Citat:
Ursprungligen postat av BlueStar
Med en sådan svårkontrollerad befolkning som inte låter sig hunsas lika lätt som vi svenskar får lagar som sexköpslagen det svårare att överleva (liksom i Danmark, men där ser det ju inte ut att bli en sådan lag).
Om jag inte är felunderrättad så är väl feminismen inte lika stark i Norge som i Sverige? Trots sexköpslagen så är mitt intryck att den inte har fått lika starkt genomslag i det norska samhället och den norska lagstiftningen (med undantag då för sexköpslagen). Sedan upplever jag också Norge, liksom de flesta länder utanför Sverige, som avsevärt mindre politiskt korrekta, i den meningen att det inte finns någon förväntan på att alla i samhället - såväl privatpersoner som media, politiker, myndigheter m.m. - bör tycka att det ska vara förbjudet att köpa sex, inte sant? Den faktorn gör det också svårare för sexköpslagen att överleva.
Ni har ju dessutom som enda land ett förbud för norrmän att köpa sex utomlands. Hur har det fungerat egentligen? Har någon norrman dömts för brott mot den lagen?
Tror ikke noen nordmenn har blitt dømt for å kjøpe sex i utlandet, men det kan godt hende politiet vil benytte seg av den loven dersom de får anledning i en eller annen sak.
"privatpersoner som media, politiker, myndigheter"
Nei, det forventes ikke at alle skal mene det samme. Mange politikere uttrykker åpen motstand, og media vinkler ofte saken slik at de viser at loven er misslykket. Men det er allikevel et sterkt politisk korrekt press.
Vi er kanskje litt mer selvstendige enn i Sverige, mange sier jo det at svensker er mer opptatt av "samhälle" mens nordmenn er mer individualistiske. Men Norge har en del av de samme tendensene Sverige har mot politisk korrekthet, sosialdemokrati, og det å gjøre absolutt alt for folkehelse og moral.
Feminismen står sterkt i Norge, men møter motstand. Folk er utrolig lei av politisk elitisme og feminisme. Avisredaktøren Anne Aasheim i Dagbladet måtte gå av etter å ha ødelagt salgstallene med en feministisk agenda. Dagbladet gjør det mye bedre etter hun forsvant. Vi har også hatt et manneopprør, til en viss grad, og menn pleier å fylle opp kommentarfeltene i avisene når de irriterer seg over "statsfeministene".
Har loven virkelig fungert så godt i Sverige? Eller er det skjulte (dolda) ting man ikke vil innrømme?
Her kan du se hvordan det ble argumentert før forbudet ble innført (man skulle hjelpe de prostituerte):
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1744260.ece
Debatten rundt innføringen:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=172335
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=172317
Senere debatt:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krim/har-vaert-horekunde-i-over-30-aar-gjoer-jentene-en-tjeneste-naar-jeg-kjoeper-sex-av-dem-3475162.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=588656
Flere lenker finner du i tilknytning til disse artiklene.
Som dere ser, er det Arbeiderpartiet som først og fremst støtter denne loven. Høyre kritiserer den. Det er for øvrig mange homofile i Høyre. Ikke at det behøver å ha noe å si, noen av de forstår kanskje denne typen ting litt bedre eller er mer liberale.