Jeg forstår det slik at det ikke er bilvei helt inn til hytten.
"Mannen løp deretter gjennom terrenget ned til bilveien, en strekning på rundt fire kilometer. Deretter skal han ha løpt ytterligere langs veien mot et boligområde i Bjørnskinn, til han fant noen å varsle.
- Ja, han måtte løpe flere kilometer, bekrefter Hagen.
Innsatsleder på åstedet, Jørn Karlse*n, bekrefter at avstanden fra hytta til veien er rundt fire kilometer." https://www.dagbladet.no/nyheter/mannens-dramatiske-jakt-pa-hjelp/73293148
Angående fasttelefon, så kan det hende at det ikke er vanlig å legge inn fasttelefon på en hytte om ligger i et slikt område?
Jeg vet ikke hvor nært andre hytter er eller om det eventuelt er fasttelefon i de hyttene.
Det finna några olika vägval han kan ha gjort. Det beror väl på hur vägarna/stigarna sett ut och hur väl han känner terrängen på natten. Kortaste vägen är på vad som ser ut att kunna vara en skoterled el motsv. som följer bergets fot. Bilväg finns fram ungefär till grannhuset 400-500m söder om hans eget. Om den var plogad/brukad. Men den vägen sen är längre sett till sträckan. Vägarna ser ut att successivt bli lite ”bättre” ju närmre björnskinn han kommer. Att springa barfota är nog ingen höjdare dock.
Kan polisen påvisa att han sprungit barfota hela vägen (och inte bara sista hundra) så kan man nog avföra honom från misstanke att ha haft ihjäl sin familj med flit. Fullskaliga narcissistpsykopater gillar nämligen vanligen inte umbäranden för egen del utan vill ha det lite bekvämt. Luras gillar de däremot å det grövsta, så där kan ju olika intressen krocka förvisso. Nu kan jag dock inte riktgt relatera till vilken påfrestning det skulle vara att springa bar under sådana villkor, men det låter inte alls roligt.
Man bleknar.
Nergrävd telefonledning behöver man ju inte fasa upp igen. Finns ingen sån är det ju dyrt att dra till enskilda hus. Varför inte sätta upp en mobilmast som blåser ner när man behöver den?
”Mobilfritt” kan missförstås. Naturen är så lagom mysig när man blir prövad på riktigt. Vilket denne stackars man blev varse. Man kan sova under bar himmel också. Men man väljer då ändå exakt var o när på året man ska sova....
Edit: Det kan mycket väl tänkas att de parkeringsplatser jag pekar ut ovan fr.a. är för sommarhalvåret, och att man på vintern tvingas ställa bil på platser vid dalens kant. Det antyds att vägarna är mer stigar o leder än vägar, ungefär där dalen börjar. I så fall får man väl skida fram. Vad vet jag.
Det förefaller ju rätt troligt att naturen där är än kärvare än man först är beredd att tro.
Det finns ett antal byggnader däromkring. Det är väl hytter. Hytter är väl spartanska. Den här var dock på 90 kvm dock... andra ser rätt rejäla ut också. I omgång. Men ingen telefon o inga stövlar o inga andra på plats.
Ska man bo så där så får man ju liksom hålla efter elden...
__________________
Senast redigerad av Lonnrot 2021-01-22 kl. 19:02.
Jeg vet ikke om familien eventuelt hadde en bil eller andre kjøretøy i nærheten, men hvis de hadde det var disse kanskje parkert langt fra hytten i et område med bilveier, parkeringsmuligheter og bebyggelse? Jeg vet ikke om de eventuelt kan ha reist dit med båt eller buss?
Det finns bro till andøya. 75 m rakt norr om stugan finns vad som kan vara en parkeringsplats för dem och grannen norr om. Synbarligen går det bilväg dit. Om den är plogad dit. Kika på en karta.
Jag tyckte jag såg en fyrhjuling på tomten. Den kan ju vara för lek eldyl. Svårt att tro att de inte tagit bil dit, sex personer. Eller två bilar...
__________________
Senast redigerad av Lonnrot 2021-01-22 kl. 18:43.
