Citat:
Ursprungligen postat av
Sosialisten
Så det du sier er at Elden tar feil når han konstaterer følgende:
– Det vil i så fall i strid med norsk lov, som pålegger politiet å legge fram absolutt alle opplysninger for dommerne og forsvareren når påtalemyndigheten ber om fengsling, sier Elden.
Ja, det er jo dette ekspertene forholder seg til, når de sier at de har liten tro på at saken blir oppklart.
Det er også årsaken til at mange av de samme folkene mener at politiet altfor tidlig fikk tunnelsyn. Dessverre!
Citat:
Ursprungligen postat av
agvvv
De trenger ikke legge fram opplysninger fra pågående etterforskning, hemmelig etterforskning eller ting som er på mistanke-nivå. Etter hva jeg har forstått.
Her er du ute og sykler!
Politiet har ikke samme verktøykasse tilgjengelig lenger, nå som det
ikke lenger finnes "skjellig grunn til mistanke".
Citat:
Ursprungligen postat av
Sosialisten
Link ?
Du burde heller sette skapet på plass, for disse fornekterne vil ikke forholde seg til realitetene. Vi trenger din stemme i lengre ordelag her i tråden.
POIROT pleier å hoste opp de linkene som evt finnes. Han er en mann for sin hatt
Citat:
Ursprungligen postat av
agvvv
Mitt siste svar til deg. Vennligst respekter mitt ønske om å ikke svare på mine poster.
Du kommer aldri med noe konstruktivt.
"Utgangspunktet er at mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten har rett til innsyn i sakens dokumenter, dersom det inngis begjæring om innsyn, jf. straffeprosessloven § 242. Selv om straffeprosessloven § 242 ikke nevner siktede, er det klart at en som er siktet også vil være mistenkt i saken, slik at siktede naturligvis også har rett til innsyn i sakens dokumenter etter straffeprosessloven § 242.
Innsyn på etterforskningsstadiet kan likevel være uønsket av politiet fordi mistenkte ikke skal vite at etterforskning pågår, og fordi etterforskningen kan bli spolert dersom mistenkte/siktede får fullt innsyn før saken er ferdig etterforsket. Under etterforskningen vil retten til innsyn være begrenset av om innsyn vil kunne være til skade for etterforskningen eller ikke. Det vil normalt ikke gis innsyn dersom mistenkte vil kunne tilpasse sin forklaring til innhentede bevis, eller vil kunne bli kjent med vitner i saken og det er risiko for at han vil kunne påvirke vitner, eller på annen måte hindre etterforskningen.
På etterforskningsstadiet gjelder retten til dokumentinnsyn således etter straffeprosessloven § 242 kun hvis innsyn ikke kan skade etterforskningen. I enkelte saker får man derfor ikke rett til innsyn på under etterforskningen, og eventuelt kun i deler av bevisene (delvis innsyn), eller at forsvarer får delvis innsyn mot taushet. Ved kommunikasjonskontroll får man som hovedregel ikke innsyn i dokumentasjon om kommunikasjonskontrollen, mens etterforskning pågår av naturlige grunner. Under etterforskningen vil retten til innsyn være regulert av straffeprosessloven § 242:
”§ 242. Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann. Innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger fra kommunikasjonskontroll etter kapittel 16 a, kan også nektes dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker. Offentlig forsvarer kan ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, unntatt rettsmøte som holdes for å avsi kjennelse etter tredje ledd. Disse regler gjelder likevel ikke dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat. Er det begjært anonym vitneførsel, jf. §§ 130 a eller 234 a, kan mistenkte eller fornærmede ikke få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første ledd likevel bare dersom påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne. Blir adgang til dokumentene nektet, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten. Når det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten for den enkelte mistenkte og hans forsvarer til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold. "
Niks! Respekt skal være
gjensidig, og der mangler du litt på en krone.
Du ber om å bli ignorert og takker på forhånd, men så fortsetter du med "
skyggekommentering" (Ja, det er et nytt ord).
Anyway, du kan ikke ignoreres, fordi du kommer med så mange påstander som ikke henger på greip. Du sier du vet, som om du er unnlatt å dokumentere, eller at du ignorerer (liksom).
Du er på et diskusjonsforum, og når du kommer med påstander, så får du, som alle andre, svare skikkelig for deg.
Dette var et eksempel på en påstand som kunne sjekkes opp og bli ugyldiggjort.
Når det gjelder ryktespredning, så er ikke det like lett.
Nå kan vi bruke dette eksempelet som pekepinn på hvor sannferdig du er. Takk!
Dette lovverket som du siterer her, er noe helt annet enn det Sosialisten spurte om.
Selv om siktede evt ikke har rett til innsyn i saksopplysninger, så har forsvarer og dommerne rett til det.
Dommerne
skal ha innsyn i alle saksopplysninger, noe annet er ulovlig.
Det du opprinnelig benekter er hvordan loven står ift gamle og nye saksopplysninger.
Citat:
– Det vil i så fall i strid med norsk lov, som pålegger politiet å legge fram absolutt alle opplysninger for dommerne og forsvareren når påtalemyndigheten ber om fengsling, sier Elden.
Jeg tror Elden vet hva han snakker om.