Citat:
Ursprungligen postat av
Mattagg
Jeg har gått igjennom intervjuet med lyd uten å se og sakte. Når jeg lytter intenst til stemmen så hører jeg ikke at pusten endres, gisp, trekker inn luft mens han snakker om henne. Ikke gråtingen hans heller gir lyd. Der er litt lyd i slutten, han snakker mer om seg selv. Jeg hører ikke sorglyder. Og på veldig sakte fart så ser jeg et tics når han snakker om henne. En fordreid munnvik langt ut til siden. Ørlite sekund. Men ikke flere ganger. Han har heller et lite smil, vedvarende smil. Ikke seirende eller triumferende. Det ser ikke ut som han prater om sorg og savn. Og med skinn i øynene som jeg vil si er noe nysgjerrighet. Tror du meg blikk på en måte. Og han virker fremoverlent som han vil overtale meg.
Det jeg ser er at hans høyre munnvik går laangt ut til høyre, ansiktet blir en ubehagelig grimase. Et helt ukontrollert drag.
Googler på avhør, veldig interessant.
Og ingen tegn til økt puls eller varme, ser ingen bankende blodårer. Alt er skjult, bortsett fra munnviken et ørlite sekund. Dette er ikke avslappet. Er du en lei og sorgtung enkemann virker det unaturlig å holde så pokerfjes. Han har mer å vinne på å vise følelser for å overvinne oss. Det ser mer ut som å kontrollere ansiktet så det ikke avslører han.
Jeg tenker at det er mer likegyldighet. Bryr han ikke. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat. Det er likegyldighet.
Og jeg mener han kaller henne DET. To ganger øå slutten. Det første det'et virker malplassert, unaturlig. Det andre kan mer snus til å ha litt annen betydning.