Norge - Anne-Elisabeth Falkevik Hagen kidnappet, krav om 9 mill euro (2018-10-31)

På fredag skal Brøske i møte med riksadvokaten. Det må vel bety at de har nok til tiltale? Eller?

Jeg tror nemlig ikke at politiet hadde offentlig annonsert et møte med riksadvokaten uten å være sikre på at saken holder til tiltale.

Å gå ut med dette møtet gjør at folk forventer noe i etterkant. At noe skjer. At møtet har en grunn.

Hva tror dere?

På fredag skal Brøske i møte med riksadvokaten. Det må vel bety at de har nok til tiltale? Eller?

Jeg tror nemlig ikke at politiet hadde offentlig annonsert et møte med riksadvokaten uten å være sikre på at saken holder til tiltale.

Å gå ut med dette møtet gjør at folk forventer noe i etterkant. At noe skjer. At møtet har en grunn.

Hva tror dere?

Jeg har også hørt helt konkrete ting som har skjedd flere tiår tilbake. Det passer ikke å beskrive hendelsene helt ut, synes jeg, men hovedoverskriften er "kontroll" . Det virker også som at tendensen er "er du ikke med meg, er du mot meg".

Dette er trekk som i forretningsverdenen kan komme frem på måter som blir fortolket positivt - at du er målrettet, sterk, utholdende og taktisk mht. handlinger og relasjoner. Innenfor hjemmets fire vegger er kontrollerende atferd fryktelig nedbrytende.

Så må vi tenke på at personligheten vår dannes på bakgrunn av både bilogi/arv og miljø/sosial påvirkning. Jeg tror personlig at det å miste moren sin som elleve-åring og bli etterlatt hos en far som ikke var snill, er et traume som setter seg. På den tiden snakket man ofte ikke om dødsfall heller. Mor døde brått. I tillegg har Tom to yngre søsken (tvillinger) som sikkert var svært preget av mors bortgang. Tror de var seks-sju år da moren døde. Men er ikke helt sikker. Yngre enn Tom i alle fall. Mye av ansvaret for de yngste falt særlig på to av jentene i familien, selv om de og bare var unge tenåringer, tretten, fjorten år. De er veldig mange søsken. Mener det er ti i flokken.

Jeg har tenkt på det selv - hvis jeg hadde ni søsken, en far som ikke var snill og som var mye borte på arbeid, og en omsorgsfull mor som plutselig en dag var borte, -- hvordan hadde min personlighet blitt påvirket av sjokket, sorgen og uttryggheten? Når du er en liten gutt på elleve år ... og med en far som kanskje ikke var et trygt forbilde.

Jeg vet lite om denne familien, men jeg har selv vært vitne til at en jeg virkelig respekterte viste seg å være en tyrann og en voldsmann i eget hjem. Det kom som et sjokk, og det var vanskelig å tro på, men da fasaden sprakk etterlot det ingen tvil om at hans kone hadde gått gjennom et helvete over flere år.
Gjennom 50 år burde det nok være indikasjoner, men de kan være godt skjult. Som mange skriver, så vil familiemedlemmer ofte forsøke å beskytte voldsutøveren, og de kan holde på over lang tid uten at noen vet. De unnskyldes gjerne med at de har det vanskelig, er stresset osv.
Familiesituasjonen kan være det stedet hvor de sterkeste følelsesmessige opplevelsene utspiller seg, og da utløses også de sterkeste reaksjonene. Som regel foregår det i slike hjem også psykisk vold. Dette er den mest utbredte formen for vold. Den er usynlig og vanskelig å definere. Volden er godt kamuflert, men kvinnen vet når og hvor den skjer. Andre kan gjerne oppleve overgriperen som snill og omtenksom. Han kan være hjelpsom og elskverdig utad. Denne formen for vold kan gå så langt at offeret blir isolert fra omverdenen.
Jeg sier IKKE at dette er tilfellet her. Men jeg må innrømme at tankene til tider går den veien.

Jeg kjenner også til tilfeller av vold i hjemmet som folk utenfor ikke hadde anselse om. Utad fremsto det som den perfekte familie.

Jeg liker å lese meg opp om ting. Og slik jeg forstår det, så vil det i en slik hypotetisk situasjon oppstå et sterkt samhold, "oss mot verden". Monsen var også inne på dette: "enten er du med meg, eller du er mot meg". Barna vil beskytte sine foreldre. Dette er noe de skal ordne opp i internt, det er viktig at ingen utenfor skal få vite, de må stå sammen som familie. Blåser det opp til storm er det viktig å følge sin leder, stormen vil stilne, alt vil bli bra igjen. Psykologien i dette er tung. Uforståelig for oss som ikke har vært i "krigen".

Jeg mener å ha lest at de var/er 13 søsken. Her er det mange påstander som de involverte kan finne belastende. Det er interessant at moren "døde brått". Når du samtidig fremsetter rykter om en far som ikke var snill, så er det lett å la tankene løpe løpsk... Jeg mener å erindre det var snakk om hjerteinfarkt eller lignende? Fra en tidligere post fra deg.
Et stort traume er det vel uansett omstendigheter; å miste sin mor som liten.
TH kan som gutt ha følt et stort ansvar for sine yngre søsken, og blitt rustet for forretningslivet på den måten. Han må ikke ha utviklet et mørkt sinn, men kan ha blitt personen de alle søkte støtte hos, også i voksen alder.

Ja, jeg ser den. Folk er stort sett ikke enten gode eller onde. Vi er sammensatte. Og MGM har mange styrker og gode egenskaper. Men jeg tenker på at konflikthåndtering læres i barndommen, særlig gjennom observasjon av foreldre og samspill med dem og søsken. Fra min egen familie kjenner jeg til en oldefar som var den som bestemte og det var IKKE rom for noe uenighet eller avvik fra det han mente var riktig. Hans sønner igjen (ikke alle) fremsto på samme måten. Autoritære. Kontrollerende. Alle syntes det var helt naturlig fordi de ikke hadde opplevd noe annet. Det var sånn rollene var. Men så ble sønnene gift ... og svigerdøtrene som kom fra en helt annen familiekultur reagerte på hvordan alle lot seg bestemme over. Det ble en sår oppvåkning.

Hvis de var veldig mange, så mange som 13 søsken, tenker jeg at det også kunne være knapt med penger for alle å leve på. Å oppleve det i en formbar alder lærer en nøysomhet, OG kanskje et ønske om å hjelpe søsknene? Det er jo skrevet her at han har hjulpet noen av dem med jobb i firmaet?

(Moren døde visst av hjerneslag)

Du Lönnrot, du har et så oärhört skönt sätt att berätta saker och ting. Jag undrar huruvida du egentligen är författare, krönikör eller even journalist?