Svara
- Ämnesverktyg
- Visa första olästa
- Hitta inlägg efter datum
Citat:
Jeg lurer på om det dreier seg om en "ulykke". At det ikke var meningen at hun skulle dø.
Sto det ikke noe om ett vitne som hadde hørt husbråk derfra kvelden før?
Citat:
Tror det mer er rykter, at det var husbråk altså, men med tanke på den siste tids opplysninger er jeg nå sikker på at 0914-samtalen ikke var til TH, og at den er et sikkert livsbevis.
Når, eller om, vi eventuelt får vite hvem som var mottager av denne samtalen og hva den dreide seg om så er jeg åpen for å vurdere den på nytt, men nå som jeg ikke lenger tror den var til TH så tror jeg den er solid.
Derfor har jeg lagt bort eventuelle muligheter for at det kan ha skjedd noe i løpet av kvelden og natten etter at Verisure-selgeren var der kvelden i forveien.
Citat:
Tror det mer er rykter, at det var husbråk altså, men med tanke på den siste tids opplysninger er jeg nå sikker på at 0914-samtalen ikke var til TH, og at den er et sikkert livsbevis.
Når, eller om, vi eventuelt får vite hvem som var mottager av denne samtalen og hva den dreide seg om så er jeg åpen for å vurdere den på nytt, men nå som jeg ikke lenger tror den var til TH så tror jeg den er solid.
Derfor har jeg lagt bort eventuelle muligheter for at det kan ha skjedd noe i løpet av kvelden og natten etter at Verisure-selgeren var der kvelden i forveien.
Når, eller om, vi eventuelt får vite hvem som var mottager av denne samtalen og hva den dreide seg om så er jeg åpen for å vurdere den på nytt, men nå som jeg ikke lenger tror den var til TH så tror jeg den er solid.
Derfor har jeg lagt bort eventuelle muligheter for at det kan ha skjedd noe i løpet av kvelden og natten etter at Verisure-selgeren var der kvelden i forveien.
Vet ikke lenger hva jeg skal tro. Men ja, enig i at dersom TH ikke var den som mottok 0914-samtalen faller et eventuelt tidligere tidspunkt bort. Med mindre det er en person som samarbeider med gm og lyver om samtalen.
Citat:
Vi vet jo ikke om AEH er drept i boligen, det er noe politiet ikke kan utelukke. Tror neppe boligen bar direkte preg av å være et drapsåsted, og husk at teknikere hadde tilgang til boligen samme kveld.
Sånn sett så kan det hypotetisk sett være en bortføring med hevnmotiv (ikke for penger), hvor offeret døde uventet i prosessen.
Politiet har heller aldri uttalt at de er sikre på at de står ovenfor en fingert kidnapping, men at dette er en hovedhypotese.
Vi må nok bare vente på mer info fra Brøske & co. Håpe at det er noe substans når de hinter mot at de er nærme en løsning. Får litt følelsen av at de bløffer seg nærmere et gjennombrudd enn de egentlig er, av måten de bruker avisene og hvordan saken trekker ut i tid.
Citat:
Jeg har også hørt helt konkrete ting som har skjedd flere tiår tilbake. Det passer ikke å beskrive hendelsene helt ut, synes jeg, men hovedoverskriften er "kontroll" . Det virker også som at tendensen er "er du ikke med meg, er du mot meg".
Dette er trekk som i forretningsverdenen kan komme frem på måter som blir fortolket positivt - at du er målrettet, sterk, utholdende og taktisk mht. handlinger og relasjoner. Innenfor hjemmets fire vegger er kontrollerende atferd fryktelig nedbrytende.
Så må vi tenke på at personligheten vår dannes på bakgrunn av både bilogi/arv og miljø/sosial påvirkning. Jeg tror personlig at det å miste moren sin som elleve-åring og bli etterlatt hos en far som ikke var snill, er et traume som setter seg. På den tiden snakket man ofte ikke om dødsfall heller. Mor døde brått. I tillegg har Tom to yngre søsken (tvillinger) som sikkert var svært preget av mors bortgang. Tror de var seks-sju år da moren døde. Men er ikke helt sikker. Yngre enn Tom i alle fall. Mye av ansvaret for de yngste falt særlig på to av jentene i familien, selv om de og bare var unge tenåringer, tretten, fjorten år. De er veldig mange søsken. Mener det er ti i flokken.
Jeg har tenkt på det selv - hvis jeg hadde ni søsken, en far som ikke var snill og som var mye borte på arbeid, og en omsorgsfull mor som plutselig en dag var borte, -- hvordan hadde min personlighet blitt påvirket av sjokket, sorgen og uttryggheten? Når du er en liten gutt på elleve år ... og med en far som kanskje ikke var et trygt forbilde.
Dette er trekk som i forretningsverdenen kan komme frem på måter som blir fortolket positivt - at du er målrettet, sterk, utholdende og taktisk mht. handlinger og relasjoner. Innenfor hjemmets fire vegger er kontrollerende atferd fryktelig nedbrytende.
