svindlet AE da ektepakten ble skrevet. Antakelig med god støtte og hjelp fra sin gode advokatvenn BB.
Mange har misforstått hva ektepakten innebærer. En ektepakt er en avtale som trer i kraft ved skilsmisse eller hvis en av partene dør. Tilføyelsene gjelder altså ikke mens ekteparet er gift.
Etter ektepakten i -93 inngikk huset i THs særeie, og for at dette kunne skje, mottok AEH et vederlag, omtrent tilsvarende halvparten av husets verdi. Eiendommene hun hadde arvet, inngikk i hennes særeie.
I avtalen forpliktet TH seg til å forsørge både barna og AEH, etter en eventuell skilsmisse.
Huset på Gjøvik og hytta på Biri, som AEH arvet av sine foreldre, ble AEHs særeie, pluss hyttetomten ved siden av hytta.
Både bilen, en Citroën BX og pengegaven på 200 000 kroner (tilsvarende 450 000 kroner i 2019) ble mottatt i 1987.
I forbindelse med overdragelsen av huset i S4 til THs særeie i 1993, ble det gitt AEH et vederlag;
- TH måtte betale inn en ekstraordinær betaling på 450.000 kroner på boliglånet (huset på Gjøvik).
- TH måtte finansiere omfattende totalrenovering og utbedringer av huset, som kona arvet fra foreldrene.
- AEH beholdt boretten i S4.
I følge ektepakten -93, måtte TH ved en eventuell skilsmisse;
- dekke utgiftene til parets felles barn frem til de var fylt 18 år, mens AEH skulle dekke egne utgifter av sin egen lønnsinntekt.
- dekke AEHs egne utgifter i de periodene hun var hjemmeværende husmor.
- dekke utgiftene til en bil, tilsvarende en Citroën BX.