Dödligt virus från Kina orsakar panik (SARS-CoV-2, COVID-19)

Oslo universitetssykehus
Rikshospitalet
Versjon 13.03.20

Coronavirus SARS-CoV-2 og pasienter som er
nyre- eller levertransplanterte

Det er mye vi fremdeles ikke vet om dette viruset. Det følgende er basert på hva vi i dag mener
å vite.
Hva slags virus er dette?
Coronavirus er en gruppe virus som har mange felles karaktertrekk og er mest kjent for å gi
forkjølelse. SARS-CoV-2 er et nytt coronavirus som smitter lettere og kan gjøre mennesker mer
syke enn de fleste andre virus i denne virusfamilien. Viruset SARS-CoV-2 kan gi sykdommen
Covid-19 (Coronavirus disease-2019).

Hvordan smitter coronavirus SARS-CoV-2?
Smitteveien er via luftveiene. Per i dag vet vi ikke om andre måter viruset kan smitte på selv om
virus også kan påvises i blod og avføring. Smitten skjer ved at man får i seg virus fra luftveiene
fra smittede. Dette skjer enten ved at disse hoster ut viruspartikler (som også kan slynges ut når
man prater) som man selv puster inn, eller at det kommer sekret fra deres luftveier som blir
liggende på for eksempel en dørklinke. Dersom man tar på denne kan man få virus på hånden.
Dersom man så pirker seg i øyet, nese eller munn, og viruset slipper inn i kroppen, kan man bli
infisert og syk. Vi vet ennå ikke sikkert hvor lenge viruset kan overleve utenfor kroppen, for
eksempel på en dørklinke, men sannsynligvis overlever SARS-CoV lengre enn andre virus. Det er
holdepunkter for at personer med viruset i kroppen kan smitte andre også rett før de selv får
symptomer.

 Det tar vanligvis 4 - 5 dager fra man blir smittet til man får symptomer, men dette
tidsrommet kan også strekke seg fra 2 til 14 dager. Tre av fire blir syke innen 1 uke
 Vi har ingen holdepunkter for at transplanterte blir lettere smittet enn andre

Hvilke symptomer gir coronavirus SARS-CoV-2?
Ikke alle som får i seg virus blir syke. De vanligste symptomene er:
 Hoste
 Feber
 Slapphet
 Muskelsmerter
 Hodepine
 Pustebesvær

Symptomene likner vanlig forkjølelse/influensa. Ca. 80 % får ingen eller milde symptomer, men
det ser ut til at de som utvikler alvorlig sykdom vanligvis gjør det om lag 1 uke etter
symptomdebut, og en slik forverring er viktig å informere helsepersonell om uavhengig om
sykdommen er kjent eller ikke. Dersom pustebesvær tilkommer må man vurderes for
sykehusinnleggelse.

Hvem er mest utsatt for å bli alvorlig syk?
Risikoen for å bli alvorlig syk øker med alder. Svært få barn blir alvorlig syke, mens eldre er
betydelig mer utsatt for alvorlig sykdom.
Følgende pasientgrupper er i tillegg utsatt for et alvorlig sykdomsforløp:
 Pasienter med hjerte-karsykdom (hjerteinfarkt, hjertesvikt, angina, hjerneslag, røykeben)
 Pasienter med diabetes
 Pasienter med lungesykdommer, f.eks. KOLS
 Pasienter med alvorlige nevrologiske sykdommer som alvorlig parkinson
 Eldre pasienter med nedsatt allmenntilstand

Vi er usikre på om det å ha et svekket immunforsvar i seg selv øker risikoen dersom man ikke har alvorlig
organ sykdom. Vi må allikevel anta at risikoen er noe økt.
Hva har man av behandling?
Vi har i dag ingen medikamenter vi vet dreper viruset. Behandlingen per i dag vil innebære
pustehjelp og andre standard støttebehandlinger til alvorlig syke.

Hvordan tester man for coronavirus?
Man testes ved at det tas en prøve av sekret på slimhinnen i nesehulen og bakerst i munnhulen
ved å føre inn en vattpinne som man gnir mot slimhinnen for å få med seg sekret ut. Dette
sekretet blir analysert, og svaret kommer etter 1-2 døgn.
Testen slår i liten grad ut før man får symptomer, slik at per i dag er det liten vits i å ta en test
på friske pasienter «for sikkerhets skyld».

Hva med pasienter som er nyre, pancreas – eller levertransplanterte?
Dersom du som er nyre- eller levertransplantert opplever nyoppståtte forkjølelses-
/influensasymptomer, eller utvikler økende tungpust og sykdomsfølelse bør du vurderes for
utredning med prøvetaking. Rådet per i dag blir da at du må forhøre deg med din fastlege, lokal
legevakt eller sykehusavdeling. Det oppfordres også til å følge med på Folkehelseinstituttets
hjemmeside (se nederst) for å holde deg oppdatert.
Vi vet ikke sikkert i hvilken grad transplanterte pasienter har en økt risiko forbundet med
Covid-19, men det er tryggest å gå utfra at man har en noe øket risiko sammenliknet med friske
personer i samme aldersgruppe.
For pasienter som er nyre- eller levertransplanterte og som jobber i helsetjenesten, skole eller
barnehage så anbefaler vi derfor inntil videre at disse kontakter sin leder/arbeidsgiver og
at det legges til rette for fritak fra arbeidsoppgaver som innebærer økt smitteeksponering.

Hva kan du selv gjøre?
 Bruk sunn fornuft
 Hold deg unna forsamlinger av mennesker
 Unngå reiser med offentlig kommunikasjon (buss, tog, trikk, fly)
 Vask hendene ofte og grundig. (Såper er trolig minst like effektivt som Antibac og liknende)
 Hoste inn i papirlommetørklær, kast disse på et trygt sted og vask hendene umiddelbart
 Følg med på informasjon fra myndighetene
 Kontakt legen som følger deg eller fastlege ved behov og spesielt ved tung pust
 Ta influensavaksine. Diskuter også med fastlegen din om du bør ha vaksine mot
pneumokokkbakterier
 Det er viktig at du fortsetter med din immundempende behandling slik som anbefalt.
Dersom personer som bruker immundempende medisiner blir syke, anbefales det å
kontakte lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.