Citat:
Dette skrev jeg til en annen bruker, som en forklaring på hvorfor jeg mener at det ikke trenger å være unormalt, at TH ønsker å flytte inn igjen i huset, på tross av hva som er skjedd. Mitt poeng er at det også kunne ha begynt å brenne (traumene) der du flyktet, i et annet hus eller hotell - på samme måte som gjerningsmennene kunne oppsøkt TH i en annen bolig. Traumene/redselen for hva som har skjedd med AEH vil også følge med uansett hvor man flykter. Hvis huset bærer preg av handlingen, så er det mulig å gjøre noe med, men hverken det eller ny bolig kan gi deg tilbake den du har mistet.
Det er korttenkt å tro at løsningen er å flykte. Den som har vært i en traumatisk situasjon, har behov for privatliv. Et hotell, eller provisorisk innlosjert hos andre, er det siste stedet du ønsker å være i en slik situasjon (hvis man ikke må).
Det å etablere seg i ny bolig, med alle ting man trenger bare for å kunne sove, spise og vaske seg, er faktisk ganske krevende. Det er ganske sannsynlig at man får et annet syn på shopping, etter man har gjennomført innkjøp av alt det nødvendige, som man ellers tar for gitt.
Men så tenker du... Ja, men TH er så rik, han kan få andre til å gjøre det for seg. Men i en slik situasjon vil man helst være for seg selv - slippe å føle at andre må ta hensyn til deg...eller omvendt. Dessuten skulle det jo også være hemmelig (det innebar vel også at man helst burde gå på jobb).
Når en hel familie rammes av slike alvorlige hendelser, så kan hver enkelt i familien reagere forskjellig. Det er ikke uvanlig at noen blir hysterisk. Hysteri er på en måte smittsomt, og det er derfor en fordel at man får litt rom rundt seg, for å kunne ta inn det som har skjedd (tenke klart).
Jeg tror at det beste i en slik situasjon, er en kombinasjon, hvor man har mulighet til å trekke seg unna, samtidig som familien møtes for å støtte hverandre.
Husk at det også er små barn i familien, de bør beskyttes så langt det lar seg gjøre. Man kan kanskje ikke beskytte dem mot mor og fars ukontrollerte reaksjoner, men man kan forsøke å la dem slippe både tantes, onkels og morfars. Barna føler ofte at de må ta de voksnes rolle i slike situasjoner, trøste og er den sterke.
Alt i alt er det altså mye og mange å ta hensyn til.
Det er korttenkt å tro at løsningen er å flykte. Den som har vært i en traumatisk situasjon, har behov for privatliv. Et hotell, eller provisorisk innlosjert hos andre, er det siste stedet du ønsker å være i en slik situasjon (hvis man ikke må).
Det å etablere seg i ny bolig, med alle ting man trenger bare for å kunne sove, spise og vaske seg, er faktisk ganske krevende. Det er ganske sannsynlig at man får et annet syn på shopping, etter man har gjennomført innkjøp av alt det nødvendige, som man ellers tar for gitt.
Men så tenker du... Ja, men TH er så rik, han kan få andre til å gjøre det for seg. Men i en slik situasjon vil man helst være for seg selv - slippe å føle at andre må ta hensyn til deg...eller omvendt. Dessuten skulle det jo også være hemmelig (det innebar vel også at man helst burde gå på jobb).
Når en hel familie rammes av slike alvorlige hendelser, så kan hver enkelt i familien reagere forskjellig. Det er ikke uvanlig at noen blir hysterisk. Hysteri er på en måte smittsomt, og det er derfor en fordel at man får litt rom rundt seg, for å kunne ta inn det som har skjedd (tenke klart).
Jeg tror at det beste i en slik situasjon, er en kombinasjon, hvor man har mulighet til å trekke seg unna, samtidig som familien møtes for å støtte hverandre.
Husk at det også er små barn i familien, de bør beskyttes så langt det lar seg gjøre. Man kan kanskje ikke beskytte dem mot mor og fars ukontrollerte reaksjoner, men man kan forsøke å la dem slippe både tantes, onkels og morfars. Barna føler ofte at de må ta de voksnes rolle i slike situasjoner, trøste og er den sterke.
Alt i alt er det altså mye og mange å ta hensyn til.
Citat:
Jeg mener folk her inne går langt, og over på feil banehalvdel for å fremheve TH. Prøver en for hardt vil det se påtatt ut. TH tjener ingenting på overdrivelsene. Det er ikke måte på hvor forferdelig det er for TH. Om det er forferdelig for TH at det arbeides for å finne hans fru OG hvem som har gjort det er ikke det viktigste. Han må tåle jobben som er nødvendig, for han er ikke hovedpersonen her. Det mener jeg. For meg blir det sutring, at ikke han ansees som viktigst. Han er bare ektemannen til en drept kvinne. Og undersøkelsene har blitt gjort i hennes hjem. Har dere glemt det. Det er hennes hjem. Hun ble drept eller skadet i sitt hjem og de eneste sporene etter henne er i hennes hjem. Dere og TH forsøker å gjøre TH viktigere enn henne. Etterforskerne har gjort mange undersøkelser. De kan peke mot han, eller de kan peke mot noen andre. Og sted å bo har han jo. Mye fredeligere også. Hytten hans. Der har han sikkert litt av hvert av klær liggende og alt han trenger. Han kan jobbe hjemmefra i disse coronatider. I likhet med en drøss mennesker. It folkene setter opp teknikken, så går det som en kule.
Citat:
Jeg mener at de som mener at TH er GM, må tåle at vi som er uenig eller usikker har motargumenter. TH er siktet, og det gjør at han er en av hovedpersonene i saken. S4 er ikke bare AEHs hjem, det er også THs hjem. AEH er mest sannsynlig død, og det er ikke usannsynlig at TH er uskyldig. TH kan ikke bo på hytten når han skal på jobb.
Jeg mener folk her inne går langt, og over på feil banehalvdel for å fremheve TH. Prøver en for hardt vil det se påtatt ut.
Citat:
Det er helt i orden at du har dine egne meninger, men du kan ikke diktere hva jeg mener, og det var ikke dette, som du skriver, innlegget mitt handlet om.
Han må tåle jobben som er nødvendig, for han er ikke hovedpersonen her. Det mener jeg.
Citat:
Det jeg skrev var oppriktig og selvopplevd, så får du mene hva du vil om hvor mye man må tåle. Innlegget mitt var som sagt en forklaring til en annen bruker, på hvorfor man ønsker å flytte hjem tross alt som har skjedd.
Dere og TH forsøker å gjøre TH viktigere enn henne.
Ingen er dømt i denne saken ennå. Det kan være verdt å tenke på.
Det beste for AEH og familien, er at ingen av de nærmeste er involvert i det som har skjedd.
Jeg ser fremdeles muligheter for at det kan være slik jeg håper.