Så må vi tenke på at personligheten vår dannes på bakgrunn av både bilogi/arv og miljø/sosial påvirkning. Jeg tror personlig at det å miste moren sin som elleve-åring og bli etterlatt hos en far som ikke var snill, er et traume som setter seg. På den tiden snakket man ofte ikke om dødsfall heller. Mor døde brått. I tillegg har Tom to yngre søsken (tvillinger) som sikkert var svært preget av mors bortgang. Tror de var seks-sju år da moren døde. Men er ikke helt sikker. Yngre enn Tom i alle fall. Mye av ansvaret for de yngste falt særlig på to av jentene i familien, selv om de og bare var unge tenåringer, tretten, fjorten år. De er veldig mange søsken. Mener det er ti i flokken.
Jeg har tenkt på det selv - hvis jeg hadde ni søsken, en far som ikke var snill og som var mye borte på arbeid, og en omsorgsfull mor som plutselig en dag var borte, -- hvordan hadde min personlighet blitt påvirket av sjokket, sorgen og uttryggheten? Når du er en liten gutt på elleve år ... og med en far som kanskje ikke var et trygt forbilde.
Finns ingen lag som säger hur man präglas eller handskas med detta men många skulle förstås präglas på sånt sätt att man vill försäkra sig om (falsk) trygghet som kompensation. Sen kan även detta te sig olika. Men att bygga en förmögenhet av sådant slag kan naturligtvis psykologiskt samverka med ett sådant trauma. Men sen kan vem som helst som byggt en sådan förmögenhet få dåligt omdöme och hybris. Eller ”inse” var svagheterna i den egna sitsen är lokaliserade men utan att (uppleva sig) kunna komma tillrätta med dem eller kunna åtgärda dem. Man skulle kunna fortsätta förstås, när ”mamman” återigen dör, men nu enligt en ny logik.
Oidip*s lämnar hemstaden och ger sig ut på vägarna för att inte spådomen ska slå in. Det är då den slår in....
Ville AE lämna familjekretsen? Skulle hon dö i någon utdragen sjukdom? (Det borde kanske krupit fram nu...) Eller ville hon köra ut TH? Eller vacklade hennes hälsa och omdöme?
Ett trauma kan ligga och lura och vänta på att uppfylla sig. När den traumatiserade tror att faran för länge sen är över. Men redan att kalkylera med ”lösningar” av sånt här slag är att ge sig hän åt dårskapen.
Citat:
Ett samarbete mellan två (eller flera) familjemedlemmar kring ngt som var en olycka eller en delvis annan typ av händelse kan vara svår att utesluta utan den insyn som polisen får antas ha. Däremot är jag osäker på om en sådan typ av charader hade tillåtits pågå så länge. Polisen hade då troligen velat konfrontera familjen med sina fynd innan man gick till världspressen, och familjen hade vid första antydningar om att gå publikt i stor skala troligen velat förhandla på ngt sätt med polisen; om saker pekade i den riktningen. Helt säker kan man kanske inte vara...
Om syftet är att skona övriga familjen från lidande så bör man ju inte addera till det i stället. Möjligen om man vill skydda en familjemedlem från ansvaret.
Eller?
Det måste finnas många underjordiska tunnlar i Lørenskog :-o Lite frimurare-känsla över detta nu - även kanske en lenk till Koss
Jag vet inte vem GM är i det här fallet - men jag är ganska säker på vem som sköt den svenska kungen, Karl den 12.
Soldaterna saknade både kläder och mat - så att de soldatar som inte svält ihjäl - frös ihjäl.
Kung Karl den 12 måste ha skjutits av sina egna...
Soldaterna var tvungen att gräva sig mellan husen - målet var att anlända osedda, för att komma nära nordmännens befästningar före attacken. Inne i husen hittade soldaterna mat som den norska civilbefolkningen hade lämnat kvar, då de hade flydd när kriget bröt ut.
Källa:
https://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Akershus_festning
"Så lenge ilden langs gatene vedvarte, så svenskene seg nødt til å grave seg frem fra hus til hus. Under arbeidet med å ta seg fram gjennom bebyggelsen fant de sårt tiltrengde forråd av mat som var etterlatt av sivilistene som hadde rømt byen."
" Bare ett eneste utfall ble gjort fra festningen. 11. april 1716 angrep kaptein Johan Christopher Koss i spissen for Det eikerske kompani et par hus som svenskene hadde gravd seg frem til for å komme tett innpå festningen. Angrepet ble stoppet da kapteinen og to mann ble skutt og drept. Da kapteinens sønn fenrik Christian Koss fikk høre at farens lik lå igjen utenfor festningsmuren, ville han hente det. Sammen med tre venner tok han seg ut. Alle vennene ble drept eller tatt til fange, men Christian kom seg hardt såret tilbake med farens lik på ryggen. For den rørende og modige gjerningen ble Christian Koss utnevnt til sekondløytnant."
Jag vet inte vem GM är i det här fallet - men jag är ganska säker på vem som sköt den svenska kungen, Karl den 12.
Soldaterna saknade både kläder och mat - så att de soldatar som inte svält ihjäl - frös ihjäl.
Kung Karl den 12 måste ha skjutits av sina egna...
Soldaterna var tvungen att gräva sig mellan husen - målet var att anlända osedda, för att komma nära nordmännens befästningar före attacken. Inne i husen hittade soldaterna mat som den norska civilbefolkningen hade lämnat kvar, då de hade flydd när kriget bröt ut.
