Citat:
Takk for interessant informasjon, som ledet meg til det som står her! Enig i at det bør letes i slike områder og ev i sjaktene på Robsrud dersom det fremdeles finnes hulrom der etter sjaktingen/prøvestikkene som ble gravd.Jeg fikk et klart syn i natt med frysninger og varmestråling. Jeg har aldri trodd på snåsamannen eller lignende, men dette var creepy. Gravrøysene i Fjellhamar bør det letes. Jeg har tidligere pekt ut skogområdet nord for huset. Men var ikke klar over hva som var der bortsett fra et tjern. Nå oppdaget jeg gravrøysene. Om man leser skiltet på google images fra gravrøysene kan de tidligere brukt av de gjenlevende til å markere sin makt og posisjon i samfunnet.
Dette strider mot min tidligere teori om at det er noen andre utenforstående. Det kan det fortsatt være også, men at skylden skal plasseres hos noen svært bevist og planlagt. Kan plasen ha en symbolisk verdi? Kam det være noen andre i familien? Er dette et turområde rett i nærheten som ofte er besøkt.
Gravere, grav i dette. Her tror jeg svaret ligger fremfor hemmelige bunkersanlegg støpt i en kjeller som er gravd ut for hånd
Dette strider mot min tidligere teori om at det er noen andre utenforstående. Det kan det fortsatt være også, men at skylden skal plasseres hos noen svært bevist og planlagt. Kan plasen ha en symbolisk verdi? Kam det være noen andre i familien? Er dette et turområde rett i nærheten som ofte er besøkt.
Gravere, grav i dette. Her tror jeg svaret ligger fremfor hemmelige bunkersanlegg støpt i en kjeller som er gravd ut for hånd
Citat:
Robsrud
I perioden mai-juli 2005 ble det foretatt arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for terminalanlegg for Posten Norge AS på gården Robsrud i Lørenskog. Undersøkelsene avdekket en rekke bosetnings- og aktivitetsspor fra steinalder opp til nyere tid. Funnene ble gravd ut av Kulturhistorisk museum i 2007.
Robsrud
Planområdet omfatter både dyrket mark og skog på Robsrud gård. Registreringsarbeidet ble utført ved hjelp av maskinell sjakting i områder med dyrka mark, samt med overflateregistrering og prøvestikking i utmarksområder. Det ble gravd 105 sjakter og avdekket et areal på omtrent 27000 m² og gravd 14 prøvestikk innenfor planområdet
https://www.akershus.no/ansvarsomrader/kulturminner/kulturminner-i-akershus/lorenskog/?article_id=203073
I perioden mai-juli 2005 ble det foretatt arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsplan for terminalanlegg for Posten Norge AS på gården Robsrud i Lørenskog. Undersøkelsene avdekket en rekke bosetnings- og aktivitetsspor fra steinalder opp til nyere tid. Funnene ble gravd ut av Kulturhistorisk museum i 2007.
Robsrud
Planområdet omfatter både dyrket mark og skog på Robsrud gård. Registreringsarbeidet ble utført ved hjelp av maskinell sjakting i områder med dyrka mark, samt med overflateregistrering og prøvestikking i utmarksområder. Det ble gravd 105 sjakter og avdekket et areal på omtrent 27000 m² og gravd 14 prøvestikk innenfor planområdet
https://www.akershus.no/ansvarsomrader/kulturminner/kulturminner-i-akershus/lorenskog/?article_id=203073
Citat:
I Lørenskog er det kjent omkring 40 automatisk fredete kulturminner. En stor del av disse er gravrøyser, men det er også en del spor igjen av gamle dyrkningsområder i form av rydningsrøyser. Gravrøysene ved Haneborgåsen er åtte markante åsrøyser som er datert til jernalderen. I sin tid har de vært godt synlige fra langt hold. Gravrøysene på Haneborgåsen ligger inntil et eldre veifar som går tvers over åsen.
https://www.akershus.no/ansvarsomrader/kulturminner/kulturminner-i-akershus/lorenskog/.
I Lørenskog er det kjent omkring 40 automatisk fredete kulturminner. En stor del av disse er gravrøyser, men det er også en del spor igjen av gamle dyrkningsområder i form av rydningsrøyser. Gravrøysene ved Haneborgåsen er åtte markante åsrøyser som er datert til jernalderen. I sin tid har de vært godt synlige fra langt hold. Gravrøysene på Haneborgåsen ligger inntil et eldre veifar som går tvers over åsen.
https://www.akershus.no/ansvarsomrader/kulturminner/kulturminner-i-akershus/lorenskog/.
Citat:
Gravrøysene i Haneborgåsen omfatter tolv steinrøyser med runde eller ovale grunnflater som er lagt opp av mennesker. Røysene ligger i Haneborgåsen med tilgang fra Odins vei. Mange av røysene kan være vanskelig å finne på grunn av dårlig merking og viltvoksende busk og kratt som skjuler røysene.
