Citat:
Ursprungligen postat av
Havhest
Du skriver:
"sikring av selskaper ved skilsmisse" kan heller ikke brukes som argument for at hun ikke skal få en eneste liten krone av verdistigningen i hans selskaper.
Ingen har påstått dette som jeg siterer deg på ovenfor.
Advokatbyrået Wulff skriver at AEH mest sannsynlig ville blitt tilkjent et vederlag på titalls-millioner, p.g.a. et langvarig ekteskap og hennes innsats i hjemmet.
I tillegg har AEH særeie på hytten på Biri, og den må jo også være verd en god del millioner.
Hun får en bil og et gavebeløp på 200.000,- kroner (1993).
Det er ikke stort rom for å spille på følelser i retten. AEH vil bli behandlet som et voksent menneske, og det ville vært hun som hadde hatt bevisbyrden. Til syvende og sist er det domstolen som avgjør, men hvis AEH ikke lever lenger, så kan det aldri skje.
Advokat Christina Steimler, som du refererer til, er jo langt på vei enig med advokat Wulff i dette. Forskjellen er at hun garderer seg ift hva en evt domstol ville avgjort.
"– Dersom domstolen kom til at Anne-Elisabeth Hagen i realiteten ville stått på bar bakke, taler mye for at ektepakten enten helt eller delvis ville blitt kjent ugyldig ved en rettslig behandlinge."
Et realistisk vederlagskrav:
https://advokatwulff.no/ektepakten-mellom-tom-hagen-og-anne-elisabeth-hagen/
"Det å kunne sikre selskaper mot skifteoppgjør ved særeie er et legitimt motiv."
"En god løsning ville vært å sette til side den delen av ektepakten som gjaldt partenes felles bolig."
"Dette er en mann med milliardformue, og det omtvistet beløpet ville maksimalt omhandlet noen få titalls millioner."
"Hun ville da trolig hatt vel så mye midler tilgjengelig som gjennomsnittsnordmannen på hennes alder."
Når advokat Petter Nilsskog i advokatbyrået Wolff skriver: “Når det gjelder ektepakten som regulerer Tom Hagens selskaper, tviler jeg for at en domstol ville satt denne til side. Det å kunne sikre selskaper mot skifteoppgjør ved særeie er et legitimt motiv”,
innebærer det at kontrakten er slik utformet for å sikre selskabet.
Det er ikke nødvendig å ha i kontrakten at hun skal tjene egne penger etter at minstemann er 18 år for å sikre selskapet. Det er heller ikke nødvendig at hun ikke en gang blir tilgodesett med en brøkdel av en promille av avkastning, for å sikre selskapet.
Det er en ulogisk slutning.
Å påstå at kontrakten er slik utformet for å sikre selskapet, er å ignorere fullstendig at kontrakten nærmest er en slavekontrakt og ren sjikane. Jeg vil faktisk gå så langt som til å kalle den et overgrep. At den i tillegg er signert julaften er et giveaway på at her hadde AE ikke mye valg. Tror du kontrakten er initiert av henne? Hva slags menneske er det som trekker frem en slik kontrakt til signering på selve julaften?
Hva slags jul tror du AE hadde fått hvis hun hadde nektet å signere?
Tror du TH hadde sagt: «Det er helt greit, jeg forstår deg så godt, vi skal nok likevel få en kjempekos jul med barna.»
Selvfølgelig ikke.
