Citat:
Ursprungligen postat av
Svartediket
THs insisterende repetisjon av hendelsesforløpet etter han dro fra Futurum og frem til han
møtte politiet inneholder flere logiske brudd. Hadde han korrigert seg selv og avskrevet
deler av forklaringen på bakgrunn av forvirring eller dårlig hukommelse, hadde han reddet
seg ut av det. Men TH er tydeligvis ikke bygget slik.
Politi og påtalemyndighet er nok flinkere enn deg å vurdere bevis, derfor forsvinner siktelsen mot TH som dugg for solen, nå når mistanken er en sagablott.
Det er bare de ondskapsfulle som fortsatt gnager på medias gamle sitater, tatt ut fra kontekst, for å skape blest og penger i kassen. Selv om Rachlew mener at påtalemyndighetene også trenger en oppgradering, på samme måte som politiet allerede har gjennomgått, så tror jeg ikke at Rachlew mener at påtalemyndighetene ligger på et bunnivå, slik du presterer når det kommer til bevisvurdering.
En uskyldig person er ikke opptatt av å dekke ryggen sin slik du mener man burde gjøre i avhør. Da TH ble innkalt til avhør, var det fordi hans ektefelle var blitt kidnappet, da er det naturlig å ha et helt annet fokus.
I tillegg er man som uskyldig i sjokk, kanskje mer enn man er klar over selv, så det er slett ikke merkelig at TH beskriver seg selv som en person som takler krisesituasjoner godt. Faktisk kan man takle en krisesituasjon godt, selv om man får sjokk også. Det er nemlig naturlig, og så lenge man ikke får panikk, går det mest sannsynlig bra. Men er man uskyldig og blir siktet i en slik situasjon, da er man i next level shit. Varetekt og mistanken rettet mot TH kom senere, lenge etter TH hadde sagt at han vanligvis holdt seg rolig i slike situasjoner.
I etterpåklokskapens navn kan sikkert både TH og resten av familien si at de taklet det også. De vet selv om de er uskyldig. Og de kan trøste seg med at AEH vet at de er uskyldig. De må bare ikke bry seg om hva andre mener. Gi slipp! Det er lov til å bryte litt sammen, det er ikke skam, når man kjemper en kamp, man må bare ikke gi opp. Det som har skjedd har skjedd, livet går videre, livet gir og tar. Og det er urettferdig, men man må fokusere på de gode minnene, de kan ingen ta fra noen.
De kan håpe at AEH blir funnet slik at familien får en grav å gå til og ro til å begynne sorgprosessen, for den har blitt utsatt pga kaos. Og de kan håpe at en vakker dag blir gjerningspersonen(e) tatt. Håpet kan ingen ta.
Jeg har lenge hatt et håp om at familien er uskyldig. Det ser ut som jeg vant. Eller egentlig er det AEHs seier. Jeg heiet bare på livet hennes. Bildene som ble malt av livet hennes ble bare for dystert og egentlig lite sannsynlig for en "gladlaks", tenkte jeg. For hun ble jo beskrevet slik, som en sprudlende og glad dame. Hun har levd et liv på godt og vondt og det er det som skal definere henne - hennes liv - ikke det bygdedyret sprer. Så respektløst å definere et liv med sladder og sitater tatt ut fra sin kontekst i verste mening. RIP
