Blodflekkmønster
Blodflekker oppstår ofte ved en rekke kriminelle handlinger, først og fremt ved voldshandlinger, men også ved seksuelle handlinger, innbrudd og påkjørsler med kjøretøy.
Mønsteranalyse av blodflekker gjøres på grunnlag av det karakteristiske mønsteret slike flekker kan ha, og som varierer etter hvordan de er påført en overflate og hvordan blødningen skjer. Dvs. blodprut gir en type flekker, utslynget blod en annen type flekker, bloddrypp en tredje type og avsmitning en fjerde type. Karakteristikken ligger både i formen, strukturen og størrelsen på flekken eller flekkene. I tillegg kan flekkene i mange tilfeller retningsbestemmes og vinkelen de er påført underlaget kan bestemmes. Disse parameterne kan benyttes til å bestemme utgangspunktet for flekken eller flekkene. F.eks. vil slag mot en blodtilsølt overflate føre til at det spruter blod i flere retninger. Når retningen og vinklene på disse flekkene er rekonstruert vil det være et felles utgangspunkt.
Flekkene kan også plassere en blødende person, bevegelsen til en blødende eller blodtilsølt person, hvor mange slag/blødende skader en person er påført, hvor personen befant seg da skadene ble påført og rekkefølgen på skadene.
Åstedsundersøkelse
Åstedet er grunnlaget for mange av laboratorieundersøkelsene og behandlingen av dette er således svært viktig. Ikke bare ved å finne sporene, men også sikre og ta vare på de på en måte som hindrer forringelse eller forveksling. Åstedet omfatter ikke alltid bare stedet for den aktuelle hendelsen, men kan også være et funnsted, et lik eller et transportmiddel(f.eks. bil).
Antropologi
Antropologi er læren om mennesket. Innen det forensiske/kriminaltekniske arbeidet kan dette nyttiggjøres ved bestemme om skjellettrester er fra et menneske eller dyr, tilnærmet alder på mennesket, størrelse på kroppen, hvilket kjønn de stammer fra og i tilfelle kvinne, om hun har født barn. Det kan også gi svar på om vedkommende skjellettresten stammer fra, har hatt sykdommer, vært utsatt for skader og hvor gamle benresten(e) er.
Taphonomy
Det engelske "Taphonomy" kommer fra det greske ordet taphos som betyr gravlagt og nomos som betyr lov. Disiplinen som er nært knyttet til antropologi og arkeologi, defineres som studiet av døde organismer. Forensisk dreier det seg om studiet/vurderingen av forråtnelsesprosessen for et lik over tid, og hvordan denne påvirkes av omgivelsene (også eventuell innpakning) og miljøet. Kunnskaper på dette områder kan være til nytte for å finne og ta vare på gravlagde mennesker og for vurdering av hvor lenge vedkommende har vært død. For de som ønsker å vite mer om denne noe ukjente disiplinen kan den fyldige boken (636 sider) til William D. Haglund og Marcella H. Sorg anbefales
Entomologi
Entomologi er studiet av bl.a. insekter og livssyklusen til disse. Etter at en organisme er død vil forskjellige insekter legge egg på den tilgjengelige overflaten. Utviklingen av eggene, larvene til de forskjellige insektene følger kjente tidsintervaller, samt at hvordan insektene oppfører seg er forutsigbart.
Kriminalteknisk kan dette nyttiggjøres i bestemmelsen av dødstidspunktet av kropper som ikke har vært helt tildekket etter døden. Det kan også gi indikasjoner på om liket har vært flyttet etter dødstidspunktet.
Limnologi
Limnologi kommer av det greske ordene limne som betyr innsjø og logos som betyr kunnskap. Dvs. det er studiet av innlandsvann og er nært knyttet til vannøkologi og hydrobiologi..
Forensisk limnologi er analysen/undersøkelsen av bevis sikret på åsteder i og i nærheten av ferskvannskilder. Undersøkelse av biologiske organismer, spesielt diatomer (kiselalger) kan være nyttige for å finne ut hva som har skjedd og eventuelt knytte gjerningsperson og offeret sammen.
http://www.kriminalteknikk.no/kriminaltekniske.html