Det är c:a 2,5–3 km fågelvägen till Bjørnskinnsadressen du anger. Längre på marken. Kan ej säga om det är den rätta. Finns andra byggnader före på vägen.
Det finns också fler stugor kring sjöarna där, och en granne norr om. Några andra byggnader också.
Man kan ju, från ett soffperspektiv, tycka att det är en väl äventyrlig plats på klotet att placera sig på på vintern utan förbindelse med omvärlden och 4 km skogsväg till närmsta civilisation. Och utan brandvarnare.
Stormen där, vad den nu hette, knut eller håkon, lär väl ställa till en del för forensikerna nu. Det blir att hålla i plasten. Eller blev.
Det är ju inte heller bara en fråga om breddgrad här — och med all respekt för fiskarfolks kärva tålighet och charm — utan man har satt sig på en enslig ö, i en skog, vid en sjö, med Nordatlanten utanför, på vintern, när uppenbarligen andra har dragit sig för att vara på plats. Med barn. Och utan brandvarnare.
Hur ringer man däruppe om man inte har fasttelefon?
Finns det inte fasttelefon i stugorna intill heller?
Hade han ens bil eller har de åkt nån form av terränghjuling dit? Men fordonsnycklarna brann inne?
Det har vært oppgitt at hytten lå ved Nedre Kobbedalsvatnet, så det må i såfall være én av dem som ligger omkring det vannet.
Jeg synes den hytten jeg viste til passer utseendemessig, og tenker særlig på kanappen ved hyttegavlen som peker mot vannet.
Ifølge forrige hytteeier, så var de nye eierne av hytten ivrige turfolk, de hadde vært mye på tur i området lenge før hyttekjøpet i september 2020. Det aktuelle området er et svært populært turområde med mange forskjellige turløyper. Det betyr at mannen som løp barbeint de 4 kilometerne den natten, var godt kjent i området. Mulig at nordlendinger har utviklet bedre nattesyn enn oss andre, fra mer sydlige strøk, men kontrasten mellom snø og trær tror jeg likevel var den egentlige veiviseren den natten.
Ja, det aktuelle hytteområdet er sikkert mest aktivt om sommeren, men familien var nybakte hytteeiere, så jeg forstår godt at de ønsket å bruke hytten tross Kong Vinters utfordringer.
I sommerhalvåret er veien til hytten kjørbar med bil, inntil de siste 200 meterne.
På tidspunktet ulykken skjedde, så var det ikke nok snø til å bruke snøscootere på veien (kun 5 cm snødybde). Lokalbefolkningen har derfor vært behjelpelig med utlån av ATVer (med belter) ifm etterforskningen.
Det spørs om de nybakte hytteeierne rakk å gå til anskaffelse av ATV eller scooter, men det sto sikkert høyt på ønskelisten. Det er jo kanskje en nødvendighet, om man ønsker å benytte hytten om vinteren, men egentlig bare ifm bagasje tur/retur. Det er heller ikke unormalt å få hjelp av lokale folk med nødvendig kjøretøy, i de 2 tilfellene det er akutt.
Hvilken telefondekning som finnes i området har vi hittil ikke hørt noe om. Jeg mistenker at den er dårlig, iom at jeg registrerer stedsnavnet "Telefonbukten" i Risøyhamn.
Det er mange som reiser til hytter og områder uten strøm og telefondekning, og jeg tviler på at alle hytter langs sjø og fjell er like godt oppdatert brannforskriftsmessig.
Jeg vet ikke hvordan det var i dette tilfelle, men jeg kan si at man aldri er helt trygg, tross røykvarsler i hver etasje. Brann kan oppstå i allslags krinker og kroker, og når røykvarsleren blir aktivert, kan det være forsent. Det å lukke alle dørere inni huset før man legger seg kan redde liv, og nettopp det kan ha vært en av flere faktorer som gjorde at familiefaren overlevde.
