Ny kritisk norsk bok om Sverige: Svenske tilstander - En reise til et fremmed land

Hans reise starter i Malmø, «en by hvor kriminelle gjenger rekrutterer medarbeidere stadig lenger ned i barnekullene, og en håndgranat koster mindre enn en falafel». Her treffer han journalisten Lars Åberg, som i sin bok «Framtidsstaden» skildrer et Malmö som er i ferd med å skli ut av kontroll.

Ferden går så videre til hans gamle studiested Lund, hvor dagens ledende skikkelser i det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokratarna også studerte på nittitallet.
---
Resten av turen fortsetter i samme nedstemte toneleie, selv om verken forfatteren og enkelte av kildene har noe ønske om å fremstå som dommedagsprofeter. Når boken allikevel får et nokså monotont preg, skyldes det trolig at samtalene med menneskene forfatteren møter underveis kretser rundt hvordan Sverige har håndtert innvandringen til landet, og da spesielt det relativt store antallet som kom i kjølvannet av krigen i Syria i 2015.

Det er i det hele tatt ikke mye å rope hurra for i dette fremmede skumringslandet. Her er det lite igjen av allsang, evigvarende «fikaraster», duppende fiskesnører og «sommarnattens leende» blant rødmalte stugor i skjærgårdsidyll. Landet er ødelagt av ukontrollert innvandring og økonomisk liberalisme.

«Svenske tilstander» er blitt et begrep. Hva ligger det egentlig i dette uttrykket?
Frasen har vært i bruk siden 1950-tallet, men innholdet har skiftet med ideologiske moter. «Svenske tilstander» har beskrevet alt fra avvikling av amatørfotball via avfolking av distriktene til avregulering av bokbransjen. Men de siste årene har uttrykket fryst fast og herdet seg, som en advarsel mot en situasjon vi selv ikke vil havne i – først og fremst knyttet til innvandring. Intensjonen har vært å undersøke begrepet så nysgjerrig og forutsetningsløst som mulig, men også å åpne det opp for nye innfallsvinkler og tenkemåter.
---
Var det noe som overrasket deg på turen?
En hel del, men aller mest hvor langt Sverige har gått i å demontere offentlig velferd ved å outsource sentrale tjenester til private aktører – for eksempel i skolepolitikken, som er blant verdens mest markedsstyrte.

Hva slags forhold har du selv til Sverige?
Som de fleste nordmenn, vil jeg tro. En blanding av underdanighet, konkurranseinstinkt, beundring, misunnelse og latent skadefryd. Men aller mest en øm og oppriktig kjærlighet, som jeg håper boka bærer preg av.

Hva er det beste og verste med landet?
Hm … bysvenskers kollektive, strømlinjeformede stilsikkerhet kan være et mulig svar på begge spørsmål.

Hvorfor skal vi lese en hel bok om naboene våre?
Fordi Sverige er et reagensrør som gjør det mulig å studere noen av vår tids vanskeligste og mest brennbare dilemmaer – om innvandring, ekstremisme, globalisering og debattkultur – på nært hold. Og fordi et sånt studium også kan lære oss noe om oss selv og vårt eget land.

Anekdote: Kona til en bekjent jobbet som lege i Rosengård i Malmö. Etter noen år skulle familien flytte til Stockholm, og hun fikk en tilsvarende stilling i forstaden Rinkeby, nord for den svenske hovedstaden. Da hun fortalte om skiftet til pasientene sine i Rosengård, de fleste av dem med innvandrerbakgrunn, så de bekymret på henne. «Rinkeby!? Er det ikke helt forferdelig der?»

Seinere, da de besøkende i Rinkeby fikk vite at legen deres tidligere hadde jobbet i Rosengård, svarte de med spontan forskrekkelse. «Rosengård!? Er det ikke helt forferdelig der?»

1. Åsiktskorridoren er reell.
Eller mer presist: Den var reell. Men Sveriges beryktede debattklima, der særlig spørsmål om innvandring er blitt ømtålig behandlet, dominerte først og fremst en kortere periode. Mer presist de fire årene mellom 2010 og 2014, da Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen, og det innvandringsvennlige Milöpartiet fikk avgjørende innflytelse på flyktningpolitikken under liberaleren Fredrik Reinfeldt.
---
3. Sverige er virkelig et spesielt land når det gjelder innvandring.

Ifølge samfunnsøkonom Tino Sanandaji har Sverige siden 2009 hatt den høyeste nettoinnvandringen i forhold til folketall i moderne vestlig historie – inkludert USAs tidligere rekord fra 1800-tallet. Siden 1980-tallet har Sverige grovt regnet tatt imot fire ganger så mange asylsøkere som snittet i Vest-Europa, noe som har gitt landet en uvanlig høy andel flyktninger i forhold til arbeidsinnvandrere. Omtrent halvparten av dagens utenlandskfødte i Sverige har flyktningbakgrunn, rundt 8 prosent av befolkningen. Ingen andre land i Europa er i nærheten av sånne tall.
---
6. Svenske utenforskapsområder er langt flere – og har mye dypere problemer – enn de norske.

Debatten om no-go-soner i svenske forsteder er iblant forvillende og overdrevet, men kjensgjerningene er uansett nedslående. Sveriges frekvens av dødelig vold blant unge menn er dobbelt så høy som snittet i Europa og ti ganger så høy som i Tyskland.

Svenske forsteder hadde noen av Europas høyeste andeler av fremmedkrigere under borgerkrigen i Syria.

