Norge: mordet på Birgitte Tengs 1995

– Bjørn Olav Jahr har gjort det til sitt levebrød; å kritisere og narre andre for å gå i bekreftelsesfellen, for ensidighet og ha tunnelsyn ... Han har vunnet rettssikkerhetsprisen, som er en hederspris for å avsløre justismord – og så fremstår han selv som den største mobberen av dem alle.

Det sier Stian Kristensen og Stian Bråstein til VG.

– Nei, hva skulle jeg ha bedt ham om unnskyldning for? Jeg har tenkt at i sin tid, da jeg skrev om ham, at han burde fått muligheten til tilsvar. Slikt drev vi ikke nødvendigvis med i dokumentarlitteraturen i 2015. Det gjør vi i dag, så det er selvfølgelig noe å ta lærdom av.

– Men jeg mener at det er helt riktig å gjøre det jeg gjorde for å illustrere politiets dårlige etterforskningsarbeid. Jeg mener det er helt riktig å lage journalistikk etter at det ble tatt ut tiltale i saken også.

Jahr sier han hele veien har vært opptatt av DNA-beviset – funnet på Birgitte Tengs’ strømpebukse, som var påtalemyndighetens kronbevis i rettssakene mot Vassbakk.

– Det ville jeg vært uavhengig om det var Vassbakk sitt eller ikke. Det er analyse, ikke mobbing, sier han.

– Nei, jeg har gjort jobben min, så jeg kan ikke be om unnskyldning.

Johny Vassbakk skal anses som uskyldig, men dommen som frikjente ham, må man tørre å kritisere. Det mener Bjørn Olav Jahr.

Uskyldspresumsjonen er kjempeviktig, understreker han.

– Johny Vassbakk er frikjent, ergo er han uskyldig.

Samtidig er Jahr «sterkt uenig» i deler av dommen som frifant ham.

– Jeg mener det er utrolig viktig nå at det må være lov å se på dommen og ha et kritisk blikk på den, ikke sant? Er det riktig, den ramsalte kritikken rettens flertall har kommet med mot aktoratet og politiet?

Det hele kan kokes ned til DNA-funnet på Birgitte Tengs’ strømpebukse som klaffet med Vassbakk.

- Aktoratet mente Vassbakk måtte ha avsatt DNA-et med blodige hender.

- En enstemmig tingrett var enig i denne konklusjonen, men Gulating lagmannsrett mener det er «spekulasjon».

- Dommerne i lagmannsretten mener politi og påtalemyndighet har hatt en «overdreven tro» på hva funnet kunne bevise, og at de derfor har sett bort fra opplysninger som undergravde hovedhypotesen deres.

- Retten mener påtalemyndigheten ikke gjorde en god nok jobb med å utelukke at funnet kunne ha havnet på strømpebuksen gjennom såkalt oversmitte, altså ved at Vassbakk og Birgitte Tengs har hatt felles kontaktpunkt.

- Blant annet viser dommerne til at aktoratet avviste at DNA-funnet kunne ha smittet via venninnen som klemte Birgitte Tengs kvelden hun forsvant. Hun hadde venninner som kan ha besøkt samme bowlinghall som Vassbakk.

– At retten kritiserer aktoratet og sier de har gått i en bekreftelsesfelle fordi de ikke holder denne muligheten for oversmitte åpen, synes jeg er spesielt, sier Jahr.

– Dette er en hypotetisk tvil som tingretten avfeide. Lagmannsretten gjør altså det motsatte.

Politi og påtalemyndighet

Politiet og påtalemyndigheten har ulike funksjoner i Norges rettssystem.

Mens politiet skal håndheve loven og etterforske saker, er det påtalemyndigheten som vurderer bevis og avgjør hvorvidt det skal reises tiltale. Det er også påtalemyndigheten som fører straffesaker i retten på vegne av staten.

I Norge er påtalejuristene ansatt i politiet. Dette kalles «integrert påtalemyndighet» (se neste faktaboks).

I andre land, som Sverige, er det et tydeligere skille mellom politi og påtalemyndighet.

Norsk påtalemyndighet

Påtalemyndigheten i Norge består av tre nivåer: Riksadvokaten, statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet.

Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten.

At det laveste nivå i påtalemyndigheten er integrert i politiet, betegnes som en integrert påtalemyndighet, og er et sentralt trekk ved den norske politietaten.

Dette innebærer at den lokale påtalemyndigheten er organisert i politietaten gjennom et samarbeid mellom påtalejurister (politijurister) og polititjenestepersoner.

Påtalejuristene er ansatt i politiet, og samlokalisert med øvrige politiansatte, men er faglig underordnet Den høyere påtalemyndighet.

– Vår organisasjonsmodell med integrert påtalemyndighet i politiet er annerledes enn alle andre land i Europa. Det bør settes ned et bredt sammensatt utvalg som gjennomgår fordelene og ulempene, sier hun til VG.

Den andre siktede, en mann i 20-årene, ble siktet og tiltalt for drapet. Han ble i første rettssak dømt til tolv års ubetinget fengsel,[13] på bakgrunn av håranalyser.

Dommen ble anket, og han ble frifunnet[14] før ankesaken kom opp. Mannen ble senere tilkjent 500 000 kr i erstatning.

