I Oslo-området har det skjedd mange overfallsvoldtekter og andre overgrep fra 2004 frem til nå, og som har vært uoppklart. Dette skapte frykt i Oslo og omegn. I en avisartikkel fra 2014 opsummeres saken slik (før han ble pågrepet):
I juli 2015 kom tiltalen. Flere jenter skal ha kjempet seg løs fra serieovergriperens klør ved å sparke, dytte og rope på hjelp. Det går frem av tiltalen familiefaren i 40-årene fikk forkynt i Oslo fengsel denne uken. Han er tiltalt for voldtekter og flere grove seksuelle overgrep. Ofrene er i alderen 0–18 år. Tre av de fornærmede jentene i tiltalen klarte å rømme fra serieovergriperen etter at de skal ha blitt lurt og overfalt: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/k...er/a/23486189/
I dag har rettssaken startet, og vi kan i dagens Dagbladet lese at fruen til serieovergriperen i 40-årene støtter sin mann: http://www.dagbladet.no/2015/11/24/nyheter/innenriks/overgrep/overgrep_mot_barn/serieovergriper/42086765/ .
For oss som ikke har vært involvert i saker som dette, fremstår det som helt utrolig, og vi vil gjerne dømme ikke bare overgriperen, men også hans kone. Vi forstår det bare ikke. Men hva kan være årsaken til at fruene gjør dette?
Dette paret har vært gift et antall år og har barn sammen. Han har tilsynelatende fremstått som en helt vanlig mann i full jobb og vært svært aktiv i idrettsmiljøet der han bor. Kona sier han har vært en snill familiefar: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/k...ar/a/23315257/. Dette kan sikkert ha å gjøre med reaksjonen til kona som vi leser om i dag?
Mitt spørsmål er: hvilke mekanismer spiller inn i saker som dette hvor overgriperens kone støtter mannen sin gjennom rettssaken og etterpå? I Norge har vi fra tidligere den mye omtalte Øygaarden-saken, hvor fruen støttet og fortsatt støtter sin mann, selv etter dommen.
Serieovergrepssaken som startet i 2004 er ennå ikke oppklart. Disse sakene er overtatt av Kripos - fordi overgrepene fant sted i flere politidistrikt, sier Lena Reif som leder seksjonen for seksuallovbrudd i Kripos. Kripos har følgende oppfordring til publikum:Men så, i oktober 2014, ble han endelig pågrepet i hjemmet sitt: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/k...ld/a/23314916/
- Dersom yngre jenter har opplevd å bli kontaktet av en norsktalende mann med nordisk utseende med forespørsel om å ta bilder, eller noen har observert en person med kamera og stativ som passer til beskrivelsen, ber vi om at de tar kontakt.
Serieovergrepssaken startet i 2004, og DNA fra den ukjente gjerningsmannen er ikke registrert i politiets DNA-arkiv. Kripos frykter at han står bak flere overgrep enn de tre han har etterlatt seg DNA i - og at han vil begå nye. Selv etter ti års resultatløs jakt er etterforskningen høyt prioritert. Blant annet har flere hundre menn i områdene hvor overgrepene fant sted blitt bedt om å avlegge DNA-prøve.
- Ikke minst av frykt for at han skal begå nye overgrep har vi brukt og bruker fremdeles store ressurser på denne saken. Vi har sendt ut en fantomtegning av gjerningsmannen, og vi har og har hatt gående et omfattende DNA-prosjekt. Vi har kartlagt mulige områder og bedt tidligere moduskandidater og en rekke andre menn i en viss aldersgruppe avgi referanseprøver. Det er en utfordrende og krevende metode i en by som Oslo, men nødvendig å gjennomføre, sier Lena Reif.
I den eldste saken fra 2004 blottet gjerningsmannen seg og onanerte foran unge jenter som badet i Ulsrudvannet i Østmarka i Oslo. Takket være jentenes årvåkenhet fikk politiet sikret sædrester og biologiske spor der mannen hadde stått. DNA-profilen var den gang helt ukjent for politiet.
