Norge - Anne-Elisabeth Falkevik Hagen kidnappet, krav om 9 mill euro (2018-10-31)

1. Innledning
Lørdag den 31. oktober 2020 er det to år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Sloraveien 4 på Lørenskog. I den forbindelse har det naturlig nok vært stor pågang fra mediene med spørsmål om kommentarer fra mine klienter i denne forbindelse.
Det sier seg selv at situasjonen er svært krevende for mine klienter og deres familier, og vi har derfor utarbeidet dette skrivet i anledning denne dagen, for på den måten forsøke å besvare en del av de spørsmål vi har mottatt.
Innledningsvis skal det bemerkes at mine klienter har opplevd at mediefokuset har vært enormt. Fokuset har imidlertid etter hvert ikke rettet seg mot Anne-Elisabeth Hagen og hva som har skjedd med henne, og hvor hun kan finnes. Fokus har rettet seg mot at dette er et drap begått i boligen i Sloraveien 4, og hvor mine klienters far Tom Hagen og et ukjent antall gjerningsmenn har stått bak dette. Bakgrunnen for dette synes å være politiets såkalte hovedhypotese, og vedvarende lekkasjer som i stor grad ikke kan komme annetsteds fra enn politiet. Dette har gjort denne saken til et mediesirkus. Et mediesirkus hvor offeret Anne-Elisabeth Hagen har blitt borte, bokstavelig og billedlig talt.
Mine klienter ønsker i stor grad å benytte anledningen til å fremheve moren, og det faktum at vi objektivt sett står overfor en forsvinning. At politiet tror at det er et drap, betyr ikke at det er riktig. De objektive funn i Sloraveien 4 fra 31. oktober 2018 tilsier etter min mening med langt større sannsynlighet at det er en bortføring.
2. De to årene som har gått
Mine tre klienter er de to døtrene og sønnen til Anne-Elisabeth Hagen – Lisbeth – eller «Mimmi» som de kaller henne. Mine klienter har ektefeller/samboere, og barn, barnebarna til Lisbeth – som Lisbeth forgudet.
Disse har alle levd i en grusom situasjon i to år nå. Først sjokket den 31. oktober 2018, dernest uvissheten og fortvilelsen. Etter hvert som situasjonen bare har vedvart, har det bare blitt verre og verre for dem. Den mørke skyen henger over dem til enhver tid, i arbeid og fritid, på hverdager og ved høytidsdager, og selv når de klarer å glede seg over noe.
Mimmi er hjertet og navet i familien, en varmekilde for dem alle. En fantastisk kone, mor og bestemor. Mimmi har alltid stilt opp for alle. Hun er den som trøster, bærer og har omsorg for alle hun møter på sin vei.
Familien savner de daglige telefonene, de mange gode samtalene, samlingsstundene, moren og bestemoren, de store tingene, og de små tingene. De savner alt!
Hele familien har blitt hardt rammet av denne grusomme handlingen og konsekvensene er mange. Samtidig har de fortsatt et håp om at Lisbeth blir funnet, og at de får svar på hva som har skjedd med henne. Håpet om at Mimmi fortsatt lever svinner kanskje sakte hen, men de har lov til – og tillater seg – å håpe.
De opplever midt opp i denne forferdelige situasjonen at mange bryr seg om dem, og er veldig takknemlige for det. Det er mange som kjenner familien som opplever situasjonen som like uvirkelig som dem.
3. Siktelsen mot faren
Det faktum at politiet pågrep og siktet Tom Hagen den 28. april 2020 etter halvannet år tyder på at de har brukt mye ressurser på å ettergå ham. Mine klienter har forståelse for at det er både riktig og nødvendig med en etterforskning også rettet mot de nærmeste i en slik sak.
Det er imidlertid slik at mine klienter med sin kunnskap og erfaring om både Tom og Lisbeth er overbevist om at Tom ikke står bak ugjerningen.
