Hva motiverer for mord?
Hva driver et menneske til å ta livet av et annet menneske? Årsaken til mord er et vanskelig spørsmål, men morderens "motivasjon" kan grovt sett deles inn i syv kategorier.
De fleste drap foregår i krig, men mord forekommer også i fredstid, og spørsmålet er altså hva som gjør et menneske til drapsmann. Noen er alvorlig sinnslidende og erklæres utilregnelige, hvorpå de ikke kan straffes for sine handlinger, mens andre drives av ulike motiver med døden til følge. I denne artikkelen ser vi på motiver for drap, og til sist drøftes aspekter ved drapene på Utøya.
Mennesket har ulik motivasjon for å drepe. I denne sammenheng referer vi til motivasjon som en bakenforliggende, bevisst eller ubevisst, hensikt som dikterer våre gjerninger. Drap er unektelig en ekstrem handling, og i litteraturen på området har man definert 7 ulike forhold som kan gjøre mennesker til mordere.
Seriemord: Det antas at en seriemorder får en slags personlig tilfredsstillelse av å ta livet av andre. Det kan handle om maktbehov, seksuelle impulser eller andre tilbøyeligheter som gir morderen en personlig behovtilfredsstillelse. Ted Bundy er kanskje en av verdens mest kjente seriemordere. Han var psykolog av profesjon, politisk aktiv og beskrives som en intellektuell og sjarmerende person. Han voldtok og drepte minst 28 kvinner, men det er godt mulig at tallet på Bundys ofre er over 100. Dette foregikk over en periode på 7 år. (Newton, 2000, p. 25).
Psykotiske drap: En 31 år gammel mann skjærte flere ganger over halsen til sin kone (19) med kniv i deres hjem i Egersund i 2010, hvorpå hun døde. Det antas at denne gjerningsmannen led av psykotisk forvirring, da han ikke husket å ha drept henne og han ble dømt til tvunget psykisk helsevern for å ha drept sin kone i psykotisk tilstand (NRK, nyheter, 08.03.11).
Anders Behring Breivik, som tok livet av 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, ble på sett og vis også plassert i nærheten av denne kategorien i den rettspsykiatriske vurderingen, selv om hans forvirringstilstand ikke nødvendigvis kan sammenlignes med drapsmannen i Egersund. Breivik ble diagnostisert i forhold til paranoid schizofreni, en lidelse som blant annet domineres av relativt stabile vrangforestillinger som har vedvart over tid. Det schizofrene spekteret kjennetegnes blant annet ved en karakteristisk endring av tenkning og oppfattelsesevne kombinert med et avflatet eller inadekvat følelsesliv. Drap i denne kategorien blir ikke strafferettslig forfulgt på vanlig måte, men dømmes snarere til behandling.
Barmhjertighetsdrap (Eutanasi): En pasient er dødssyk uten utsikter for bedring. Pasienten lider store smerter og ber sin lege om å få dø. Legen gir pasienten medikamenter som sikrer død ved inntak. Pasienten tar medisinene og får servert et glass vann for å svelge de dødelige medisinene.
Eutanasi er bedre kjent som dødshjelp. Det handler om å gjøre slutt på liv med vilje for å lindre smerte og lidelse. Ulike land har ulike holdninger til aktiv dødshjelp. I England defineres eutanasi som ”en bevisst intervensjon foretatt med den uttrykkelige hensikt å avslutte et liv, for å avlaste lidelse”. I Nederland forstår man det som ”avslutning av livet ved en lege etter anmodning fra en pasient ”.
Man kan dele eutanasi inn i følgende kategorier:
Aktiv forårsaking av død (aktiv involuntær eutanasi).
Assistert selvmord (aktiv voluntær eutanasi).
Ikke hindre et selvmord (passiv voluntær eutanasi).
Å forskynde en dødsprosess uten den døendes samtykke er forbudt i alle land. Frivillig aktiv dødshjelp er imidlertid lovlig i noen land.
Drap i selvforsvar: Man møter en fremmed på gaten som plutselig trekker frem en kniv og angriper uten forvarsel. Man kommer unna kniven angrepet i første omgang, får tak i kniven, og dreper angriperen. På denne måten forekommer mord i selvforsvar.
Drap i forbindelse med innbrudd: En mann raner en butikk i ruset tilstand. Han må ha penger for å finansiere et omfattende rusmisbruk, men i butikken setter eieren seg til motverge. Raneren innser at han må drepe butikkinnehaveren for å komme unna med pengene.
Drap som hevn: Dersom man opplever at noen begår ugjerninger eller dreper noen som står oss nær, finnes det mange eksempler på at mennesker ”tar loven i egne hender” og angriper gjerningsmannen med døden til følge. Her kan det være hevnmotivet som er mest fremtredende.
Politiske eller ideologiske drap: Tusenvis av mennesker i nazityskland tok livet av mange millioner jøder under andre verdenskrig. Majoriteten av disse menneskene var sannsynligvis forført av politiske ideer basert på rasediskriminering og ensporet tankegods.
Disse 7 kategoriene kan fremstå som grove forenklinger, og i mange tilfeller av drap ser man at morderen kanskje er motivert av flere faktorer fra ulike kategorier. Likevel brukes disse kategoriene som en slags oversikt over ulike motivasjonsfaktorer i tilfeller hvor drap er begått. Et viktig spørsmålet er om vi kan plassere Breiviks forferdelige ugjerninger i én bås? Sannsynligvis ikke!
Drap i forbindelse med krigshandlinger betraktes ikke som ”unormalt”. Til en viss grad er krig ”kulturelt akseptert”, og bakgrunnen for kriger er ofte forankret i sosiale fenomener knyttet til konformitet, makt, gruppepress og såkalt hjernevasking.
I forhold til de syv kategoriene, er det kanskje seriemordet som skiller seg ut. Seriemorderen mangler etter alt å dømme det man kulturelt sett betrakter som mer eller mindre rimelige motiver for drap. Ved seriemord virker det som om morderen dreper for at drapet i seg selv gir en personlig tilfredsstillelse, enten det er vold, makt eller seksuelle impulser som motiverer drapsmannen. Ved krig har man gjerne et politisk motiv, raneren er ute etter penger, hevneren vil gjengjelde en ugjerning, og den psykotiske drapsmannen tror han handler i selvforsvar, og disse motivene er av allmennheten mer tilbøyelige til å forstå.
https://www.webpsykologen.no/artikler/hva-motiverer-for-mord/
