Citat:
Det som kan tolkes som kontroll, er ektepakten. Nå vet vi at det sannsynligvis var helt andre årsaker skjevfordelingen. AEH kunne ha valgt å bryte ut av ekteskapet. Jeg hadde unger på videregående skole på denne tiden. Mange var barn fra havarerte ekteskap. De flyttet til nye boliger. Noen foreldre måtte få kommunale boliglån, men ingen bodde på gaten.
AEH skrev under kontrakten med åpne øyne. Og nå skjønner vi hvorfor hun ba om tilgivelse.
Misforstå meg rett: Jeg fordømmer ikke AEH. Mange kan la seg lede ut i fristelse. Den bedratte kan tilgi, men det kan skape et sår, et sår som kan bruke lang tid på å gro.
Og for alt vi vet; det kan faktisk ha vært TH som har vært den tålmodige. Både i forhold til utroskap og hennes rusavhengighet.
Og jeg er enig med Floriss, jeg tror de var veldig glad i hverandre. Hvorfor skulle AEH ellers håpe på å feire 50-års bryllupsdag? Hadde hun en pistol mot tinningen, da hun skrev denne hilsenen?
AEH skrev under kontrakten med åpne øyne. Og nå skjønner vi hvorfor hun ba om tilgivelse.
Misforstå meg rett: Jeg fordømmer ikke AEH. Mange kan la seg lede ut i fristelse. Den bedratte kan tilgi, men det kan skape et sår, et sår som kan bruke lang tid på å gro.
Og for alt vi vet; det kan faktisk ha vært TH som har vært den tålmodige. Både i forhold til utroskap og hennes rusavhengighet.
Og jeg er enig med Floriss, jeg tror de var veldig glad i hverandre. Hvorfor skulle AEH ellers håpe på å feire 50-års bryllupsdag? Hadde hun en pistol mot tinningen, da hun skrev denne hilsenen?
Kontroll...
AEH fikk påpakk, for "å bruke penger på noe bare til seg selv".
Alt som har kommet frem om ekteparet, hjemmelivet, barna, alt bærer et tydelig preg av kontroll, stålkontroll, fra far.
Selvfølgelig håpet AEH på å få feire 50 års bryllupsdag.
Jeg har nevnt det før, men fam. Hagen er nesten en blåkopi av min familie, fødselsår på foreldre, barn og alt.
Mine foreldre var gift i 50 år i år.
De har bodd i forskjellige etasjer i huset i hvert fall de siste 20 årene, hvert sitt soverom, krangler så busta fyker hver gang de oppholder seg i samme område, men "holder fasaden" utad og når de en sjelden gang må være sosiale med familie.
Moren min har snakket om i flere måneder, helt siden i fjor, at nå skal de snart ha 50 års bryllupsdag. Hun vil feire.
I det minste med nærmeste familie, men gubben har sagt nei. Han vil ikke.
Så da blir det ikke feiring. Basta.
De hadde bryllupsdag i påsken, og min mor bakte en liten kake, og vi barna, vi som fremdeles lever i hvert fall, kom på besøk, og vi hadde det ganske koselig. Med vår mor.
Siste ord er dog fremdeles ikke sagt, så det kan fremdeles hende det blir en liten sammenkomst i sommer, med familie, men det er i hvert fall ikke på grunn av vår far.
Selv om det ekteskapet har vært dødt og begravet, minst så lenge jeg har levd. Selvfølgelig gjør det fremdeles vondt at ektemaken ikke vil feire bryllupsdag.