Fire år seinere, 21. september 2008, ble ei seks år gammel jente oppsøkt av en fremmed mann, bedt om å kle seg naken og voldtatt i en hage på Skjetten på Romerike. Overgriperen bar med seg kamera og kamerastativ og tok bilder av jenta.
DNA fra sæd i Skjetten-saken ga treff på den fire år gamle DNA-profilen til den onanerende blotteren i Østmarka. Etterforskerne fryktet at gjerningsmannen ikke ville stoppe overgrepene, og begynte i all hemmelighet å kartlegge moduskandidater. Nesten 300 menn havnet i politiets søkelys på grunn av bosted, forhistorie med seksuelle avvik og tips, men ingen av dem som frivillig avga DNA-prøver passet.
Så natt til lørdag 8. oktober 2011 ble ei 18 år gammel jente overfalt, dratt inn i et skogholt og voldtatt i Hellerudveien på Oppsal. 18-åringen ga en detaljert beskrivelse av gjerningsmannen: Han snakket oslodialekt, hadde nordisk utseende, blå øyne, gule tenner, mørkt blondt hår, høye viker i hårfestet, halvskjegg, er vel 175 cm høy og mellom 30 og 35 år gammel.
- Han virket påfallende uanfektet. Det virket som han hadde gjort det før, sa jenta til politiet.
Voldtektsmannens DNA-profil er identisk med de to andre overgrepene fra 2004 og 2008.
- DNA-prøver av ikke mistenkte personer er basert på frivillighet. I denne saken har flere reservert seg. Det vanskeliggjør arbeidet med å identifisere ham. Det er etter ti år ikke noe som knytter ham til andre saker, sier Lena Reif.
Både åsted, framgangsmåte og ofrenes alder varierer så mye at det har vært vanskelig å etablere et «modus» og å lage en profil av gjerningsmannen. Politiet utelukker heller ikke at han har forandret utseende og advarer mot å stole blindt på fantomtegningen.
I juli 2015 kom tiltalen. Flere jenter skal ha kjempet seg løs fra serieovergriperens klør ved å sparke, dytte og rope på hjelp. Det går frem av tiltalen familiefaren i 40-årene fikk forkynt i Oslo fengsel denne uken. Han er tiltalt for voldtekter og flere grove seksuelle overgrep. Ofrene er i alderen 0–18 år. Tre av de fornærmede jentene i tiltalen klarte å rømme fra serieovergriperen etter at de skal ha blitt lurt og overfalt: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/k...er/a/23486189/
I dag har rettssaken startet, og vi kan i dagens Dagbladet lese at fruen til serieovergriperen i 40-årene støtter sin mann: http://www.dagbladet.no/2015/11/24/nyheter/innenriks/overgrep/overgrep_mot_barn/serieovergriper/42086765/ .
For oss som ikke har vært involvert i saker som dette, fremstår det som helt utrolig, og vi vil gjerne dømme ikke bare overgriperen, men også hans kone. Vi forstår det bare ikke. Men hva kan være årsaken til at fruene gjør dette?
Dette paret har vært gift et antall år og har barn sammen. Han har tilsynelatende fremstått som en helt vanlig mann i full jobb og vært svært aktiv i idrettsmiljøet der han bor. Kona sier han har vært en snill familiefar: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/k...ar/a/23315257/. Dette kan sikkert ha å gjøre med reaksjonen til kona som vi leser om i dag?
Mitt spørsmål er: hvilke mekanismer spiller inn i saker som dette hvor overgriperens kone støtter mannen sin gjennom rettssaken og etterpå? I Norge har vi fra tidligere den mye omtalte Øygaarden-saken, hvor fruen støttet og fortsatt støtter sin mann, selv etter dommen.
__________________
Senast redigerad av Monsen 2015-11-24 kl. 12:23.
Senast redigerad av Monsen 2015-11-24 kl. 12:23.