Tragedien er fakta, og vi kan bare spekulere. På en hytte uten strøm, bortsett fra et lite solcellepanel, som sikkert ikke hadde noe effekt i mørketiden, så tenker jeg batteri, vedfyring, gass, parafin stearinlys og dieselaggregat. Mine tanker vender stadig tilbake til bålpannen. Siden hytten sto på påler, så var det sikkert knusktørt under hytten, med bålpannen på treterassen i bakhodet, så ser jeg Frank (tror jeg orkanen het) blåser liv i tilsynelatende døde glør, og bærer dem innunder hytten. Eller at vinden bar gnister innunder, mens det ennå var fyr og flammer i bålpannen, og familien hygget seg ute på terrassen. Den kalde marken kan ha gjort at flammene lot vente på seg, og var ikke synlig. Først når alle i hytten sov, sto flammene opp. Kanskje lå det vedstabler eller byggematerialer under hytten, slik at flammene nådde helt opp og satte hytten i brann.
Jeg har ikke gitt opp etterforskningen, selv om det meste er nedbrent, så tror jeg at det finnes muligheter til å avsløre hva som har skjedd. Den overlevende mannen er et viktig vitne i arbeidet med å forstå hva som har skjedd, og politiet har allerede uttalt at de ikke har holdepunkter for at noe kriminelt har skjedd. Bildene fra hytte-annonsen tenker jeg også vil være til stor hjelp.
Til syvende og sist er det nok gjenreisningen av de etterlatte som må prioriteres, de er sønderknust og trenger svar på hva som har skjedd for å gå videre.
__________________
Senast redigerad av Havhest 2021-01-22 kl. 19:41.
För konnässören så ligger korvkiosken i Bjørnskinn centrum — eller vad det är, där där vägen kröker till — exakt på 69:e breddgraden. Vilket betyder att den punkten ligger c:a 7 km söder om Sveriges nordligaste punkt. Stugan ytterligare sådär 3-4 km norrut.
Så det är långt bort för svenskar... Det finns typ fyra registrerade bofasta i Keinovuopio, annars rätt öde.
Ja, sen åt Riksgränsen o Narvik till...
__________________
Senast redigerad av Lonnrot 2021-01-22 kl. 19:49.
För konnässören så ligger korvkiosken i Bjørnskinn centrum — eller vad det är, där där vägen kröker till — exakt på 69:e breddgraden. Vilket betyder att den punkten ligger c:a 7 km söder om Sveriges nordligaste punkt. Stugan ytterligare sådär 3-4 km norrut.
Så det är långt bort för svenskar... Det finns typ fyra registrerade bofasta i Keinovuopio, annars rätt öde.
Ja, sen åt Riksgränsen o Narvik till...
Ja, det blir ikke som når man bor midt i Stockholm, man løper ikke til butikken og kjøper 1 "korv" om gangen. Skal man på hyttetur så øde, så tar man med alt man trenger, man reiser jo for å være i naturen.
Det krever litt planlegging.
Med läsning öd ej tiden bort –
Vårt kön så föga det behöfver,
Och skall du läsa, gör det kort.
Att såsen ej må fräsa öfver!
__________________
Senast redigerad av Havhest 2021-01-22 kl. 20:38.
Det har vært oppgitt at hytten lå ved Nedre Kobbedalsvatnet, så det må i såfall være én av dem som ligger omkring det vannet.
Jeg synes den hytten jeg viste til passer utseendemessig, og tenker særlig på kanappen ved hyttegavlen som peker mot vannet.
Ifølge forrige hytteeier, så var de nye eierne av hytten ivrige turfolk, de hadde vært mye på tur i området lenge før hyttekjøpet i september 2020. Det aktuelle området er et svært populært turområde med mange forskjellige turløyper. Det betyr at mannen som løp barbeint de 4 kilometerne den natten, var godt kjent i området. Mulig at nordlendinger har utviklet bedre nattesyn enn oss andre, fra mer sydlige strøk, men kontrasten mellom snø og trær tror jeg likevel var den egentlige veiviseren den natten.
Ja, det aktuelle hytteområdet er sikkert mest aktivt om sommeren, men familien var nybakte hytteeiere, så jeg forstår godt at de ønsket å bruke hytten tross Kong Vinters utfordringer.
I sommerhalvåret er veien til hytten kjørbar med bil, inntil de siste 200 meterne.
På tidspunktet ulykken skjedde, så var det ikke nok snø til å bruke snøscootere på veien (kun 5 cm snødybde). Lokalbefolkningen har derfor vært behjelpelig med utlån av ATVer (med belter) ifm etterforskningen.
