Citat:
Ursprungligen postat av
OleStoltenberg
Spør du meg, har brevet uvurdelig verdi for den som ønsker å følge saksgangen i saken. Å bare høre hva politiet har skrevet i sine avhørsrapporter blir altfor ensidig. Dette at begge sider går ut med opplysninger om hva som skjer i saken, gir oss utenforstående et mer nyansert bilde av saken.
Brevet viser hvordan datter HHB2 blir manipulert og villedet av sin far, og at hun fremstår skremt og forvirret da hun skrev brevet.
Jeg mener HHB2 er blitt grovt utnyttet. Det tror jeg alle normale mennesker oppfatter.
Citat:
Ursprungligen postat av
Jayce
Kvelden før forsvinningen fikk TH en vemmelig følelse
I avhør har TH fortalt at han fikk en
ordentlig ubehagelig følelse etter at han og AE hadde kommet hjem til S4. De kom hjem med taxi i 23-tiden etter teaterbesøket i Oslo og la seg ca 1 time senere.
TH har forklart at han gikk og satte seg i sin faste stol i stua. Et sted han sitter hver kveld "
for å roe seg litt". Noe av tiden sitter han bare og reflekterer og kikker ut av vinduet. Men så skjer det noe. Noe han aldri hadde opplevd før.
Fra boka:
Da han satt og så ut av vinduet kvelden før forsvinningen, hadde han fått en vemmelig følelse. Vinduet er stort, og han trekker aldri for gardinene når han sitter der. Hvis det er stjerneklart, har han en fantastisk utsikt som ingen andre i Lørenskog har. Aldri har han tenkt på de negative sidene ved dette, før nå.
Det traff ham som et "pang":
Og i et lite øyeblikk da han satt der, så tenkte han «hva er dette for noe?». Han følte seg beglodd. Den vemmelige «aha-følelsen» traff ham så plutselig, som et «pang». Hagen husker at følelsen var sterk nok til at han reiste seg og gikk bort til et annet vindu for å kikke utover, uten at han så noe. Følelsen hadde vært ordentlig ubehagelig, men omsider la han den fra seg.
TH vurderte å fortelle det til AE, men gjorde det ikke. Han er helt sikker på at noen fulgte med,
«Det var siste sjekken», har han forklart i avhør.
Det må være noe alvorlig galt med vurderingsevnen til Tom Hagen, om han tror at fantasihistoriene hans skulle underbygge at det har skjedd en reell bortføring.
Han er fragmentarisk. Og veldig intens, nesten manisk, når han sier "Det var siste sjekken" til politiet. Som om han tror at dersom han tror sterkt nok på historien selv, så vil også politiet tro det. Et forsøk på å overbevise. Det er ubehagelig å lese. Ligner litt på en gammeldags spøkelseshistorie.
Igjen minner historien om noe drømmeaktig. Som gutten som rakte frem hendene og viste frem en Smith & Wesson pistol til han, på kveldsturen rundt Langvannet. Og han så isen på undersiden av pistolen.
Det er noe sykelig her.
