Om ektepaktene.
Hovedregelen er at fellesboet opptjent under ekteskapet skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse.
Ektepakten av 1987 blir hevdet å være skrevet for å sikre AE huset om forretningene til TH skulle gå over styr og ende i konkurs. Altså, å gi AE og barna et trygt sted å bo, om der verste skulle skje med businessen hans.
Så til ektepakten av 1993. Vi vet at TH på begynnelsen av 90-tallet hadde nærmere 60 millioner på bok og nesten ingen gjeld. Disse pengene hadde TH tjent på de firmaene som han hadde tatt særeie på i 1987, angivelig for å sikre AE og barna et sted å bo i tilfelle konkurs !!!
Allerede her ser man at forutsetningen for ektepakten er brutt.
Dette er vold i nære relasjoner, der TH holder fortjenesten for seg selv, og AE i realiteten blir behandlet som om TH hadde gått konkurs og tapt alle midler i disse firmaene sine. Det stemmer ikke med realitetene. Det er en form for svindel. Ussel svindel, å svindle sin egen kone. Attpåtil gjøre det skriftlig og få det tinglyst i Brønnøysund.
TH tok da de 60 millionene sine og kjøpte noe eiendommer og tomter for alle pengene, og holdt angivelig på å gå såkalt likviditetskonkurs i 1993.
Forutsetningen for ektepakt av 1987, at TH kunne ha gått konkurs, skjedde ikke. I stedet tjente han 60 millioner. Ektepakten burde da ha blitt erstattet med en ny der AE fikk rett til sin del av fellesboet, etter hovedregelen, halvparten av 60 mill som er 30 mill.
Allerede ved en skilsmisse i 1993 burde AE ha blitt tilkjent halvparten av fellesboet. Det ville da ha betydd at TH måtte ha solgt flere eiendommer enn Brånåsen, og realisert noe tap, eller realisert mer fremtidig tap enn der som faktisk skjedde.
Vi vet at ektepakten av 1993 satte AE på fullstendig bar bakke. Dette er mishandling i nære relasjoner, grov økonomisk undertrykking, for å hindre AE i å skille seg og ta med seg barna vekk fra denne ekstremt kontrollerende ektemannen og faren.
Jeg tror at ved en skilsmisse ville AE ha blitt tilkjent halvparten av fellesboet. Noe annet ville være helt hårreisende urimelig.
Hovedregelen er at fellesboet opptjent under ekteskapet skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse.
Ektepakten av 1987 blir hevdet å være skrevet for å sikre AE huset om forretningene til TH skulle gå over styr og ende i konkurs. Altså, å gi AE og barna et trygt sted å bo, om der verste skulle skje med businessen hans.
Så til ektepakten av 1993. Vi vet at TH på begynnelsen av 90-tallet hadde nærmere 60 millioner på bok og nesten ingen gjeld. Disse pengene hadde TH tjent på de firmaene som han hadde tatt særeie på i 1987, angivelig for å sikre AE og barna et sted å bo i tilfelle konkurs !!!
Allerede her ser man at forutsetningen for ektepakten er brutt.
Dette er vold i nære relasjoner, der TH holder fortjenesten for seg selv, og AE i realiteten blir behandlet som om TH hadde gått konkurs og tapt alle midler i disse firmaene sine. Det stemmer ikke med realitetene. Det er en form for svindel. Ussel svindel, å svindle sin egen kone. Attpåtil gjøre det skriftlig og få det tinglyst i Brønnøysund.
TH tok da de 60 millionene sine og kjøpte noe eiendommer og tomter for alle pengene, og holdt angivelig på å gå såkalt likviditetskonkurs i 1993.
Forutsetningen for ektepakt av 1987, at TH kunne ha gått konkurs, skjedde ikke. I stedet tjente han 60 millioner. Ektepakten burde da ha blitt erstattet med en ny der AE fikk rett til sin del av fellesboet, etter hovedregelen, halvparten av 60 mill som er 30 mill.
Allerede ved en skilsmisse i 1993 burde AE ha blitt tilkjent halvparten av fellesboet. Det ville da ha betydd at TH måtte ha solgt flere eiendommer enn Brånåsen, og realisert noe tap, eller realisert mer fremtidig tap enn der som faktisk skjedde.
Vi vet at ektepakten av 1993 satte AE på fullstendig bar bakke. Dette er mishandling i nære relasjoner, grov økonomisk undertrykking, for å hindre AE i å skille seg og ta med seg barna vekk fra denne ekstremt kontrollerende ektemannen og faren.
Jeg tror at ved en skilsmisse ville AE ha blitt tilkjent halvparten av fellesboet. Noe annet ville være helt hårreisende urimelig.