Skarre-r, som vi kaller det i Norge, også kalt "stemt dorso-uvular frikativ", kom til Norge ca på 1800-tallet (det kom nok tidligere enn dette med hanseatene, men det var på 1800-tallet det faktisk begynt å spre seg i stor skala).
Uansett. Det sies, i Norge, at de rike og velstående på Sørlandet og på Vestlandet brukte danske og tyske barnepiker for å gi barna sine skarre-r. På denne måten fremsto de som "bedre" og mer vellykket. Det regnes opprinnelig som et storbyfenomen som har spredd seg utover de sørlige og vestlige områdene i Norge. I f.eks Arendal (by på Sørlandet) bruker 50/50 skarre-r. Språkforskere mener dette skyldes trolig at skarre-r er lettere å uttale enn en rulle-r.
Ca 1/8 av Norges befolkning bruker skarre-r.
Skarre-r og retroflekse konsonanter motvirker hverandre, og i dialekter med retroflekser (r «smelter sammen» med lydene n, l, s, d og t) kommer de antagelig ikke til å ta til seg skarre-r.
Jeg bor selv i Oslo og bruker rulle-r (og retroflekser). Min mann er fra Vestlandet, men skarrer heller ikke, men han har heller ikke retrofleks. Mange forskjeller innad i dialektene i Norge.