Källa:
https://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Akershus_festning
"Så lenge ilden langs gatene vedvarte, så svenskene seg nødt til å grave seg frem fra hus til hus. Under arbeidet med å ta seg fram gjennom bebyggelsen fant de sårt tiltrengde forråd av mat som var etterlatt av sivilistene som hadde rømt byen."
" Bare ett eneste utfall ble gjort fra festningen. 11. april 1716 angrep kaptein Johan Christopher Koss i spissen for Det eikerske kompani et par hus som svenskene hadde gravd seg frem til for å komme tett innpå festningen. Angrepet ble stoppet da kapteinen og to mann ble skutt og drept. Da kapteinens sønn fenrik Christian Koss fikk høre at farens lik lå igjen utenfor festningsmuren, ville han hente det. Sammen med tre venner tok han seg ut. Alle vennene ble drept eller tatt til fange, men Christian kom seg hardt såret tilbake med farens lik på ryggen. For den rørende og modige gjerningen ble Christian Koss utnevnt til sekondløytnant."
Källa:
- Områdenavn i Lørenskog
- kulturminnevern plan-2
" Haneborg ligger strategisk til og ble nok etablert i folkevandringstiden som Raumarikets yttergrense mot Viken (Oslo) og Vingulmork (den gamle betegnelsen på Oslofjordområdet og Østfold). Det er ikke umulig at bronsealdergravrøysene i Haneborgåsen også har fungert som
forsvarsverker, kanskje seinest da Karl XII forsøkte å innta byen i 1716."
"Kjennfurua
(Karl XII furua eller også Svenskefurua):
Fra historien kan vi lese at svenskekongen Karl XII i mars 1716 rykket inn i Norge for å innta Kristiania. Men, Karolinerhæren ble oppholdt noen dager av skansene ved Bjøråsen, Gjelleråsen og Bakåsen ved Ellingsrud. Svenskene måtte trekke seg tilbake gjennom Enebakk og inntok Kristiania via fjordisen på Bunnefjorden. Etter ca. 1 måned returnerte hæren via Aker til Lørenskog, hvor tre
gårder ble brent og hvor bøndene ellers ble brannskattet. Den store nordiske krig 1709 til
1720 førte til store økonomiske tap for bøndene i Lørenskog.
Det sies at norske soldater hadde satt leir ved furua for å innta et måltid med kokt ertesuppe
da flere svenske soldater dukket opp. Måltidet ble raskt avbrudt, de norske soldatene rømte
stedet, men var sultne og helte ertesuppa i sine lommer og dro i skjul. Navnet har furua, som nå er fredet, i ettertid fått etter svenskekongen. Furua ligger ved Langvannet øst for rådhuset."
" Haneborg var den største gården i Lørenskog i middelalderen, den ble ryddet før vikingtid og
ble, som en av få, ikke lagt ned i ødetiden. Det er registrert en rekke husmannsplasser under
gården, hvor husmennene hovedsakelig var tilknyttet sagbruk.8 "
- Områdenavn i Lørenskog
- kulturminnevern plan-2
" Haneborg ligger strategisk til og ble nok etablert i folkevandringstiden som Raumarikets yttergrense mot Viken (Oslo) og Vingulmork (den gamle betegnelsen på Oslofjordområdet og Østfold). Det er ikke umulig at bronsealdergravrøysene i Haneborgåsen også har fungert som
forsvarsverker, kanskje seinest da Karl XII forsøkte å innta byen i 1716."
"Kjennfurua
(Karl XII furua eller også Svenskefurua):
Fra historien kan vi lese at svenskekongen Karl XII i mars 1716 rykket inn i Norge for å innta Kristiania. Men, Karolinerhæren ble oppholdt noen dager av skansene ved Bjøråsen, Gjelleråsen og Bakåsen ved Ellingsrud. Svenskene måtte trekke seg tilbake gjennom Enebakk og inntok Kristiania via fjordisen på Bunnefjorden. Etter ca. 1 måned returnerte hæren via Aker til Lørenskog, hvor tre
gårder ble brent og hvor bøndene ellers ble brannskattet. Den store nordiske krig 1709 til
1720 førte til store økonomiske tap for bøndene i Lørenskog.
Det sies at norske soldater hadde satt leir ved furua for å innta et måltid med kokt ertesuppe
da flere svenske soldater dukket opp. Måltidet ble raskt avbrudt, de norske soldatene rømte
stedet, men var sultne og helte ertesuppa i sine lommer og dro i skjul. Navnet har furua, som nå er fredet, i ettertid fått etter svenskekongen. Furua ligger ved Langvannet øst for rådhuset."
" Haneborg var den største gården i Lørenskog i middelalderen, den ble ryddet før vikingtid og
ble, som en av få, ikke lagt ned i ødetiden. Det er registrert en rekke husmannsplasser under
gården, hvor husmennene hovedsakelig var tilknyttet sagbruk.8 "
Källa: Områdenavn i Lørenskog
Transportveienes betydning for bosetting:
Lørenskog var et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene, og pga.
topografien var det nok like greit å ta denne veien enn over Gjelleråsen på vei til og fra
Oslofjorden og Akersbygdene.
