Noe av det mest merkelige med PU sett utenfra, er den totale uvilligheten til å gå seriøst gjennom den mest opplagte hypotesen gitt trusselbildet før mordet: OP ble myrdet i en operasjon initiert av utenlandske Palme-fiendtlige organisasjoner, trolig i samarbeid med svenske krefter. Vi har jo opplagte kandidater i massevis både utenlands og innenlands, og flere av dem har vist både evne og vilje til gjennomføring. Et internasjonalt samarbeid er sannsynlig, men Hans Ölvebro&kompis var i lang tid i Syd-Afrika, tilsynelatende uten å få med seg at den chilenske generalen Pedro Espinoza, som må regnes som ekspert på slike attentat, oppholdt seg i landet under drapet. OP sto jo som eneste utlending på Pinochets dødsliste, og to av hans mest fryktede drapsmenn var av eksilchilenere meldt kommet til Sverige rett før drapet. I tillegg til Craig Williamson, som bl.a. arbeidet med denne typen aksjoner, er det sannsynlig at opptil flere andre med sydafrikansk tilknytning også var i Sverige under mordet. Tilfeldig....? Joda, Anthony White ble spurt hvor han hadde vært, og han dro opp ett av sine pass; "Se her, jeg var i SydAfrika da"... En kollega av ham, som også er høyaktuell kandidat, hadde vel 3-4 pass og tilsvarende mange håndvåpen da han ble hekta i Mozambique.
Politiarbeid i særklasse,
Men, er det naturlig å hevde, slike aksjoner kan jo ta alle mulige former, og er det noe som helst ved gjennomføringen av MOP som tyder på det? Hvor skal man begynne å nøste?
Det opplagte stedet å begynne er jo å mappe MOP-detaljer på det i all hovedsak oppklarte attentatet mot eksil-chileneren, kristeligdemokrat og tidligere minister Bernardo Leighton og kone i Roma 8.10.1975. Her ble Michael Townley
dømt som organisator i 1993 To skudd på åpen gate, helt paralellt til MOP, ble avfyrt av en italiensk terrorist, og Franco-personell ser ut til å ha stått for mye av supporten. Leighton overlevde skudd gjennom nakken og hodet, hans kone ble lam etter treff ved ryggraden.
Ofrene overlevde, men dette attentatet var på ingen måte "mislykket" som politisk terroraksjon. Leightons ble i all hovedsak satt ut av spill, det fungerte som en meget klar advarsel til Leightons likesinnede, og som aksjon var det et eksempel til etterfølgelse. F.eks tok det jo 18 år før Townley ble dømt.
Det meste som sies og skrives om gjennomføringen av MOP er tullprat i attentatperspektivet. Attentatmannen gikk ytterst profesjonelt til verks. Det var på ingen måte nødvendig å drepe OP, det vesentlige var å sette ham ut av spill så han aldri kunne komme tilbake som internasjonalt brysom statsminister. Derfor ville store skader på sentrale organer være tilstrekkelig, og en person som har drept noen titall eller hundretalls ganger før (f.eks. RT) bedømmer dette rimelig sikkert på noen sekunder - det er akkurat denne atferden
Inge M beskriver.
Citat:
Först efter att han till synes har inspekterat statsministerns skador börjar han metodiskt röra sig bort från brottsplatsen.
– Det var ingen pundare, säger Inge Mårelius.
– Han var vältränad, mer åt elithållet, militär, någon som verkligen vet hur man ska utnyttja varenda del av sin kropp utan att bränna för mycket energi
LP var et mål, liksom Leightons kone Ana Maria, men ikke noe prioritert mål. Det var mye viktigere å komme seg sikkert unna, for konsekvensene av å åke fast kunne bli store.
Og i strategien inngikk derfor en størst mulig mengde villspor. Var f.eks. den som tok trappene i lange kliv GM?
Hvor mange av de tilsynelatende motstridende observasjonene kan enkelt forklares av en slik strategi?
Og hvordan i all verden kan en være sikker på at det er relevant å spekulere i GMs psyke, når det eneste øyevitnet som har sett forløpet noenlunde klart, Inge M, er sikker på at det er et "slakt"?
En hovedsvakhet med Leighton-attentatet var at det var så tydelig et beregnet politisk attentat. Derfor burde et sentralt designkriterium for en Palme-operasjon være at det skulle kunne se ut - og etterforskes - som mer tilfeldig, utført av en "galen GM". Og det har jo lyktes til overmål.