Jeg er ikke enig med de som sier, "Ingen kvinner ønsker å ha det slik" - med tanke på interiøret i S4. AEHs interiørstil, "chabby chic", var populær i mange år, for ikke lenge siden. Når en kvinne nærmer seg 70 år, så er man kanskje ikke like opptatt av å følge trender lenger - kanskje man har funnet sin stil.
Familien har to smakfulle hytter, og det kan se ut som at AEH likte godt å bo i en slik "hytte-atmosfære". Huset i S4 er tegnet i en slags hyttestil, som passer godt til en hage med skigard-gjerde og det store bladet, som utsmykker den store stein-plattingen ved hovedinngangen.
Mange vil heller at hjemmet skal være møblert og hjemmekoselig, enn at det skal være store tomme interiør-riktige flater mellom møblene.
Skal vi tro hva vitnene forklarer, så elsket AEH å lage mat, og formålet med møbleringen var* sikkert at det skulle være nok sitteplasser til alle gjestene.
Jeg har selv reagert på at hagen i S4 fremsto lite pen, men etterhvert har jeg skiftet mening, da jeg så helheten (da det etterhvert ble publisert flere bilder fra eiendommen i media). Jeg er selv hage-interessert, og mente at jeg kunne se at AEH også var det, så jeg mente at det var et dårlig tegn om ektemannen ikke viste respekt for den interessen. Respekt, fordi det er hardt arbeid å holde en hage i orden, ergo må den tilrettelegges for alderdommen. Slik jeg ser det nå, så har slik tilrettelegging blitt foretatt i S4 - selv om, "ein skigard kan ikkje vara evig, veit du".
Kanskje det noen ser på som utslitt, bærer preg av mange koselige, late stunder, med en vilter vofs eller barnebarn i sofaen? Eller kanskje det var hagen-ekteparet selv, som hadde hoppet i sofaen, nå når alle barna hadde forlatt redet? You never know!
Møblementet er av god kvalitet ser jeg, ikke noe møbelringen-kvalitet, så her kan det potensielt ha vært mye moro (!).
Dessuten så virker det som at Nrk-fotografen var mest opptatt av perspektivet i bildet, slik at seeren (detektiven) fikk et "best mulig intrykk" av konstruksjonen av rommet og plasseringen av møblementet, uten tanke for hvor smakfullt det ville fremstå.
Hver enkelt kan jo forsøke å ta et portrettbilde av seg selv, fra forskjellige vinkler, og bedømme resultatet selv.
Når det gjelder troverdigheten av THs budskap i intervjuet, så må man ikke glemme påkjenningen det er å bli mistenkt for drapet av sin egen kone, mens hele verdens øyne hviler på deg og din familie. For en uskyldig person vil en slik mistenkt-situasjon gjøre at man ikke får en naturlig opplevelse i forhold til det som har skjedd. Mistenkt-stempelet utsetter sorgprosessen, som ville vært naturlig å begynne på, når alt håp var ute, om at hans kone fremdeles var i livet.
Det å være påståelig, om hvordan det er normalt å reagere og opptre, i en slik unntaksituasjon, er bare ignorant, naivt og dumt, særlig siden det finnes forskning som er rettledende.
Senere toppet NRK det hele med en usmakelig satire-artikkel... Smak og behag er heldigvis fremdeles forskjellig!