Haneborg ligger strategisk til og ble nok etablert i folkevandringstiden som Raumarikets yttergrense mot Viken (Oslo) og Vingulmork (den gamle betegnelsen på Oslofjordområdet og Østfold). Det er ikke umulig at bronsealdergravrøysene i Haneborgåsen også har fungert som
forsvarsverker, kanskje seinest da Karl XII forsøkte å innta byen i 1716.
Vassdragene har fra menneskene begynte å benytte båter vært en av de viktigste
transportårene, også innenlands. Særlig må Langvannet/Fjellhamarelva ha betydd en ikke
uvesentlig rolle som transportåre til og fra Oslofjorden via Alna til Nitelva/Øyeren/Glomma.
Det hadde nok passert mange båter gjennom Lørenskog også før Håkon Håkonsson i 1226 passerte med 34 båter på vei til Romerike for å ta et oppgjør med ribbungene (baglerpartiets levninger). Ribbungene var i noen år herrer på Romerike, inntil det lyktes kong Håkon å
fordrive dem i 1227.
I de lavereliggende området mellom Haneborgåsen/Skjettenkollen i nord og Østmarka i sør ble det naturligvis at først tråkkene og seinere veiene kom til å bli liggende. Opprinnelig var nok veiene dyretråkk som folk tok i bruk på sine reiser. Det var tungt å transportere varer på land, og det sies at selv etter Middelalderen ikke var dyrere å sende ei tønne med båt fra Oslo til Portugal som å sende den samme tønna noen mil nordover i innlandet til Eidsvoll.
Biskop Jens Nilssøn skildrer flere av sine visitasreiser og turer fra Oslo til Romerike på slutten av 1500-tallet, og hvor strabasiøse disse kunne være. Oldtidsveien – Den Trondhjemske Kongevei som gikk fra Oslo til Nidaros gjennom Stovner nord for Lørenskog stasjon, har helt siden 500-tallet vært Tjodgata eller folkevandringsveien. Den er også kalt Allfarveien fra Oslofjorden og nordover. Den var en av flere slike hovedveier ut av Oslo, som også har hatt avgreininger gjennom Lørenskog til de østre deler av Romerike.
Først var Oldtidsveien en lokal vei som gikk fra Viken over Gjelleråsen til Romeriksbygdene. Etter hvert ble den en hovedvei mellom Oslo og Nidaros. Lørenskog har nok også i flere hundre år utgjort del av Pilegrimsleden mellom Europa og Nidaros.
Som tidligere nevnt skulle oppfinnelsen av vannsaga på 1500-tallet få stor betydning for
Lørenskog og distriktet. Transporten av plank foregikk stort sett med slede på frossen mark og islagte vann fra enten Sagdalen/Fjellhamar og Losby til Kristiania. Dette fordi det er transportørene var avhengig av relativt fast underlag på vei til byen med sine tunge lass.
På 1600-tallet ble den første postruta innenlands mellom Kristiania og København etablert gjennom Lørenskog. Postruta gikk via Smålenene mot sør. Kongeveien sør i kommunen (Gamleveien) ble anlagt for å kunne forsyne Basmo festning i Aremark på grensa til Høland mot eventuelle angrep fra svenskene.
I 1795 streiket plankekjørerne og ”Plankeadelen” innførte lockout. Det ble aksjonert bl.a. på Akersdelet ved Ellingsrud gård på grensa mellom Lørenskog og Aker. Etter streiken ble den svenske ingeniøren Samuel Bagge engasjert for å planlegge kanalsystem med kjerrat, kanaler og sluser fra Nitelva via Strømmen, Lørenskog, Alna og ned Ekebergåsen. Det ble ikke noe
av dette. Flere forslag ble forelagt, men den industrielle revolusjon i Europa førte etter hvert diskusjonen over på bygging av jernbane.
Transportveienes betydning for bosetting:
Lørenskog var et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene, og pga.
topografien var det nok like greit å ta denne veien enn over Gjelleråsen på vei til og fra
Oslofjorden og Akersbygdene.
Haneborg ligger strategisk til og ble nok etablert i folkevandringstiden som Raumarikets yttergrense mot Viken (Oslo) og Vingulmork (den gamle betegnelsen på Oslofjordområdet og Østfold). Det er ikke umulig at bronsealdergravrøysene i Haneborgåsen også har fungert som
forsvarsverker, kanskje seinest da Karl XII forsøkte å innta byen i 1716.
Vassdragene har fra menneskene begynte å benytte båter vært en av de viktigste
transportårene, også innenlands. Særlig må Langvannet/Fjellhamarelva ha betydd en ikke
uvesentlig rolle som transportåre til og fra Oslofjorden via Alna til Nitelva/Øyeren/Glomma.
Det hadde nok passert mange båter gjennom Lørenskog også før Håkon Håkonsson i 1226 passerte med 34 båter på vei til Romerike for å ta et oppgjør med ribbungene (baglerpartiets levninger). Ribbungene var i noen år herrer på Romerike, inntil det lyktes kong Håkon å
fordrive dem i 1227.
