Saker att notera i domen
https://www.idrettsforbundet.no/globalassets/idrett/antidoping/domsutvalget-sak-29-16-avgjorelse-10.02.17.pdf:
Citat:
Klaveness forklarte at clostebol er et anabolt steroid utviklet med mål om å oppnå en substans med testosteronliknende egenskaper, hvor den anabole effekt er god, mens den androgene effekt er redusert i forhold til testosteron – altså et anabolt steroid med reduserte androgene egenskaper.
Med andra ord är den anabola effekten god i Clostebol, stick i stäv med det Norska skidförbundet påstod vid presskonferensen. Dessutom slog experten fast att Clostebol har reducerade androgena egenskaper och sålunda är som klippt och skuren för en kvinnlig idrottare som vill dopa sig med anabol steroid.
Citat:
Dr. Bendiksen har forklart at han dagen etter, den 3. september 2016 om formiddagen, kjøpte to reseptfrie legemidler på det lokale apoteket.
Detta är ett lögnaktigt påstående. I domen talar de om det lokala apoteket i bestämd form som om det var det enda alternativet. Bendiksen inhandlade Trofodermin på en parafarmacia, något som mer är att likna vid en hälsokostaffär och inte någon av de två farmaciorna – apoteken – som finns i Livigno.
Citat:
Esken var merket med et rødt "dopingvarsel" på den ene siden. Men Johaug hadde etter Domsutvalgets bedømmelse ingen nevneverdig grunn til å se etter en slik eller en liknende merking/advarsel på produktet. Det er opplyst at slik merking er en "sær italiensk" ordning som frem til da var ukjent for norske utøvere og støtteapparat. Situasjonen er derfor en annen enn dersom slik merking ikke hadde vært helt upåregnelig for Johaug. I så fall kunne det ha vært naturlig å undersøke esken nærmere, i tillegg til å spørre legen.
Det här är ett mycket märkligt resonemang. Man menar alltså att eftersom askar inte märks med dopingvarning i Norge så fanns det ingen grund till att Johaug eller Bendiksen skulle se varningen på denna ask??? Tvärtom borde ju resonemanget vara att om man köper en okänd medicin utomlands finns det ingen förmildrande omständighet i att inte undersöka asken och medicinen med den största noggrannhet och försiktighet. Detta är ju en central del av WADAs kod och här gör man en kraftig dikeskörning i resonemangen.
Citat:
Dersom Johaugs sak derimot hadde ligget slik an at riktig utelukkelse i utgangspunktet skulle ha vært på nivå rundt 16 måneder, måtte Domsutvalget ha tatt stilling til om blant annet prinsippet om forholdsmessighet kunne ha gitt lovlig grunnlag for å fastsette utelukkelsen så kort at hun kunne rekke å delta i OL 2018. Dette spørsmålet kan ikke ses avgjort av CAS.
Detta resonemang är kanske logiskt för en norsk idrottsfan men fullständigt obegripligt för en utomstående. Vad har Johaugs önskan om att delta i OS för relevans i ett dopningsärende, och varför skulle det finnas prejudikat hos CAS rörande detta?
Citat:
Analyserapport 30. september 2016 (A-prøven) og 10. oktober 2016 (B-prøven) fra Norges Laboratorium for dopinganalyse – Aker Universitetssykehus – viste tilstedeværelse av clostebol-metabolitt i hennes urin med en estimert konsentrasjon på 13 ng/mL
Detta är allt i upplysningsväg om hur provet har analyserats. Som alla vet är nivån helt ointressant då halveringstiden på CLostebol är så snagg. Varför upplyser de inte om vilka metoder man använt för att test vilken sorts metaboliter – gamla eller nya – som Johaug hade i urinen?