Denne mannen ble siktet på nytt den 9. juli 2015 på bakgrunn av nye DNA-tester, og vurdering er sendt til Gjenopptagelseskommisjonen som valgte å ta opp saken på ny.[15] 8. september 2016 ble han dømt til 13 år fengsel i Borgarting lagmannsrett.[1]

De nye funnene inneholder også nemlig DNA fra to andre, ukjente mannlige profiler, som ikke stemmer overens med Johny Vassbakk.

Men siden 2000 er det også gjort analyser av over 60 hår som ble funnet på eller tilknyttet undersøkelser av den drepte 17-åringen. Fem av dem har man aldri klart å finne ut hvem tilhører, utover at de stammer fra ulike personer.

Blant hårene man aldri har klart å finne eieren til, er hår funnet i drepte Tengs hånd, truse og på halskjedet. Statsadvokat Thale Thomseth sier de ser bort ifra de fem hårstråene ingen vet hvem kommer fra.

- Minst to hår er funnet inne i ei knyttet blodig hånd. Vi mener at disse er kjemperelevante. Hadde man klart å identifisere en av disse, så hadde vedkommende blitt tiltalt, sier Bråstein.

I kampen for å renvaske fetteren, peker ikke Sjødin på påtalemyndigheten som den vanskeligste motparten - men på advokat John Christian Elden.

«Det som imidlertid var det store problemet, var å svare på den motstanden som bistandsadvokatene ga oss. Foreldrene hadde jo advokat John Chr. Elden som er en velrennomert advokat. De fikk således mye støtte hver gang han uttalte seg om saken. Han skulle slå fetteren konkurs, sa han. Han skulle sørge for at fetteren fikk føle litt av det de straffedømte fikk føle, den såkalte «pønale karakter.» Men så er spørsmålet; hvordan kan de velutdannede forsvarere kunne tro at en 17 år gammel gutt var en morder?».

– Elden har skrevet definisjonen av uskyldpresumpsjonen i Store norske leksikon. Det er blant annet retten til å være strafferettslig frikjent når man er frifunnet. I denne saken så stod det i den sivile dommen, som Elden arbeidet for at skulle bestå, at fetteren hadde drept sitt søskenbarn. Det hadde EMD i Strasbourg påpekt i 2003, og Norge ble dømt på grunn av det. Det ble ikke rettet opp før i 2022, sier Sjødin.

– Her har nok Sjødin misforstått loven. Høyesterett prøvde den påstanden hans i 2005 etter EMD dommen, og slo fast at selv om formuleringene fra lagmannsretten gikk for langt, berørte det ikke domsresultatet om at fetteren var erstatningsansvarlig. Høyesterett skrev i 2005 i samsvar med mine argumenter: «Utvalget finner grunn til å tilføye at det er enig i EMDs avgjørelse om at lagmannsretten ved sin uttalelse krenket uskyldpresumsjonen og vil distansere seg fra den måten lagmannsretten uttrykte seg på.». Det er det samme jeg skriver i leksikon. Han må bare lese hele artikkelen.

– At jeg gang etter gang hadde større gehør for mine juridiske vurderinger i Høyesterett enn det Sjødin hadde, gjør at jeg vanskelig kan ta hans kritikk på alvor. Hvis han hadde overholdt foreldelsesfristen før 2005, og mener de bevis han da hadde var nok til å frifinne fetteren, er det vanskelig å se at andre enn han selv er årsaken til at saken trakk ut til 2022.

..., at moren til Birgitte Tengs, Karin, fortsatt mener det er fetteren som har drept hennes datter.

– Det er unødvendig og uproft av en advokat å bidra med dette. Jeg oppfatter det som en ny grov krenkelse mot fetteren av en advokat som vet bedre.

– Hun har ment at erstatningsdommen har vært korrekt i alle år og at han (Vassbakk) som ble frifunnet i dag aldri burde ha sittet på tiltalebenken. Det er hennes mening. Det har hun gitt uttrykk for og det har hun lov å gi uttrykk for.

– Advokat Lea var til stede da jeg og mitt team var forsvarere for fetteren i 1998. Det er mitt håp at han fikk med seg hva som ble lagt frem av bevis i retten. Min sikre påstand er at vi beviste fetterens uskyld, også sivilrettslig, slår Klomsæt fast.

Hans Vik, politimester i Sør-Vest politidistrikt, kjenner seg ikke igjen i kritikk fra Tengs-dommen. Han er motivert til å gå videre med saken.

– Vi må ikke miste troen på at det er mulig å oppklare. Vi skal snu de steinene og gjøre de undersøkelsene som har oppklaringspotensialet i seg.

Hans Vik, politimester i Sør-Vest politidistrikt, sier til NRK at det kan være aktuelt å ta opp igjen Tengs-saken og etterforske den på ny.

– Det er en sak med et veldig spesielt forløp. Men hvis det er et oppklaringspotensial og hvis det er, eller kommer nye spor eller teknologi som kan føre til en oppklaring, er jeg den første til å iverksette den etterforskningen.

Han påpeker at dommen ikke enda er rettskraftig, og han vil ikke uttale seg om detaljer i dommen før den er det.

– Jeg har sett at det står at etterforskningen har vært ukritisk, men ut ifra etterforskningen jeg er kjent med, kjenner jeg meg ikke igjen.

Riksadvokaten kan fremdeles anke dommen til Høyesterett.