I de lavereliggende området mellom Haneborgåsen/Skjettenkollen i nord og Østmarka i sør ble det naturligvis at først tråkkene og seinere veiene kom til å bli liggende. Opprinnelig var nok veiene dyretråkk som folk tok i bruk på sine reiser. Det var tungt å transportere varer på land, og det sies at selv etter Middelalderen ikke var dyrere å sende ei tønne med båt fra Oslo til Portugal som å sende den samme tønna noen mil nordover i innlandet til Eidsvoll.
Biskop Jens Nilssøn skildrer flere av sine visitasreiser og turer fra Oslo til Romerike på slutten av 1500-tallet, og hvor strabasiøse disse kunne være. Oldtidsveien – Den Trondhjemske Kongevei som gikk fra Oslo til Nidaros gjennom Stovner nord for Lørenskog stasjon, har helt siden 500-tallet vært Tjodgata eller folkevandringsveien. Den er også kalt Allfarveien fra Oslofjorden og nordover. Den var en av flere slike hovedveier ut av Oslo, som også har hatt avgreininger gjennom Lørenskog til de østre deler av Romerike.
Først var Oldtidsveien en lokal vei som gikk fra Viken over Gjelleråsen til Romeriksbygdene. Etter hvert ble den en hovedvei mellom Oslo og Nidaros. Lørenskog har nok også i flere hundre år utgjort del av Pilegrimsleden mellom Europa og Nidaros.
Som tidligere nevnt skulle oppfinnelsen av vannsaga på 1500-tallet få stor betydning for
Lørenskog og distriktet. Transporten av plank foregikk stort sett med slede på frossen mark og islagte vann fra enten Sagdalen/Fjellhamar og Losby til Kristiania. Dette fordi det er transportørene var avhengig av relativt fast underlag på vei til byen med sine tunge lass.
På 1600-tallet ble den første postruta innenlands mellom Kristiania og København etablert gjennom Lørenskog. Postruta gikk via Smålenene mot sør. Kongeveien sør i kommunen (Gamleveien) ble anlagt for å kunne forsyne Basmo festning i Aremark på grensa til Høland mot eventuelle angrep fra svenskene.
I 1795 streiket plankekjørerne og ”Plankeadelen” innførte lockout. Det ble aksjonert bl.a. på Akersdelet ved Ellingsrud gård på grensa mellom Lørenskog og Aker. Etter streiken ble den svenske ingeniøren Samuel Bagge engasjert for å planlegge kanalsystem med kjerrat, kanaler og sluser fra Nitelva via Strømmen, Lørenskog, Alna og ned Ekebergåsen. Det ble ikke noe
av dette. Flere forslag ble forelagt, men den industrielle revolusjon i Europa førte etter hvert diskusjonen over på bygging av jernbane.
__________________
Senast redigerad av Havhest 2019-10-21 kl. 00:17.
Senast redigerad av Havhest 2019-10-21 kl. 00:17.
Citat:
Ett samarbete mellan två (eller flera) familjemedlemmar kring ngt som var en olycka eller en delvis annan typ av händelse kan vara svår att utesluta utan den insyn som polisen får antas ha. Däremot är jag osäker på om en sådan typ av charader hade tillåtits pågå så länge. Polisen hade då troligen velat konfrontera familjen med sina fynd innan man gick till världspressen, och familjen hade vid första antydningar om att gå publikt i stor skala troligen velat förhandla på ngt sätt med polisen; om saker pekade i den riktningen. Helt säker kan man kanske inte vara...
Om syftet är att skona övriga familjen från lidande så bör man ju inte addera till det i stället. Möjligen om man vill skydda en familjemedlem från ansvaret.
Eller?
Om syftet är att skona övriga familjen från lidande så bör man ju inte addera till det i stället. Möjligen om man vill skydda en familjemedlem från ansvaret.
Eller?
Da måtte hun heller ha forsvunnet på fjellet eller på sjøen. Hun måtte ha vært "syk" til de dro til hytta mot kvelden, og så forsvunnet ett eller annet sted der. Eventuelt i et vann eller i sjøen.
Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn denne fingerte kidnappingshistorien.
Det er en så forferdelig stygg historie.
Citat:
Egendomen (2 av 3 parseller) är registrerade som historisk mark/areal.Det måste finnas många underjordiska tunnlar i Lørenskog :-o Lite frimurare-känsla över detta nu - även kanske en lenk till Koss
Jag vet inte vem GM är i det här fallet - men jag är ganska säker på vem som sköt den svenska kungen, Karl den 12.
Soldaterna saknade både kläder och mat - så att de soldatar som inte svält ihjäl - frös ihjäl.
Kung Karl den 12 måste ha skjutits av sina egna...
Soldaterna var tvungen att gräva sig mellan husen - målet var att anlända osedda, för att komma nära nordmännens befästningar före attacken. Inne i husen hittade soldaterna mat som den norska civilbefolkningen hade lämnat kvar, då de hade flydd när kriget bröt ut.
Jag vet inte vem GM är i det här fallet - men jag är ganska säker på vem som sköt den svenska kungen, Karl den 12.
Soldaterna saknade både kläder och mat - så att de soldatar som inte svält ihjäl - frös ihjäl.
