Håper Dere forstår norsk, greier ikke å skrive svensk

Er fra Norge.
Jeg har tenkt litt på dette: hva er det egentlig med skandinaviske kvinner?
Fordi de er jo så fryktelig feministiske i forhold til de fleste andre deler av verden. Ikke bare det, men de ser ut til å ikke bry seg om sine egne menn. La meg for eksempel vise til noe ganske allment kjent.
- Gutter sliter i skolen, noe det ikke skulle vert noen årsak til. Det må være noe som mangler for dem.
- Menn/unge menn/gutter utgjør en stor majoritet av de som tar selvmord.
- Unge menn faller oftere fra i samfunnet.
- De lever opp til 5 år kortere i gjennomsnitt.
- De mister oftere kontakt med barna sine etter skilsmisser og mange barn i dag har en gang ikke rett til far sin.
- Det er nesten kun menn som dør på arbeid.
- De fleste uteliggere er menn.
- Folk bryr seg mindre om menn og guttunger.
Så kommer de biologiske egenskapene inn. Kvinner har mange biologiske fordeler, eksempelvis når det kommer til å finne noen å gifte seg med. Menn er mye mindre kresne enn kvinner, i alle fall i gjennomsnitt. Altså har de fleste kvinner lettere for å finne noen å være i lag med, noe som stammer fra at kvinner har kunne være selektive for hvem som blir far til barna. De er flaskehalsen.
I dag velger de fleste kvinner å være i lag med menn med god utdannelse, status, god lønn og selvtillit. Arbeiderklasse menn er ikke gode nok, slik de var før. Det er trist det.
Så da kommer jeg til spørsmålet: har skandinaviske kvinner mindre medfølelse med sine menn? Bryr de seg en gang ikke om sine guttunger? Hvorfor ellers tenker de bare på seg selv og hva de kan få tak i gjennom feminismen? I alle fall er det trist med tanke på guttungene.