Recension i Stavanger Aftenblad. Här får vi veta att det i första hand inte är
Rosengård som gör Svärje annorlunda än Nårje, utan
Rosenbad.
Sverige er langt borte
https://www.aftenbladet.no/kultur/i/...er-langt-borte
Citat:
Lenge ser det ut til at boken er en slags «venstresidejournalist oppdager motstrebende at høyresiden har rett»-øvelse. Siden 1980 har Sverige gitt 2,3 millioner mennesker oppholdstillatelse, av en befolkning på 10 millioner. Det er store problemer i en del svenske byer og bydeler og det er for få lærere, politifolk og sykepleiere til å sikre levestandarden for mange av de nyankomne.
Riiser Gundersen intervjuer kritiker av invandringspolitiken, och skildrar hur Saudiarabien och Qatar finansierar moskébyggen.
Citat:
Men så utvider han perspektivet og viser hvordan Sverige adskiller seg fra Norge på andre vesentlige områder. Distriktspolitikken fra 1950-tallet og utover har gitt en helt annen demografisk struktur. På 1960-tallet flyttet hver fjerde svenske til byen. Gapet mellom by og land gjør Sverige til et annerledesland.
Samtidig gjennomførte svenskene en boligpolitikk som førte til en radikal segregering. Det såkalte millionprogrammet, som ga en million nye leiligheter i løpet av de ti årene mellom 1965 og 1975 skapte betongforstedene som hyppigst blir omtalt i diskusjonen av de svenske tilstandene og som blir brukt som kulisse av populistiske politikere på stemmefiske.
Och de här båda reformerna - urbaniseringen-centraliseringen plus miljonprogrammet - var socialdemokraternas verk. Deras borgerliga efterträdare uträttade också ett och annat.
Citat:
Under de borgerliges ledelse fikk Sverige en skolepolitikk som har ført til at hver fjerde gymnasiast går på privat skole, Riiser Gundersen spør om Sverige har det mest avregulerte skolemarkedet i verden.
Helsemarkedet er ikke stort annerledes. 70 prosent av legevaktene i Stockholm er private, 650.000 svensker har privat helseforsikring. Samtidig har ingen andre OECD-land hatt en raskere økning i de økonomiske forskjellene. Sverige har Vest-Europas høyeste konsentrasjon av formue på få hender.
Det er i denne utvidelsen av diskusjonen boken har sin store styrke. De mange forsøkene på å forklare Sverigedemokratenes framvekst som et enkelt og naturlig svar på innvandringspolitikken, står seg ikke i møte med et mer komplekst bilde av en nasjon som hyller begrepet «lagom», samtidig som politikken på sentrale områder er ekstrem i europeisk og spesielt skandinavisk sammenheng. Sverige er ikke på randen av kollaps, det er bare i ferd med å bli et samfunn som likner mer på Storbritannia enn på Norge.
Ingen kollaps i sikte. Det är väl bra att veta?