Røysene har hatt et lite gravkammer av steinheller. En håndfull rester av brente menneskebein blandet med kull er funnet i den største røysa og viser at dette er branngraver.
https://www.lorenskog.kommune.no/om-lorenskog/for-besokende-og-turister/severdigheter/bronsealderroysene.11076.aspx
Røysene har hatt et lite gravkammer av steinheller. En håndfull rester av brente menneskebein blandet med kull er funnet i den største røysa og viser at dette er branngraver.
https://www.lorenskog.kommune.no/om-lorenskog/for-besokende-og-turister/severdigheter/bronsealderroysene.11076.aspx
Citat:
Kvinnegrava på Bårli
Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke Romerike for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.
I forbindelse med framføringa av riksvei 159 forbi Bårli i slutten av 1990-åra ble det imidlertid gjort et viktig funn på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli i 1996. På denne knausen, som nesten ble sprengt bort for å gi plass til veien, ble det konstatert en liten gravhaug – 5 meter i diameter og knapt ¼ meter høy. I grava ble det funnet små biter av brente bein. Ikke alle bitene var menneskebein; noen viste seg å være enkelt dekorerte dyrebein – for eksempel ei hårnål! Videre undersøkelser viste at det trolig er snakk om ei kvinnegrav fra siste halvdel av 300-tallet.
Funnet bryter ikke bare opp det 1200-årige tomrommet når det gjelder arkeologiske funn fra Lørenskog – det sier også noe om bosetningsutviklinga i Lørenskog fram mot vikingtida. Området rundt Lørenskog kirke har vært betraktet som et sentrum som bosetningen ekspanderte fra. Bårli var etter dette en utkant som ikke ble ryddet før i vikingtida, men kvinnegrava tyder på aktivitet i Bårli-området flere hundre år i forveien.
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arkeologiske_funn_i_L%C3%B8renskog
Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke Romerike for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.
I forbindelse med framføringa av riksvei 159 forbi Bårli i slutten av 1990-åra ble det imidlertid gjort et viktig funn på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli i 1996. På denne knausen, som nesten ble sprengt bort for å gi plass til veien, ble det konstatert en liten gravhaug – 5 meter i diameter og knapt ¼ meter høy. I grava ble det funnet små biter av brente bein. Ikke alle bitene var menneskebein; noen viste seg å være enkelt dekorerte dyrebein – for eksempel ei hårnål! Videre undersøkelser viste at det trolig er snakk om ei kvinnegrav fra siste halvdel av 300-tallet.
Funnet bryter ikke bare opp det 1200-årige tomrommet når det gjelder arkeologiske funn fra Lørenskog – det sier også noe om bosetningsutviklinga i Lørenskog fram mot vikingtida. Området rundt Lørenskog kirke har vært betraktet som et sentrum som bosetningen ekspanderte fra. Bårli var etter dette en utkant som ikke ble ryddet før i vikingtida, men kvinnegrava tyder på aktivitet i Bårli-området flere hundre år i forveien.
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arkeologiske_funn_i_L%C3%B8renskog
Citat:
HANEBORGÅSEN
Bilder fra noen medlemsaktiviteter. Gravrøysene i Haneborgåsen.
https://lorenskog.historielag.no/fotogalleri/hanaborgasen/
Bilder fra noen medlemsaktiviteter. Gravrøysene i Haneborgåsen.
https://lorenskog.historielag.no/fotogalleri/hanaborgasen/
Citat:
https://www.rb.no/lokale-nyheter/sjeldent-boplassfunn-pa-posttomta/s/1-95-1663089
Gravrøysene i Hanaborglia
Når man har flere kulturminner i nærområdet til skolen, så er det helt på sin plass å bruke disse i undervisningen. Gravrøysene i Hanaborglia brukes jevnt og trutt, og nok en gang ble det en fin dag for Uteskolen.
https://fjellhamar.skole.lorenskog.no/index.php?pageID=615
Den kulturelle skolesekken i Lørenskog, ved Finn Evensen, ga oss utfordringen om å ta et ekstra ansvar for Gravrøysene i Hanaborglia. Det er klart at 5. trinnet ville være med på det.
https://fjellhamar.skole.lorenskog.no/?artID=2186&navB=425
Når man har flere kulturminner i nærområdet til skolen, så er det helt på sin plass å bruke disse i undervisningen. Gravrøysene i Hanaborglia brukes jevnt og trutt, og nok en gang ble det en fin dag for Uteskolen.
https://fjellhamar.skole.lorenskog.no/index.php?pageID=615
Den kulturelle skolesekken i Lørenskog, ved Finn Evensen, ga oss utfordringen om å ta et ekstra ansvar for Gravrøysene i Hanaborglia. Det er klart at 5. trinnet ville være med på det.
https://fjellhamar.skole.lorenskog.no/?artID=2186&navB=425
__________________
Senast redigerad av POlROT 2020-01-25 kl. 09:30.
Senast redigerad av POlROT 2020-01-25 kl. 09:30.