Kung Karl den 12 måste ha skjutits av sina egna...
Soldaterna var tvungen att gräva sig mellan husen - målet var att anlända osedda, för att komma nära nordmännens befästningar före attacken. Inne i husen hittade soldaterna mat som den norska civilbefolkningen hade lämnat kvar, då de hade flydd när kriget bröt ut.
Tillägg till mitt förra inlägg om möjliga underjordiska tunnlar i närområdet vid Hagens egendom "Fjellet":
Källa: kulturminnevern plan-del 2
Haneborg hovedbygning: 107/921 (Husmannsplasser registrert under Haneborg: Bleien, Fjellet, Fjellhamar, Grønlia, Holtet, Kloppa, Knatten, Lur,
Myrer, Nybråten, Nygård, Nyhus; Pomperud, Solbakken, Steinbekk, Struterud og Vangen.)
Historikk:
Haneborg var den største gården i Lørenskog i middelalderen, den ble ryddet før vikingtid og
ble, som en av få, ikke lagt ned i ødetiden. Det er registrert en rekke husmannsplasser under
gården, hvor husmennene hovedsakelig var tilknyttet sagbruk.8
Nå er det bare hovedbygningen som står på gården, og gårdsmiljøet er dermed borte. Haneborg gård kan gjennom sitt navn også kobles til flere elementer omkring, som Haneborgåsen, Hanaborg stasjon, Haneborg allé, noe som fremhever gården som et viktig element i området. Gården lå tidligere lenger mot nord. Trolig var den plassert i nærheten av dagens Fritjof Nansensvei og skogen, hvor det i tidligere tider må ha gått en gammel ferdselsvei mellom
Tangerud/Skårerødegården via Haneborg til Steinbekk, Gamle Skjetten og Valstad ved
Nitelva i Skedsmo hvor det var mulig å krysse elva.
Hanaborgåsen:
Det er 8 stk gravrøyser i Hanaborgåsen som er registrert i Fornminneregisteret.
”Bronsealderrøysene” er de eneste minnene etter gravskikk i Lørenskog i førkristelig tid. Det er funnet spor som tyder på at røysene er branngraver, en skikk som kom til Norge i løpet av bronsealderen (ca 1500-500 f. kr). Røysene viser at det må ha bodd mennesker noenlunde
fast i en rimelig nærhet av dem. Røysene har runde eller ovale grunnflater, og har/har hatt et
lite gravkammer av steinheller.
Det er skiltet til gravrøysene fra skogkanten og inn, men mange av røysene kan være
vanskelig å finne på grunn av dårlig merking og viltvoksende busk og kratt som skjuler
røysene.
De første utparselleringer [i Haneborgområdet] av boligeiendommer startet i 1906 med en rekke parseller, mens flere hundre eiendommer ble utparsellert fra 1921. Dette var stort sett store eiendommer som seinere er fortettet – såkalt eplehageutbygging. På mange av eiendommene ble det ført opp hytter som
seinere ble erstattet med hus. Mange av hyttene var ikke annet enn skur og dårlige uthus.
Etter siste verdenskrig, i 1959, ble Fjellet borettslag (LBBL) etablert som blokkbebyggelse med 148
leiligheter. Leilighetene har adresse Fjellsvingen 1 – 21, 2 – 12 og Elveveien 12 – 16.
Blokka i Elveveien 10, som var ferdigstilt omtrent samtidig med Fjellet borettslag, rommet tidligere butikk og næringslokaler [boligblokk i 1999].
Elveveien 28 AS ble i 2006 tatt i bruk med 35 leiligheter. Dette er ei boligblokk som står på samme grunn hvor en eldre industribygning brant ned noen år tidligere.
På 60-tallet ble de første feltutbyggingene i de nordvestre deler av området iverksatt hvor
blokkene i Marcus Thranes vei 8 – 16 ble oppført i perioden 1964 – 66 med til sammen 104 leiligheter. Av disse utgjør Boligsameiet Marcus Thranes vei 8 (1966) i alt 18 leiligheter,
Langevann borettslag A/L (1965) i alt 36 leiligheter i Marcus Thranes vei 10 – 12,
Birkelunden Sameie (1964) med 20 leiligheter i Marcus Thranes vei 14, og Boligsameiet
Marcus Thranes vei 16 (1963) med i alt 30 leiligheter.
Haneborg hovedbygning: 107/921 (Husmannsplasser registrert under Haneborg: Bleien, Fjellet, Fjellhamar, Grønlia, Holtet, Kloppa, Knatten, Lur,
Myrer, Nybråten, Nygård, Nyhus; Pomperud, Solbakken, Steinbekk, Struterud og Vangen.)
Historikk:
Haneborg var den største gården i Lørenskog i middelalderen, den ble ryddet før vikingtid og
ble, som en av få, ikke lagt ned i ødetiden. Det er registrert en rekke husmannsplasser under
gården, hvor husmennene hovedsakelig var tilknyttet sagbruk.8
Nå er det bare hovedbygningen som står på gården, og gårdsmiljøet er dermed borte. Haneborg gård kan gjennom sitt navn også kobles til flere elementer omkring, som Haneborgåsen, Hanaborg stasjon, Haneborg allé, noe som fremhever gården som et viktig element i området. Gården lå tidligere lenger mot nord. Trolig var den plassert i nærheten av dagens Fritjof Nansensvei og skogen, hvor det i tidligere tider må ha gått en gammel ferdselsvei mellom
Tangerud/Skårerødegården via Haneborg til Steinbekk, Gamle Skjetten og Valstad ved
Nitelva i Skedsmo hvor det var mulig å krysse elva.
