Citat:
Ursprungligen postat av
3Godisar
Jag kommer inte på en enda fråga till en kvinnlig sjöman. Vad säger det om mig tro? Jag har svårt att komma på ett mer totalt ointressant yrke.
Seilbåter vet jeg ingenting om. Det fremstår svært krevende og mye brutalt vær. Men jeg har hørt og lest mye om livet til sjøs. Da tenker jeg mer på større lasteskip. De har fått sett og opplevd mye. Dessverre leser jeg at det i nyere tid er mindre fritid til sjøs. Det er hektisk jobb fra de står opp til deg legger seg, men til gjengjeld har turene blitt kortere. Hadde jeg vært yngre og livet til sjøs var som før i tiden, ville jeg vært sjømann, selv om jeg er kvinne. Sjøfolk blir som en familie, ekstremt sterke bånd på tvers av kjønnene. Både menn og kvinner må være sterke for å fungere til sjøs, slik blir de godtatt. Det er en egen kodeks mellom sjøfolk, raushet er viktig. Det å være sterk handler også om å stå for sine svake sider, de har vi alle før eller siden. Til sjøs kan man ikke gjemme seg på samme måte som på flashback, men falske identiteter var det plenty utav der også. Det som skjedde ombord, ble ombord og var en viktig del av kodeksen. Det finnes mange offentlige fb-grupper for sjøfolk. Jeg har stor glede av å lese alle disse "sjørøverhistoriene". Leste nettopp om en same på førstereis som spydde to gebiss over rekka allerede før ett døgn hadde gått. Det hjalp altså ikke at han hadde forutsett at spy-ulykken kunne skje, reserve-gebisset gikk i sjøen det også, så han måtte klare seg uten tenner hele turen. En tur kunne fort bli ett helt år. Jeg har hatt mye moro med å se for meg at han kanskje klarte å ordne seg noen krokodilletenner når de endelig lå til havn, men jeg vet jo ikke hvor han var på vei. Det ble nok mye suppe på sjøsamen 🌊
