Norge - Anne-Elisabeth Falkevik Hagen kidnappet, krav om 9 mill euro (2018-10-31)

Når menn dreper sine partnere eller eks-partnere, har de ofte vært ekstremt kontrollerende. Og udåden er som regel mye bedre planlagt enn tidligere antatt.

Det viser en ny britisk studie som har sett nærmere på hva som hendte fram mot 372 kvinnedrap i England fra 2012 til 2015. Resultatene er publisert i tidsskriftet Violence Against Women.


En av de som står bak studien er Jane Monckton Smith, førsteamanuensis i kriminologi ved University of Gloucestershire. Hun har identifisert et veldig klart handlingsmønster i åtte trinn som typisk går forut for menns drap på kvinner de har hatt et intimt forhold til. Det er for eksempel vanlig at forholdene veldig raskt blir seriøse, med bryllup eller barn, før mannen forsøker å kontrollere kvinnen.

Ved å lære av erfaringene fra tidligere mord er det altså mulig å peke ut hvilke typer parforhold som kan være farlig for kvinner. Smith håper at politifolk, helsepersonale og myndigheter kan ha dette i bakhodet når de møter kvinner.


– Åttetrinnsmodellen kan brukes i samspill med andre former for risikovurdering. Den kan bidra med en ekstra dimensjon når fagpersoner og ofre skal bestemme hva de skal gjøre, konkluderer Smith.

De 8 trinnene mot mord
Kriminologen har fokusert på det forskerne kaller Intimate Partner Femicide – altså kvinnemord begått av en partner.

Hun så nærmere på perioden 2012 til 2015, da det i England ble begått 372 slike drap. Smith samlet inn informasjonen via hjemmesiden Counting Dead Women. Den registrerer medieomtale av mord på kvinner i Storbritannia.

På bakgrunn av fellestrekk i forhistoriene til mordene kom Smith fram til følgende åtte trinn menn gjennomgår slike drap:

1. Mannen har tidligere vært kontrollerende eller voldelig overfor partnere, eller forfulgt kvinner.

2. Det går raskt når de to møter hverandre. Mannen viser kvinnen mye oppmerksomhet og får henne til å forplikte seg, og forholdet blir seriøst veldig fort. Han kan for eksempel flytte inn til henne på den kvelden de møtes. Eller det kan gå ganske kort tid før de to skal ha barn. Noen ganger gifter de seg etter få måneder. Offerets familie påpeker ofte at ting går uvanlig raskt.

3. Forholdet blir preget av mannens kontrollbehov. Forut for alle 372 mordene var mannen svært kontrollerende. Noen ganger var han voldelig. I noen tilfeller overvåket og forfulgte mannen kvinnen fordi han mente hun var utro.

4. Mannen opplever at makten hans over kvinnen er truet. Det kan for eksempel være at myndighetene griper inn og sørger for separasjon. Men det kan også være at kvinnen truer med å forlate mannen. Noen ganger er det ingen egentlig grunn.

5. Mannens ønske om å kontrollere kvinnen blir trappet opp. Det ser ut til å være et forsøk på å gjenopprette kontroll eller status. For å oppnå det kan han bruke en rekke taktikker. For eksempel å tigge om tilgivelse, gråte, true med vold, være voldelig, forfølge kvinnen eller true med å begå selvmord. Denne fasen kan være kort eller lang.

6. Tanken om mord oppstår. Tanken om drapet oppstår når mannen opplever at tapet av kontroll og status blir akutt. Typisk føler mannen at han er det virkelige offeret, og at kvinnen og/eller systemet behandler ham urettferdig.

7. Mannen planlegger mordet. Han kan sette seg inn i ulike måter å begå drap på. Han kan skaffe seg våpen. Hvis han planlegger å begå selvmord også, kan han bruke krefter på juridiske forhold som testamente. Han kan vurdere hvordan han kan kvitte seg med liket. Noen ganger har det blitt funnet veldig detaljerte planer. Samtidig holder mannen øye med offeret, og han kan planlegge hvordan han kan sørge for å bli alene med henne. For eksempel under påskudd av å skulle hente noe hos henne.

8. Mannen begår drapet. Det kan bli begått på mange måter. Noen ganger blir vitner eller barn også drept. Han kan forsøke å skjule mordet, men noen ganger tilstår han med en gang. Det kan også være at mannen tar sitt eget liv.

– Drapene blir begått på mange måter. Men trinnene som leder opp til handlingen, er nokså konsistent, konstaterer Jane Monckton Smith.