Hanaborgåsen:
Det er 8 stk gravrøyser i Hanaborgåsen som er registrert i Fornminneregisteret.
”Bronsealderrøysene” er de eneste minnene etter gravskikk i Lørenskog i førkristelig tid. Det er funnet spor som tyder på at røysene er branngraver, en skikk som kom til Norge i løpet av bronsealderen (ca 1500-500 f. kr). Røysene viser at det må ha bodd mennesker noenlunde
fast i en rimelig nærhet av dem. Røysene har runde eller ovale grunnflater, og har/har hatt et
lite gravkammer av steinheller.
Det er skiltet til gravrøysene fra skogkanten og inn, men mange av røysene kan være
vanskelig å finne på grunn av dårlig merking og viltvoksende busk og kratt som skjuler
røysene.
De første utparselleringer [i Haneborgområdet] av boligeiendommer startet i 1906 med en rekke parseller, mens flere hundre eiendommer ble utparsellert fra 1921. Dette var stort sett store eiendommer som seinere er fortettet – såkalt eplehageutbygging. På mange av eiendommene ble det ført opp hytter som
seinere ble erstattet med hus. Mange av hyttene var ikke annet enn skur og dårlige uthus.
Etter siste verdenskrig, i 1959, ble Fjellet borettslag (LBBL) etablert som blokkbebyggelse med 148
leiligheter. Leilighetene har adresse Fjellsvingen 1 – 21, 2 – 12 og Elveveien 12 – 16.
Blokka i Elveveien 10, som var ferdigstilt omtrent samtidig med Fjellet borettslag, rommet tidligere butikk og næringslokaler [boligblokk i 1999].
Elveveien 28 AS ble i 2006 tatt i bruk med 35 leiligheter. Dette er ei boligblokk som står på samme grunn hvor en eldre industribygning brant ned noen år tidligere.
På 60-tallet ble de første feltutbyggingene i de nordvestre deler av området iverksatt hvor
blokkene i Marcus Thranes vei 8 – 16 ble oppført i perioden 1964 – 66 med til sammen 104 leiligheter. Av disse utgjør Boligsameiet Marcus Thranes vei 8 (1966) i alt 18 leiligheter,
Langevann borettslag A/L (1965) i alt 36 leiligheter i Marcus Thranes vei 10 – 12,
Birkelunden Sameie (1964) med 20 leiligheter i Marcus Thranes vei 14, og Boligsameiet
Marcus Thranes vei 16 (1963) med i alt 30 leiligheter.
Historiske kommunikasjonslinjer:
Utover på 1600 tallet og frem til 1850 årene var hestetransport fra alle sagbrukene i området
et viktig innslag i næringsbildet vinterstid. Transporten foregikk langs den gamle Strømsveien som også var en viktig kommunikasjonslinje for pilegrimer. I kristen tid besto ferdefolket i stor grad av pilegrimer, og byggingen av Lørenskog kirke i siste halvdel av 1100- årene viser at reiseruten deres i store trekk må ha gått omtrent der den senere Strømsveien vokste frem.
Rundt 1800 fikk Strømsveien status som kongevei. I 1912 ble det anlagt ny vei fra Furuset til Strømmen. Den ble lagt noe lenger nord enn den gamle Strømsveien. De to veiene fikk navnene Strømsveien og Gamleveien.
Den Strømmenske Kongevei, den tidlig anlagte veien som ligger i forlengelse av Gamleveien
og Hovelsrudveien, gikk gjennom Lørenskog og Rælingen. Den ble bygget for å sikre
forsyningene mellom Kristiania og Basmo festning i Aremark kommune sør for
Hemnessjøen. I dag går denne veien under navnet Kongeveien, og blir brukt både til turgåing og som kommunikasjonsledd.
I 1854 åpnet offisielt hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll. Linja mellom Kristiania til Strømmen stod ferdig i 1852, og Lørenskog var dermed knyttet til jernbanen ved å benytte
Strømmen stasjon allerede to år før offisiell åpning. Som følge av jernbanens inntog, tok
plankekjøringen, som tidligere hadde foregått med hest langs Strømsveien til Kristiania, slutt.
Transporten av trelast ble overtatt av jernbanen. I forlengelse av jernbanens inntog i
Lørenskog, ble det i 1861 anlagt privat jernbanespor fra Losby til nåværende Fjellhamar stasjon. Lørenskog fikk ikke stoppested langs hovedbanen før 1898, hvor det da ble laget stoppested på Robsrud. 8 år senere ble Robsrud etablert som stasjon.