Det spørs om de nybakte hytteeierne rakk å gå til anskaffelse av ATV eller scooter, men det sto sikkert høyt på ønskelisten. Det er jo kanskje en nødvendighet, om man ønsker å benytte hytten om vinteren, men egentlig bare ifm bagasje tur/retur. Det er heller ikke unormalt å få hjelp av lokale folk med nødvendig kjøretøy, i de 2 tilfellene det er akutt.
Hvilken telefondekning som finnes i området har vi hittil ikke hørt noe om. Jeg mistenker at den er dårlig, iom at jeg registrerer stedsnavnet "Telefonbukten" i Risøyhamn.
Det er mange som reiser til hytter og områder uten strøm og telefondekning, og jeg tviler på at alle hytter langs sjø og fjell er like godt oppdatert brannforskriftsmessig.
Jeg vet ikke hvordan det var i dette tilfelle, men jeg kan si at man aldri er helt trygg, tross røykvarsler i hver etasje. Brann kan oppstå i allslags krinker og kroker, og når røykvarsleren blir aktivert, kan det være forsent. Det å lukke alle dørere inni huset før man legger seg kan redde liv, og nettopp det kan ha vært en av flere faktorer som gjorde at familiefaren overlevde.
Tragedien er fakta, og vi kan bare spekulere. På en hytte uten strøm, bortsett fra et lite solcellepanel, som sikkert ikke hadde noe effekt i mørketiden, så tenker jeg batteri, vedfyring, gass, parafin stearinlys og dieselaggregat. Mine tanker vender stadig tilbake til bålpannen. Siden hytten sto på påler, så var det sikkert knusktørt under hytten, med bålpannen på treterassen i bakhodet, så ser jeg Frank (tror jeg orkanen het) blåser liv i tilsynelatende døde glør, og bærer dem innunder hytten. Eller at vinden bar gnister innunder, mens det ennå var fyr og flammer i bålpannen, og familien hygget seg ute på terrassen. Den kalde marken kan ha gjort at flammene lot vente på seg, og var ikke synlig. Først når alle i hytten sov, sto flammene opp. Kanskje lå det vedstabler eller byggematerialer under hytten, slik at flammene nådde helt opp og satte hytten i brann.
Jeg har ikke gitt opp etterforskningen, selv om det meste er nedbrent, så tror jeg at det finnes muligheter til å avsløre hva som har skjedd. Den overlevende mannen er et viktig vitne i arbeidet med å forstå hva som har skjedd, og politiet har allerede uttalt at de ikke har holdepunkter for at noe kriminelt har skjedd. Bildene fra hytte-annonsen tenker jeg også vil være til stor hjelp.
Til syvende og sist er det nok gjenreisningen av de etterlatte som må prioriteres, de er sønderknust og trenger svar på hva som har skjedd for å gå videre.
Tack för svar, Havhest. Jag ser inget att invända emot. Mycket värt att begrunda. ”Krypgrund”, om det är ordet, är nervöst när träveranda o yrande glöd är förhanden. På vintern i synnerhet... trots att man kan inbilla sig annat med snö omkring. Det där är ett troligt förslag. En bålpanna hör dock inte hemma på en varandra i fjällen. Skulle jag säga. Sen vet vi ju inte om den använts där eller ställts där med glöd i eller inte.
Det finns många faror. I intensiv vind är man i en form av katastrofläge. Då får man inte begå misstag. Sen då många människor o många viljor som kanske påverkar hur säkerheten efterföljs. Troligen kommer man kunna komma till ett närmevärde kring vad som hände, beroende på var branden började. Om HH har koll på sina installationer så lär det gå att lista ut vad som bör ha gått fel.
Ja, det blir ikke som når man bor midt i Stockholm, man løper ikke til butikken og kjøper 1 "korv" om gangen. Skal man på hyttetur så øde, så tar man med alt man trenger, man reiser jo for å være i naturen.
Det krever litt planlegging.
Med läsning öd ej tiden bort –
Vårt kön så föga det behöfver,
Och skall du läsa, gör det kort.
Att såsen ej må fräsa öfver!
