Om man läser artikeln i Journalisten.no noga framträder en intressant bild. Några exempel på de svar DN uppenbarligen inte ville ha:
Citat:
– Dette er ikke et helt nytt fenomen, selv om det er framstilt slik. Første gang jeg så disse gjengene var under festivalen Ung08 i Stockholm, altså for 7-8 år siden. Da var problemet at man ranet i grupper, sier politiinspektøren.
– Personranene var utelukkende rettet mot svenske eller lyse gutter og alle ranerne var innvandrergjenger. Det førte til at de svenske gutene knapt kunne være på festivalen. Gikk de inn på konserten, fikk de bank. Sto de utenfor, ble de ranet.
Politimannen forklarer ensidigheten i forbrytelsene med at svenske ungdommer sjelden går på konsert i store grupper. De er gjerne to-tre sammen, mens forstadsgjengene er på 10-12. Og de svenske kan ha mer penger og dyrere eiendeler.
Dessuten er det lav risiko for at ranerne skal møte ofrene igjen. De bor på ulik kant.
De siste par årene har seksuelle overgrep mot jenter preget festivalbildet, ifølge “Lars”.
Citat:
Lars” sier han sluttet å lese Dagens Nyheter etter urolighetene i svenske forsteder som Rinkby, Tensta og Husby i 2013.
– Jeg var i felt over alt og jobbet mye de ukene. Det jeg leste, stemte slett ikke.
Slik beskriver han jobben i Stockholms forsteder:
– Vi kan ikke forlate bilen for å gjennomføre et oppdrag. Vi må også ha noen som vokter kjøretøyet. Når man går ut, blir man straks omringet av 15-20 stykker, halvt eller helt maskerte. De spør hva vi gjør der og sier vi bør passe oss. Man kan ikke gripe inn, men må vokte seg for stein og pekelaser som skader øynene.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i mediedekningen. Folk bør få en sjanse til å gjøre seg opp sin egen vurdering basert på at man forteller som det er.
Citat:
Politipsykologen i privat praksis var til stede under Zara Larssons konsert på Kungsträdgården sammen med noen unge slektninger. Han var altså ikke på jobb, men understøtter opplysningene politiinspektøren gir.
Han insisterer på anonymitet av hensyn til et følsomt yrke og fordi han vil beholde oppdragene sine. Vi kaller ham ”Gunnar”.
– Jeg så grupper av menn, politiet sa de var fra Afghanistan, som målbevisst gikk rett mot folkemengden foran scenen med hettene oppe. Mange så vesentlig eldre ut enn 20 år. Politiet og vaktene tok fortløpende noen av dem ut av tilskuermengden og politifolk fortalte meg at de overfalt unge jenter.
– Jeg observerte det ikke selv, fordi det var inne i menneskemengden. Heller ikke vakter eller politi så overgrepene direkte, derfor de ikke kunne anholde.
– Hva skjedde med dem?
– De ble løslatt, ingen ble siktet. Mange av jentene forsvant. Og det var umulig å si hvem som gjorde hva. De formet en vegg. Ofte dyttet de jentene ned på gulvet og tok dem på brystene, mellom beina og på rumpa. Så det var mer seksuelt enn ran. Det handlet om sex, ikke om penger.
Psykologen sier overgrepene virket organisert. De kom i grupper, stille, forberedt, med hettene på. Virket besluttsomme og gikk rett til menneskemengden. Det startet da det ble mørkt. Atmosfæren var helt annerledes da det var lyst, forteller han.
Citat:
– Og det var ikke bare politi til stede. Det var arrangører, ordensvakter, mødre og fedre, sosialtjenesten, kirken. Det er tett av folk fra samfunnets side. Og det som skjer, skjer trass i samfunnets store nærvær.
– Hvordan ville det sett ut hvis det ikke var et stort voksennærvær? Da ville det vært Köln.
Den samlade bilden är alltså snarare värre än det som framkommit. Först utsattes killarna i flera år för systematiska rån och misshandel av förortsungdomar, vilket gjorde att de till slut mestadels stannade hemma. Sen följde sextrakasserier i massiv skala mot tjejerna, som enligt ögonvittnen skedde i grupp och på ett organiserat sätt. Notera även hur man enligt psykologen väntade till mörkret fallit och fällde upp luvorna för att försvåra identifiering. Sammantaget liknar det faktiskt en sorts krig om territorium.
När DN valde att inte gå vidare valde man alltså bort de här uppgifterna, som man enkelt kunnat få. Förutom att de gör hela situationen värre gör alla detaljerna det också svårare att bortförklara enligt gängse linjer som "inte organiserat", "olika uppgifter" och så vidare. Det förtjänar också att påpekas att det här inte är några dussinvittnen. Både poliser och psykologer är utbildade i att göra observationer och tillmäts stor trovärdighet vid rättegångar.
Ställda inför två "stjärnvittnen" väljer DN alltså att istället smutskasta dem för att ge utrymme för dels sina egna lögner om hur tipsen hanterades, och dels egna och andras obildade spekulationer. Jag upprepar: man väljer alltså bort och smutskastar
kvalificerade ögonvittnen till förmån för den egna agendan. I ett vetenskapligt sammhang är det ett grovt metodfel. I svensk journalistik är det tydligen istället det normala arbetssättet.