Hva et menneske sier på dødsleiet har tradisjonelt stor betydning i vestlig/kristen og også nordisk kultur.
Tror det er slik i de fleste kulturer.
Hvorfor bør være åpenbart, det må da være noe veldig spesielt med å vite at nå skal du dø...snart.
Dette forutsetter selvsagt at du er noenlunde åndsfrisk, ikke for mye "plakk på hjernen" som noen skrev.
Sjekk historien om den norske venstre-veteranen Steinar Lem, hele livet hadde han agitert for klassiske venstrevridde greier, mest økologi og miljøvern (som jeg har sympati med) ,men også multikultur og politisk korrekthet.
(At en familie med navnet "Lem" velger å kalle sønnen sin "Steinar" er humor i seg selv, + at han i voksen alder ble leder i "Fremtiden i våre hender" en organisasjon som spesielt på 70-tallet var stor i Norge.)
Da han fikk uhelbredelig kreft og forstod at det gikk mot slutten stod han frem som angrende synder angående muslimsk innvandring, han advarte mot det på dødsleiet. Jeg husker han ikke som propangandist for islam og innvandring, bare for økologi og mindre forbruk, men han hadde altså HOLDT KJEFT om sitt syn på islamisering år etter år, og først på dødsleiet tok han bladet fra munnen. Han hadde en kone som hjalp og støttet han til det siste, og norske medier slo det stort opp: "Steinar Lem advarer fra dødsleiet, mot muslimsk innvandring!"
Overskriften i TS fikk meg umiddelbart til å tenke på denne mannen, som ikke bare ventet til han straks skulle dø med å si sannheten (min mening), men tydeligvis også mente at denne sannheten var veldig viktig.
Så ja, hva folk sier på dødsleiet bør gis stor betydning.
Tror det er slik i de fleste kulturer.
Hvorfor bør være åpenbart, det må da være noe veldig spesielt med å vite at nå skal du dø...snart.
Dette forutsetter selvsagt at du er noenlunde åndsfrisk, ikke for mye "plakk på hjernen" som noen skrev.
Sjekk historien om den norske venstre-veteranen Steinar Lem, hele livet hadde han agitert for klassiske venstrevridde greier, mest økologi og miljøvern (som jeg har sympati med) ,men også multikultur og politisk korrekthet.
(At en familie med navnet "Lem" velger å kalle sønnen sin "Steinar" er humor i seg selv, + at han i voksen alder ble leder i "Fremtiden i våre hender" en organisasjon som spesielt på 70-tallet var stor i Norge.)
Da han fikk uhelbredelig kreft og forstod at det gikk mot slutten stod han frem som angrende synder angående muslimsk innvandring, han advarte mot det på dødsleiet. Jeg husker han ikke som propangandist for islam og innvandring, bare for økologi og mindre forbruk, men han hadde altså HOLDT KJEFT om sitt syn på islamisering år etter år, og først på dødsleiet tok han bladet fra munnen. Han hadde en kone som hjalp og støttet han til det siste, og norske medier slo det stort opp: "Steinar Lem advarer fra dødsleiet, mot muslimsk innvandring!"
Overskriften i TS fikk meg umiddelbart til å tenke på denne mannen, som ikke bare ventet til han straks skulle dø med å si sannheten (min mening), men tydeligvis også mente at denne sannheten var veldig viktig.
Så ja, hva folk sier på dødsleiet bør gis stor betydning.
