Jeg må si boken som har kommet ut er mye mer interessant enn jeg trodde, og en del som er tatt opp i denne tråden bekreftes faktisk.
Det er mange ting jeg kunne ha kommentert, men jeg begynner med måten TH uttrykker seg på. I boken refereres det til ordrette utsagn fra avhør med TH. Ord og uttrykk som TH bruker er merkelige og oppkonstruerte. De er neppe baserte på reelle erfaringer. Teater.
Omtaler seg selv om prosjektleder, noe som ikke vil bli en enkel jobb ... what?
Gjøre opp regninga ... spot on, men kanskje ikke bevisst ... slip of the tongue?
Tanken som slår ham er "Oi. Tom du har mye å gjøre ...klare å være en prosjektleder" .... jeg gir meg over ... er det mulig? Prosjektleder ....?
Utsagnene er ikke troverdige, dette er ikke beskrivelser av reelle opplevelser han har hatt, de er oppkonstruerte. Men det er mulig han tror på dette selv.
Og hvor er sorgen og fortvilelsen?
Det er mange ting jeg kunne ha kommentert, men jeg begynner med måten TH uttrykker seg på. I boken refereres det til ordrette utsagn fra avhør med TH. Ord og uttrykk som TH bruker er merkelige og oppkonstruerte. De er neppe baserte på reelle erfaringer. Teater.
Han blir sittende i «en tankestund som han nok aldri kommer til å glemme». Han tenker på hvordan han kan løse dette uten å ringe politiet. Da trenger han flinke advokater, og så trenger han «en IT-mann som forstår språket». Penger har han allerede.Sittende i en tankestund som han nok aldri kommer til å glemme ... merkelig formulering ... og banalt dramatiserende.
Selv vil han måtte være «prosjektleder», og det blir ikke en lett jobb. Hagen vurderer å ringe til forretningsadvokaten han og Lisbeth hadde spist middag med kvelden i forveien. Han kjenner også andre advokater.
På dette tidspunktet har ikke Hagen oppfattet at betalingen skal skje i kryptovalutaen monero. Han har bare lest at brevskriveren vil bruke bitcoin, som han jo kan litt om. Betaling i bitcoin er ikke så vanskelig, tenker han. Det dreier seg «om å roe ned og finne noen til å bli med, og betale. Gjøre opp regninga». Han tenker at dette bør løses uten politiet.
Så leser Hagen videre. Han ser at det blir mye arbeid. Tanken som slår ham, beskriver han slik:
«Oi. Tom, du har mye å gjøre, vil du klare å få en sånn sak på toppen og begynne å være prosjektleder, er det klokt?»
Hagen blir sittende og tenke en stund. Han går en tur ut på verandaen. Da han er tilbake i stolen, bestemmer han seg. Han blir nødt til å ringe politiet.
Omtaler seg selv om prosjektleder, noe som ikke vil bli en enkel jobb ... what?
Gjøre opp regninga ... spot on, men kanskje ikke bevisst ... slip of the tongue?
Tanken som slår ham er "Oi. Tom du har mye å gjøre ...klare å være en prosjektleder" .... jeg gir meg over ... er det mulig? Prosjektleder ....?
Utsagnene er ikke troverdige, dette er ikke beskrivelser av reelle opplevelser han har hatt, de er oppkonstruerte. Men det er mulig han tror på dette selv.
Og hvor er sorgen og fortvilelsen?