Rundt 40 prosent av ungdommene i Sveriges særskilt utsatte områder forlater grunnskolen uten godkjent vitnemål, og kriminaliteten er så omfattende at blålyspersonal har problemer med å utføre jobben sin mange steder i landet, ikke bare i storbyene.
----
7. Sverige er Skandinavias USA.
--
Etter Sveriges dyptgående finanskrise på 1990-tallet, et traume som ikke ligner noe Norge har opplevd de siste tiårene, har landets velferdsstat måttet tåle kraftige kutt. Parallelt har betegnelsen «liberal» som økonomisk og kulturelt plussord spredt seg med stor kraft.

Hamskiftet viser seg i Sveriges massive opprustning av private helsetjenester og enestående opphopning av kapital (Sverige har Vest-Europas høyeste konsentrasjon av formue på få hender og de raskest voksende ulikhetene i OECD-området). Men det ses aller tydeligst i landets unike skolepolitikk, som er blant verdens mest markedsstyrte. Sveriges friskolesystem har gitt landet en rekke utbyttedrevne utdanningskonserner, der de fem største i 2016 gikk med et samlet overskudd på én milliard svenske kroner. Resultatet er at stadig flere svensker går på skole med barn som ligner dem selv – etnisk, kulturelt og sosioøkonomisk.
---
10. Sverige er ikke en storebror, kanskje ikke engang en nær slektning.

Sveriges fortid som europeisk stormakt, landets særegne bolig- og distriktspolitikkpolitikk, dets avvikende innvandringspolitikk og smertefulle erfaringer fra 1990-tallskrisen gjør det til noe annet enn en bror vi kjenner godt. Det er bedre å betrakte Sverige som et fremmed land, som bør studeres med nysgjerrighet og distanse – i hvert fall hvis målet faktisk er å forstå nabolandet vårt, og ikke bare redusere det til blink for forhåndsproduserte spydigheter.

I boka «Svenske tilstander» drar Gundersen på en rundreise og snakker med politikere, forfattere, journalister og forskere i et forsøk på å forstå hva som har skjedd med Sverige de siste årene.
Bjarne Riiser Gundersen

På kort tid gikk landet fra å ønske flyktninger velkommen til å innføre grense*kontroller på EU-grensa ved Øresund. Samtidig forvitret landets beryktede «tystnads*kultur»: Ved valget i 2018 ble migrasjon og integrering debattert med hissig energi.

Unntakstilstanden under flyktningkrisa i 2015 har skubbet både debatten og det politiske sentrum markant mot høyre, hevder Gundersen.

– Valgkampen i fjor foregikk i stor grad på Sverige*demokraternas premisser.

Tanken til de andre partiene var, ifølge Gundersen, at man ved å debattere innvandring ville ta luven av det nasjonalistiske partiet.

– I praksis skjedde det motsatte. Sverigedemokraterna benyttet anledningen til å gå enda lenger til høyre, ved å lansere ideen om «återvandring» – systematisk retur av innvandrere, sier Gundersen.

– Jeg kan vanskelig tenke meg noe annet land som har gjennomgått like sterke endringer i mentalitet og politisk kultur som Sverige har gjort fra 2015 til i dag.

– Det er viktig å vite at begrepet brukes som et propagandabegrep fra ytre høyre. Men det er også interessant, journalistisk sett, å undersøke sannhetsgehalten i det. Denne boka er et forsøk på å studere termen så nysgjerrig og forutsetningsløst som mulig, men også å åpne begrepet for nye innfallsvinkler.

– Hvilket annet innhold vil du fylle det med?

– Sylvi Listhaug har rett i at utviklingen i mange svenske forsteder er svært bekymringsfull. Men det blir vanskelig å forstå disse problemene hvis man ikke ser dem i sammenheng med svensk byplanlegging, bosettingspolitikk og boligpolitikk.

Hvorfor ville du skrive bok om Sverige?

– Den ene grunnen er at Sverige har alle karaktertrekkene til en interessant hovedperson: en figur med sterke indre motsetninger, som er omgitt av tydelig konflikt, og som har gjennomgått en enorm forandring i løpet av de siste 4–5 årene. Den andre grunnen er at landet står i sentrum for en global informasjonskrig, der det til daglig serveres propaganda som har til hensikt å svartmale landet – en trend som iblant kontres med en vilje til å skjønnmale.

Som hva da?

– Ta for eksempel den berømte forestillingen om svensk «tystnadskultur» i innvandringsdebatten: Der er det viktig å tegne bildet med riktige nyanser. Ja, Sverige har til en viss grad hatt en spesielt tilbakeholden debattkultur på dette feltet, men fenomenet var mest fremtredende i en kortere periode, i årene 2010 til 2014, etter at Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen for første gang. Det må også forstås på bakgrunn av Sveriges voldelige høyreekstremisme i tiårene før. I dag er ytringsrommet i Sverige vidåpent, men fortsatt holdes påstanden om «åsiktskorridoren» i live av kulturkrigere på høyrekanten. I mine øyne preges den svenske offentligheten tvert imot av en langt mer aggressiv og polarisert politisk debatt enn i Norge, der jeg vil påstå at vi har en større grad av konsensuskultur.
----
Hva overrasket deg mest?

– At det svenske skolesystemet er blitt et av verdens mest markedsstyrte. De har fritt skolevalg helt ned i grunnskolen, noe som har resultert i store, utbyttedrevne skolekonsern og en sterk segregering. Sverige har åpnet seg for verden på en sjelden måte, og da skulle man tenke at de samtidig har behov for en sterk sammenholdende kraft. At de da har valgt å bygge ned et så viktig verktøy for likhet og integrering overrasket meg.
----
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå: Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt. Han avslo intervjuforespørselen min, men jeg skulle gjerne hørt ham snakke åpent om skiftet han har gjennomgått: fra å være Sveriges mest populære leder noensinne, til å omtalt som landssviker av egne partikolleger på grunn av innvandringspolitikken han førte.