Citat:
Ursprungligen postat av
Skaanseth
Ja, da snakker vi om det samme. Offentliggjorte opplysninger. At TH sier i avhør at de aldri snakket om skilsmisse, finnes jo på lydopptak, akkurat slik som med NRK-intervjuet.
Notatbøkene sier noe helt annet. Hvorfor han ikke har kastet dem, kan det være flere grunner til.
Kanskje han ikke husker hva han har skrevet, eller at han trodde sin plan var så solid at politiet aldri kom til å sjekke bøkene.
Blir som med Veronica Orderud. Hun skreiv jo også i sine dagbøker at hun ønsket livet av det gamle paret.
Hvis du mener at det står i boken at TH er en troverdig kar, og at alle opplysninger han kommer med er etterprøvbare, så får du komme med screenshot av det, og legge inn på imgur. Hva du skriver her at står, er ikke noen garanti for at det faktisk står der.
Nå må du slutte med denne villedningen. Om man sier det ene, kan man vel også si det andre.
Hva slags mennesker er det du kjenner, som bare har en tanke i hodet.
Det er mange avgjørelser vi mennesker må ta, store og små, da må man "smatte litt på det", ville sikkert TH sagt. Det er jo derfor han har hatt disse notatbøkene. Han ønsket å ta gjennomtenkte avgjørelser. AEH og TH har blitt beskrevet som rutinemennesker. At man kanskje var litt mer impulsiv når man var yngre, kan så være, men man vingler ikke att og fram like mye når man blir mer voksen. Man blir ganske enkelt tryggere på seg selv.
Det er likevel slik at man ønsker å fortsette å gjøre det beste utifra en situasjon, og da må man vurdere mulighetene utifra kortene man er gitt. Disse kortene velger man ikke, og det er ikke fritt for protester underveis, om man sitter der med altfor dårlige kort på hånd. Det betyr ikke at man gir opp, og kaster kortene. Men fy flate så fornøyd man blir, om man klarer å lande katten på beina likevel. Det er nesten litt bedre, enn om livet var kjedelig og gikk på skinner. Da er det virkelig noe å være stolt av. Når man klarer å definere problemet, og finne en løsning.
Det å få ut sin aggresjon og tristhet på papir, er trygt og godt (så lenge man slipper å få sine innerste tanker på trykk i VG), poenget er jo å bli klarere i hodet, så man kan bli et bedre menneske på alle måter, og ta bedre avgjørelser.
Mange skriver ned tankene sine, for å få bedre oversikt på hva som er relevant, og det kan føre til forbedring. Spør oss selv hva vi ønsker, ikke minst. Det er ikke alltid så lett.
Noen tar vare på dagbøkene sine, på samme måte som andre tar vare på fotografier. Andre kvitter seg med det som blir nedskrevet etterhvert som det blir skrevet.
"Det en ikke ser foran seg, glemmer man fort."
I Ibsens Rosmersholm (1886) har Rebekka West en replikk der hun sier at «Nu er det ude af Øje. Og lad det så være ude af sind også.»
Det er etterpå, når man har skrevet alt, veiet for og imot, at man avgjør hvilket standpunkt man tar.
Derfor kan TH likevel si at ekteparet ikke hadde tatt et seriøst standpunkt, til skilsmisse. Om det er sannheten, når han likevel skrev som han gjorde i notatbøkene, at han var redd for eventuelle konsekvensene en skilsmisse ville gi, vet vi ikke.
Jeg synes jeg allerede hører deg si, "ordsalat".
Det er fordi du ikke forstår dette.
Kanskje du ikke er voksen nok? Kanskje har du selv aldri vært i et langvarig forhold? Ikke vet jeg?
Men fakta er at TH har aldri nektet for at det har vært konflikter i ekteskapet, og det må jo være det som er det aller viktigste. Han har kalt det et lidenskapelig ekteskap, og da må det jo ha vært konfliktfylt til tider. Det har blitt brukt ord som "et turbulent ekteskap".
Om AEH satt pris på ekteskapet, vet bare hun. Om hun truet med det ene og det andre, f.eks. skilsmisse, for å få igjennom sin vilje, det vet vi ikke. Men du må forstå at det likevel kan være at AEH ønsket seg skilsmisse, uten at TH visste om det, eller tok det på alvor. Han har sagt at det kan ha blitt nevnt, men ikke seriøst. Da er det vel sannsynlig at det kunne ha blitt sagt ifm krangel, men så roet de seg ned, og livet gikk videre. Hus, barn, jobb, hund, hage...og bil.
Når det gjelder sammenligningen din med Orderud-saken, finnes ingen likheter. I Orderud-saken ble menneskene VO skrev om drept, men i denne saken skrev TH om eks-svogeren, og sistnevnte lever fortsatt.
Jeg trenger ikke å gjøre annet enn å referere til boken. Mange har allerede lest den, og så engasjert du er i denne saken, så er det påfallende at du ikke ønsker å vite hva som står der.
Hva er det for en greie? Kan du forklare hvorfor?