Situasjonen ble langt verre, og helt absurd, når barn og barnebarn samme dag som pågripelsen fikk formidlet filmklipp av en helt unødvendig brutal pågripelse av en 70-årig mann på vei til kontoret, utført av beredskapstroppen – fullt bevæpnet. Bildene sier mer enn tusen ord.
De tre barna oppfatter siktelsen mot Tom som et sidespor, de vet at han er uskyldig. Det har de visste hele tiden. Dette er imidlertid ikke tidspunktet for nærmere å utdype dette, akkurat nå ønsker de fokus på Mimmi.
4. Den pågående etterforskningen og ønsket om etterforskningen videre
Som redegjort for over ønsker mine klienter på dette tidspunkt et fokus på Mimmi slik at hun blir funnet, og i mindre grad fokus på siktelsen mot faren, hvilke feil politiet har begått osv. Det har imidlertid fremkommet så mange spørsmål i denne forbindelse at det er nødvendig i korte trekk, og helt summarisk, å redegjøre for vårt syn på dette.
Et fullstendig kaos rådet både hos politiet og familien når dette skjedde. Dette var nytt. Noe lignende hadde ikke skjedd før.
Fra mine klienters ståsted har det vært vanskelig å forstå blant annet:
Hvorfor etterlyste politiet ikke en rød BMW i Ås umiddelbart? Mine klienter fikk høre om dette vitnet først når Åsted Norge laget en reportasje med henne halvannet år senere.
Hvorfor etterlyste de aldri biler? En som både har blitt observert av et vitne, og to man nettopp har fått høre om som er tatt på kamera. Observasjonen er gjort i nærheten av Sloraveien tett opptil et tidspunkt man vet Lisbeth sluttet å svare på telefoner.
Mine klienter vet ikke hva politiet har gjort. De sitter ikke på svar, kun på mange spørsmål. Hvordan politiet har prioritert, og hvilke veivalg de har tatt underveis vet de ikke, men det kommer kanskje for en dag når hele denne saken skal evalueres.
Det er imidlertid et faktum at tiden har gått, og de frykter at mye har gått tapt.
Mine klienter har vært i gjentatte avhør hos politiet. De har ikke ytterligere opplysninger som kan bidra til å kaste nytt lys over forsvinningen og hvem som har bortført deres mor. I tillegg kommer det faktum at i deres siste, og svært omfattende avhør i august 2019, reagerte de sterkt på politiets opptreden og avhørsmetoder. Dette har også har kommet til uttrykk i et brev forfattet av et av barna som tidligere er publisert i en rekke aviser. Jeg reagerer på avhørsformen og politiets sterke anklager og insinuasjoner i denne forbindelse. Jeg forstår mine klienters opplevelse av at dette var svært belastende, i en ellers meget vanskelig situasjon hvor deres mor hadde vært sporløst forsvunnet i nesten et år.
Det er på ovennevnte bakgrunn at undertegnede som barnas bistandsadvokat har rådet dem til at det på nåværende tidspunkt ikke synes å være formålstjenlig med nye avhør. Dette er basert på min kjennskap til saken. Nye avhør vil etter min oppfatning kun gjelde temaer mine klienter har forklart seg gjentagende og utfyllende om, og jeg kan ikke se at dette vil bidra til oppklaring av saken. Jeg kan imidlertid bekrefte at vi har dialog med politiet, og jeg vil understreke at dersom vi kan bidra til sakens opplysning, vil vi selvfølgelig samarbeide med politiet i denne forbindelse.
5. Avsluttende bemerkninger
Mine klienter har fortsatt håp om at saken løses til slutt. Enten ved at ny teknologi kan bidra til å gi svar, eller at man finner henne.
De har heller ikke gitt opp håpet om at de som står bak dette, motparten som har tatt henne, lagt igjen et brev, kommunisert i kryptovaluta og sendt mailer, har en menneskelig side og velger å avslutte det de har startet på en så verdig måte som mulig. Noen sitter med svarene vi alle søker.