Citat:
Ursprungligen postat av
Doggerbank
Jeg tror ikke jeg helt forstår hvor du vil med det spørsmålet.
Min tanke er uansett at TH ikke er nervøs for ukjente gjerningsmenn fordi de enten ikke er ukjente for ham, eller at det aldri var andre gjerningsmenn, eller at GM er uskadeliggjort for godt, med hans vitende og vilje. I det minste at han ikke er traumatisert av at AE ble myrdet i hans hjem.
Mitt poeng er at det også kunne ha begynt å brenne (traumene) der du flyktet, i et annet hus eller hotell - på samme måte som gjerningsmennene kunne oppsøkt TH i en annen bolig. Traumene/redselen for hva som har skjedd med AEH vil også følge med uansett hvor man flykter. Hvis huset bærer preg av handlingen, så er det mulig å gjøre noe med, men hverken det eller ny bolig kan gi deg tilbake den du har mistet.
Det er korttenkt å tro at løsningen er å flykte. Den som har vært i en traumatisk situasjon, har behov for privatliv. Et hotell, eller provisorisk innlosjert hos andre, er det siste stedet du ønsker å være i en slik situasjon (hvis man ikke må).
Det å etablere seg i ny bolig, med alle ting man trenger bare for å kunne sove, spise og vaske seg, er faktisk ganske krevende. Det er ganske sannsynlig at man får et annet syn på shopping, etter man har gjennomført innkjøp av alt det nødvendige, som man ellers tar for gitt.
Men så tenker du... Ja, men TH er så rik, han kan få andre til å gjøre det for seg. Men i en slik situasjon vil man helst være for seg selv - slippe å føle at andre må ta hensyn til deg...eller omvendt. Dessuten skulle det jo også være hemmelig (det innebar vel også at man helst burde gå på jobb).
Når en hel familie rammes av slike alvorlige hendelser, så kan hver enkelt i familien reagere forskjellig. Det er ikke uvanlig at noen blir hysterisk. Hysteri er på en måte smittsomt, og det er derfor en fordel at man får litt rom rundt seg, for å kunne ta inn det som har skjedd (tenke klart).
Jeg tror at det beste i en slik situasjon, er en kombinasjon, hvor man har mulighet til å trekke seg unna, samtidig som familien møtes for å støtte hverandre.
Husk at det også er små barn i familien, de bør beskyttes så langt det lar seg gjøre. Man kan kanskje ikke beskytte dem mot mor og fars ukontrollerte reaksjoner, men man kan forsøke å la dem slippe både tantes, onkels og morfars. Barna føler ofte at de må ta de voksnes rolle i slike situasjoner, trøste og er den sterke.
Alt i alt er det altså mye og mange å ta hensyn til.