Brandföreskrifter kunde man gott läsa... om än inte just när elden tar sig...
Vi rör oss i topografin så som den har givits oss. Samerna gör detsamma, och landskapet allra högst upp är inte vårt riktigt. De bofasta arbetspendlar till norska kusten. Sen är det kallt o kalt också. Och väglöst. Och ordentliga avstånd för vem som helst. Och älvar är inte fjordar.
Även vi går på tur. Men hyttor har man inte sällan ganska nära där man redan bor. Men värmlänningar har inte hyttor i Värmland. Det är jämnskogigt överallt. Det är liksom ingen vits riktgt. Det är folk som redan bor i ”fjällvärlden” (norr om Motala när jag var liten) som har hyttor i fjällen. Andra har på kusten eller vid nån sjö. Eller man har anknytning till ett landskap på något sätt. Vi är ofta organiserade på annat vis. Man måste ju åka till sin hytta ibland, och det är drygt att åka 50 mil. När man kan åka fem eller tio. Men även då måste man ju inte sällan organisera sig. Redan Stockholms skärgård är äventyrligare än många säkert tror. Förr ännu mer.
Det är så hälsosamt och stärkande i fjällen.
Ifall man bara stannar inne på hotellen
Brandföreskrifter kunde man gott läsa... om än inte just när elden tar sig...
Vi rör oss i topografin så som den har givits oss. Samerna gör detsamma, och landskapet allra högst upp är inte vårt riktigt. De bofasta arbetspendlar till norska kusten. Sen är det kallt o kalt också. Och väglöst. Och ordentliga avstånd för vem som helst. Och älvar är inte fjordar.
Även vi går på tur. Men hyttor har man inte sällan ganska nära där man redan bor. Men värmlänningar har inte hyttor i Värmland. Det är jämnskogigt överallt. Det är liksom ingen vits riktgt. Det är folk som redan bor i ”fjällvärlden” (norr om Motala när jag var liten) som har hyttor i fjällen. Andra har på kusten eller vid nån sjö. Eller man har anknytning till ett landskap på något sätt. Vi är ofta organiserade på annat vis. Man måste ju åka till sin hytta ibland, och det är drygt att åka 50 mil. När man kan åka fem eller tio. Men även då måste man ju inte sällan organisera sig. Redan Stockholms skärgård är äventyrligare än många säkert tror. Förr ännu mer.
Det är så hälsosamt och stärkande i fjällen.
Ifall man bara stannar inne på hotellen
Du har nok rett i det, at hytte- eller turområdets beliggenhet er avgjørende for hvem som bruker det, med visse unntak.
Både Norge og Sverige er langstrakte land, så det er klart at avstandene blir store. Av samme årsak har jeg selv aldri vært i Nord-Norge, men i tilfelle jeg hadde hatt familie der, så ville det blitt annerledes.
Fjellene på Andøy er ikke så høye, de er gress-kledde, og har gjennom tidene blitt brukt til beiteområder.
Kobbedal er regnet som sannsynlig bosatt i høymiddelalderen, dvs før år 1350.
Kobbedalen har mange minner om norsk og samisk bosetting. Navnet kommer av guobba, rund kolle. Den siste gården i dalen ble fraflyttet i 1911, men noen av slåttene ble nyttet helt fram til 1945 som utslåtter. I gamle dager gikk kirke-, post- og handelsvegen for folk fra fjellgårdene Bødalen, Svandalen, Rundholen, Åbergsjorda og Skavdalen gjennom Kobbedalsskaret.
Det er ei kjent sak at kobbedalingene passet på sine rettigheter. Bjørnskinnkyrne måtte for eksempel aldri komme over Tverrbekken og Kobbedalselva. Gjeterungene fra Bjørnskinn var livredde for at dyrene skulle ta seg inn på Øverdalsplassen. Karoles i Kobbedalen var stor, sterk og argsint. Han sparte ikke på kjeft og trusler når gjeterne ikke klarte å passe dyrene. Etter at sinnet hadde lagt seg var det imidlertid vanlig at ungene ble bedt inn til Grete og Karoles for å kvile og få seg litt mat i skrotten.
