Citat:
Tryllekunstnere er eksperter på å fange publikums oppmerksomhet ved å skape distraksjoner.
Drapet på AEH er som en tryllekunst, et magikershow.
På formiddagen onsdag 31. oktober i fjor, er scenen satt i Sloraveien 4, alle lyskastere skal peke mot denne boligen, ikke bare i disse korte formiddagstimene, men i lang tid fremover. Det skal være en helt vanlig morgen, mannen i huset drar på jobb, hustruen ble hjemme med en liten hvalp, så løfter hun mobilen klokken 09:14 og ringer en kort samtale til et familiemedlem. Så sløres scenen langsomt, går i svart, og resten av forestillingen må publikum skape i sine egne hoder.
Det må ha vært voldsomme scener, det var usynlige og sporløse fremmede voldsmenn som overfalt kvinnen i huset, inne i sitt eget hjem, kanskje drepte de henne på stedet, kanskje var hun i live da hun ble røvet vekk, ut til en usynlig og usporbar bil, som forsvant med henne og overfallsmennene, helt sporløst, på blanke formiddagen.
Inne i huset var det som om nesten ingenting hadde skjedd. Jo, hvalpen ble funnet bak ei lukket dør, det var muligens et slepespor, og noen klær og personlige eiendeler som lå på en stol like innenfor inngangsdøren.
Publikum er lamslått og prøver å oppfatte alt dette, så mange detaljer og så mye mysterium, og så brutalt. Fordi kvinnen dør. Eller omkommer. Eller i hvert fall forsvinner. Hun er helt borte.
Av og til kommer politiet på scenen, de sier lite men kommer og går i ett helt år. Og de undersøker og etterforsker og tester og finner mange spor. Spor som aller mest ligner handleliste over rekvisitter for en tryllekunstner på minimalt budsjett.
Som handler lavpris. Sprox fritidssko i str 45, kjøpt på Sparkjøp. Papir og konvolutt fra Clas Ohlson. En strips kjøpt hos Biltema.
Tryllekunstneren er fornøyd. Ingen ser ut til å ane at kvinnen forsvant kvelden før. Et sted på veien mellom teateret og Sloraveien. Et sted i mørket.
Hvordan trylleshowet utvikler seg videre, er jeg ikke sikker på.
Drapet på AEH er som en tryllekunst, et magikershow.
På formiddagen onsdag 31. oktober i fjor, er scenen satt i Sloraveien 4, alle lyskastere skal peke mot denne boligen, ikke bare i disse korte formiddagstimene, men i lang tid fremover. Det skal være en helt vanlig morgen, mannen i huset drar på jobb, hustruen ble hjemme med en liten hvalp, så løfter hun mobilen klokken 09:14 og ringer en kort samtale til et familiemedlem. Så sløres scenen langsomt, går i svart, og resten av forestillingen må publikum skape i sine egne hoder.
Det må ha vært voldsomme scener, det var usynlige og sporløse fremmede voldsmenn som overfalt kvinnen i huset, inne i sitt eget hjem, kanskje drepte de henne på stedet, kanskje var hun i live da hun ble røvet vekk, ut til en usynlig og usporbar bil, som forsvant med henne og overfallsmennene, helt sporløst, på blanke formiddagen.
Inne i huset var det som om nesten ingenting hadde skjedd. Jo, hvalpen ble funnet bak ei lukket dør, det var muligens et slepespor, og noen klær og personlige eiendeler som lå på en stol like innenfor inngangsdøren.
Publikum er lamslått og prøver å oppfatte alt dette, så mange detaljer og så mye mysterium, og så brutalt. Fordi kvinnen dør. Eller omkommer. Eller i hvert fall forsvinner. Hun er helt borte.
Av og til kommer politiet på scenen, de sier lite men kommer og går i ett helt år. Og de undersøker og etterforsker og tester og finner mange spor. Spor som aller mest ligner handleliste over rekvisitter for en tryllekunstner på minimalt budsjett.
Som handler lavpris. Sprox fritidssko i str 45, kjøpt på Sparkjøp. Papir og konvolutt fra Clas Ohlson. En strips kjøpt hos Biltema.
Tryllekunstneren er fornøyd. Ingen ser ut til å ane at kvinnen forsvant kvelden før. Et sted på veien mellom teateret og Sloraveien. Et sted i mørket.
Hvordan trylleshowet utvikler seg videre, er jeg ikke sikker på.
...godt oppsummert