Norge - Anne-Elisabeth Falkevik Hagen kidnappet, krav om 9 mill euro (2018-10-31)

Ok. Da er det jeg som misforstår.

Det refereres vel i boken til hvem som er kilden til dette narrativet?

Har du kilde på at det er et narrativ?

Hæ?

Sitatet du gjengir fremstår som et narrativ - altså må det være noen som
har opplyst om dette. Er det TH i avhør? Eller TEH i avhør?

Forfatterne må jo ha kilder til den informasjonen de frembringer.

Badekarhistorien kom fra TH.

Den er omtalt i kapittelet De siste dagene som omhandler dagene fra 25. til 30. oktober 2018.
Boka bekrefter følgende: Store deler av dette kapittelet bygger på THs egen forklaring i politiavhør i februar 2019.

I et annet kapittel - Tidslinja som skurrer - blir det stadfestet at det er TH som kom med badekarhistorien.

Fra boka:

(Avhører) spør om toalettet i andreetasjen, der det er funnet glasskår.

TH sier det skyldes et uhell som sønnen hadde da han var hjemom. Selv husker ikke Hagen å ha sett noe glasskår. Han sier at han ikke har vært inne på badet og kikket, for da ville han reagert. Hvis AE har nevnt glasskåret for ham, husker han det ikke

Takk. Vi er altså tilbake til utgangspunktet - kilden til historien er kun TH og ingen andre.
Oppklarende. Eller kanskje vi skal si bortforklarende - fra THs side.

Saksdokumenter

Man kan ikke si at en knust lampe er en del av et narrativ, først må man avsløre at det er en løgn.
Et narrativ er en subjektiv oppfatning, mens en knust lampe er konkret. Enten er den knust, eller så er den det ikke.

Derfor spør jeg deg. Vet du at lampen ikke knuste den kvelden TH og AEH var på teater?
TEHs avhør blir ikke gjengitt i boken, men hvis TH og AEH ikke var hjemme da lampen knuste, hvem tror du da fortalte badekarhistorien? Og når tror du historien ble fortalt?
Jeg tror at badekarhistorien har blitt fortalt i avhør. Tror ikke du det?
Da vil jeg heller kalle det vitneforklaring(er).

https://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-18-narrative-veiledning/

http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/narrativ-bruk-og-genus/

Jeg tror du misforsto spørsmålet. Narrativet her er historien slik den fremstår i boken - at det
altså er forfatterne som har fortalt en sammenhengende historie på bakgrunn av løsrevne biter tatt
fra forskjellige avhør.

Jeg spurte om kilden ettersom sitatet/narrativet i seg selv kunne forlede en til å tro at
dette var gjengitt verbatim.

Store deler, betyr som regel at det også er andre kilder.


Her står det kun at sønnen hadde hatt et uhell. Hvordan vet du at det ikke er sønnen som har fortalt hele historien med alle detaljene?

Jeg vil anta at boka gir en fullstendig kildeoversikt.
Noe annet ville vært uredelig fra forfatternes side.

Jeg siterte direkte fra boken, og det står ingen direkte referanse til det jeg siterte. Forfatterne påstår at de ikke tar stilling til skyldspørsmålet. Formålet med boken er å gjengi de opplysningene som er fremkommet som en helhet, men samtidig vet både forfatterne og offentligheten, at disse opplysningene er kun en del av en større helhet. Spørsmålet ditt er umulig for meg å svare på. Jeg kan ikke svare på vegne av forfatterne, mer enn de selv har sagt, men siden et narrativ er en subjektiv oppfatning, så spørs det om det er så lurt å bruke det ordet i den sammenheng. Likevel har det nok vært utfordrende å skrive en bok, uten å farge den med sin subjektive oppfatning.
Derimot om man ser at lampen på badet ikke var knust før man dro hjemmefra, og deretter ser at lampen er knust når man kommer hjem, så kan man helt objektivt konkludere at lampen ble knust mens man var borte. Om lampen ble knust av et moppestativ eller om den falt ned av seg selv, er umulig å vite. Hvis din sønn forteller en badekarhistorie, så kan du tro på den eller ikke - det er i såfall din subjektive oppfatning.
Hvis man er sønn av en milliardær, og knuser baderomslampen med moppestativet, idet du tørker og vasker badet, etter at badevannet rant over kanten på badekaret - så er det din objektive oppfatning. Om andre tror deg eller ikke, er deres subjektive oppfatning.

Det jeg tenker er at man tidlig i saken har avhørt TH om hendelsesforløp både på forsvinningsdagen
og dagene i forkant. Politiet har sannsynligvis ikke vært konfronterende, siden de så tidlig åpenbart
ennå ikke satt på etterforskningsresultater som skulle tilsi noe annet enn at AEH var kidnappet.
Likevel har de nok bedt TH om å gjengi hendelsesforløp så nøyaktig som mulig, ettersom alt
han kunne fortelle, kunne potensielt være relevant. Selv den knuste badelampen burde vært
nevnt.

Når det gjelder kilder må forfatterne av en slik bok presentere en oversikt. Der de ikke kan
gjengi kilden ved navn, må de f.eks. skrive at det er fra avhør eller intervju av et "familiemedlem", en "nabo", en "forretningsforbindelse" etc.