En (historisk) tur rundt Andøya - Andøy Historielag:
Historie/Andøy/Kobbedalen:
På Andøya blei noen av matrikkelgårdene først bosatt utpå 1700 tallet. Det var disse ”fjellgårdene” nevnt ovenfor. På gårdstunene her finnes det gårdshauger med møddinglag, noe som tyder på gammel bosetting. Ingen av disse gårdene har førkristne bosettingsspor, men har hustufter fra middelalderen. De er ikke nevnt i skriftlige kilder fra 15-1600 tallet. For 6000 år siden – i steinalderen - var havnivået 12 meter høyere og da gikk det en trang fjord inn fra Å og vestover over dagens Ånesvatn og Grunnvatnet. Fjellgårdene Middagsfjell, Ånes, Åbergsjord, Skavdal og Kobbedal er regnet som sannsynlig bosatt i høymiddelalderen, dvs før år 1350.
Åse:
Her på Åse ble det for 1800 år siden bygd noe arkeologene kaller ringtun. Slike ringtun var ei samling av militære anlegg og hadde som funksjon å beskytte folket på øya mot ytre fiender. Slike anlegg som jernalderhøvdingene lot bygge lå gjerne et stykke unna annen bosetting, på plasser som ga godt skjul og god utsikt over havet – hvor fienden gjerne kom fra.
Åseanlegget besto av 14 bolighus tett i tett i en ring, omkranset av en jordvoll og med en åpen plass i midten. Anlegget framsto dermed som en borg som hadde en diameter på vel 40 meter. Muligens inngikk Åseanlegget i ei sammenslutning av flere høvdinger på øya.
Citat:
Det är så hälsosamt och stärkande i fjällen.
Ifall man bara stannar inne på hotellen
Tack för svar, Havhest. Jag ser inget att invända emot. Mycket värt att begrunda. ”Krypgrund”, om det är ordet, är nervöst när träveranda o yrande glöd är förhanden. På vintern i synnerhet... trots att man kan inbilla sig annat med snö omkring. Det där är ett troligt förslag. En bålpanna hör dock inte hemma på en varandra i fjällen. Skulle jag säga. Sen vet vi ju inte om den använts där eller ställts där med glöd i eller inte.
Det finns många faror. I intensiv vind är man i en form av katastrofläge. Då får man inte begå misstag. Sen då många människor o många viljor som kanske påverkar hur säkerheten efterföljs. Troligen kommer man kunna komma till ett närmevärde kring vad som hände, beroende på var branden började. Om HH har koll på sina installationer så lär det gå att lista ut vad som bör ha gått fel.
"Krypkjeller" er det noe som heter, men den er lukket med vegger/grunnmur.
Jeg vet ikke hva det kalles, men poenget er at bygningen står på påler (litt samme prinsipp som når man bygger terasse) - kjeller uten vegger og gulv kan man kanskje si.
Mandag fraktes bårene til Vågan
– Bårene med de fem omkomne kommer hjem mandag, det skriver ordfører i Vågan kommune, Frank Johnsen i en pressemelding lørdag.
Det vil bli kjørt kortesje med politi, bårene og de pårørende gjennom Svolvær mandag klokken tre, og så videre til Henningsvær, opplyser ordføreren.
Kortesjen vil blant annet kjøre forbi Svolvær omsorgssenter hvor Luise Marie Bang jobbet, før den kjører videre forbi Svolvær skole hvor to av barna gikk.
– Det organiseres, fra ulike hold, markeringer langs kjøreruten, opplyser Johnsen.
Bårene skal fraktes til Lofotkateralen og til Kirka i Henningsvær.
Citat:
Gjenstander og material som er samlet inn fra branntomta fraktes i disse dager til Kripos sitt laboratorium i Oslo, hvor de skal analyseres.
"Krypkjeller" er det noe som heter, men den er lukket med vegger/grunnmur.
Jeg vet ikke hva det kalles, men poenget er at bygningen står på påler (litt samme prinsipp som når man bygger terasse) - kjeller uten vegger og gulv kan man kanskje si.
Det är nog normalt där man inte kan ha husgrund eller källare. Men det är ”sommar” därunder och därmed brandrisk.
Tack även för förra posten, som tar lite tid att läsa... ;-)