Utover på 1600 tallet og frem til 1850 årene var hestetransport fra alle sagbrukene i området
et viktig innslag i næringsbildet vinterstid. Transporten foregikk langs den gamle Strømsveien som også var en viktig kommunikasjonslinje for pilegrimer. I kristen tid besto ferdefolket i stor grad av pilegrimer, og byggingen av Lørenskog kirke i siste halvdel av 1100- årene viser at reiseruten deres i store trekk må ha gått omtrent der den senere Strømsveien vokste frem.
Rundt 1800 fikk Strømsveien status som kongevei. I 1912 ble det anlagt ny vei fra Furuset til Strømmen. Den ble lagt noe lenger nord enn den gamle Strømsveien. De to veiene fikk navnene Strømsveien og Gamleveien.
Den Strømmenske Kongevei, den tidlig anlagte veien som ligger i forlengelse av Gamleveien
og Hovelsrudveien, gikk gjennom Lørenskog og Rælingen. Den ble bygget for å sikre
forsyningene mellom Kristiania og Basmo festning i Aremark kommune sør for
Hemnessjøen. I dag går denne veien under navnet Kongeveien, og blir brukt både til turgåing og som kommunikasjonsledd.
I 1854 åpnet offisielt hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll. Linja mellom Kristiania til Strømmen stod ferdig i 1852, og Lørenskog var dermed knyttet til jernbanen ved å benytte
Strømmen stasjon allerede to år før offisiell åpning. Som følge av jernbanens inntog, tok
plankekjøringen, som tidligere hadde foregått med hest langs Strømsveien til Kristiania, slutt.
Transporten av trelast ble overtatt av jernbanen. I forlengelse av jernbanens inntog i
Lørenskog, ble det i 1861 anlagt privat jernbanespor fra Losby til nåværende Fjellhamar stasjon. Lørenskog fikk ikke stoppested langs hovedbanen før 1898, hvor det da ble laget stoppested på Robsrud. 8 år senere ble Robsrud etablert som stasjon.
Citat:
Finns ingen lag som säger hur man präglas eller handskas med detta men många skulle förstås präglas på sånt sätt att man vill försäkra sig om (falsk) trygghet som kompensation. Sen kan även detta te sig olika. Men att bygga en förmögenhet av sådant slag kan naturligtvis psykologiskt samverka med ett sådant trauma. Men sen kan vem som helst som byggt en sådan förmögenhet få dåligt omdöme och hybris. Eller ”inse” var svagheterna i den egna sitsen är lokaliserade men utan att (uppleva sig) kunna komma tillrätta med dem eller kunna åtgärda dem. Man skulle kunna fortsätta förstås, när ”mamman” återigen dör, men nu enligt en ny logik.
Oidip*s lämnar hemstaden och ger sig ut på vägarna för att inte spådomen ska slå in. Det är då den slår in....
Ville AE lämna familjekretsen? Skulle hon dö i någon utdragen sjukdom? (Det borde kanske krupit fram nu...) Eller ville hon köra ut TH? Eller vacklade hennes hälsa och omdöme?
Ett trauma kan ligga och lura och vänta på att uppfylla sig. När den traumatiserade tror att faran för länge sen är över. Men redan att kalkylera med ”lösningar” av sånt här slag är att ge sig hän åt dårskapen.
Oidip*s lämnar hemstaden och ger sig ut på vägarna för att inte spådomen ska slå in. Det är då den slår in....
Ville AE lämna familjekretsen? Skulle hon dö i någon utdragen sjukdom? (Det borde kanske krupit fram nu...) Eller ville hon köra ut TH? Eller vacklade hennes hälsa och omdöme?
Ett trauma kan ligga och lura och vänta på att uppfylla sig. När den traumatiserade tror att faran för länge sen är över. Men redan att kalkylera med ”lösningar” av sånt här slag är att ge sig hän åt dårskapen.
Det er sagt hun overfor andre har ytret ønske om å skilles. Hva som er sagt mellom ektefellene vet jeg ikke? Om det var åpent eller noe ektemannen har været?
Citat:
Ett samarbete mellan två (eller flera) familjemedlemmar kring ngt som var en olycka eller en delvis annan typ av händelse kan vara svår att utesluta utan den insyn som polisen får antas ha. Däremot är jag osäker på om en sådan typ av charader hade tillåtits pågå så länge. Polisen hade då troligen velat konfrontera familjen med sina fynd innan man gick till världspressen, och familjen hade vid första antydningar om att gå publikt i stor skala troligen velat förhandla på ngt sätt med polisen; om saker pekade i den riktningen. Helt säker kan man kanske inte vara...
Om syftet är att skona övriga familjen från lidande så bör man ju inte addera till det i stället. Möjligen om man vill skydda en familjemedlem från ansvaret.
Eller?
Om syftet är att skona övriga familjen från lidande så bör man ju inte addera till det i stället. Möjligen om man vill skydda en familjemedlem från ansvaret.
Eller?
Ikke godt å si.
Liker normalt ikke å spekulere, men her er det så mye som er merkelig at det blir vanskelig å la være...
Jeg har tenkt tanken at minst ett familiemedlem vill skydda en annen grunnet en ulykkeshendelse. Klarer ikke å skjønne hvem ellers som skulle ha motiv for å ta livet av denne snille bestemoren som det snakkes så varmt om.
Skapa ett konto eller logga in för att kommentera
Du måste vara medlem för att kunna kommentera