Citat:
FRA VG+:
Han trengte ingen betenkningstid da han fikk en telefon fra Lørenskog på senhøsten i fjor.
– Det var en veldig spesiell og krevende sak, det er klart jeg ville ta den, sier Svein Holden.
Dessuten:
– Jeg sier aldri nei til noen.
Rystende telefon
Politiet har etterlyst eieren av en sko av merket Sprox i størrelse 45. Skoavtrykket ble funnet hjemme i huset på Fjellhamar, på åstedet der Anne-Elisabeth Hagen forsvant. Politiet tror de tilhører en gjerningsmann i den mystiske forsvinningssaken i Lørenskog.
Advokat Holden var i ferd med å avslutte et møte med en klient på sitt kontor i advokatfirmaet Hjorts lokaler da telefonen ringte i fjor høst. Det var en bekjent av milliardær Tom Hagen fra Lørenskog, en av landets rikeste menn, som har slått seg opp på eiendom og elkraft. Telefonsamtalen var rystende:
Hagens kone skulle ha blitt bortført. Ektemannen hadde kommet hjem til tomt hus og funnet et brev. I brevet ble det fremsatt grove trusler og krav om ni millioner euro i løsepenger, betalt i kryptovalutaen Monero. Hvis politiet ble kontaktet, ville Anne-Elisabeth Hagen bli drept. Nå var det gått en måned uten livstegn.
Om Holden kunne tenke seg å bistå familien?
Måtte gå hjem
Kort tid etter satt Tom Hagen og ett av hans tre voksne barn på Holdens kontor i Oslo sentrum.
Han setter seg litt opp i sofaen.
– Vi snakket sammen et par timer. De var i en ekstrem situasjon, og det gjorde veldig inntrykk på meg.
Møtet med Hagen-familien, den siste fredagen i november i fjor, var så overveldende at Holden måtte gå tidlig hjem fra jobb for å fordøye inntrykkene. Det har han aldri gjort før.
De siste årene har han vært involvert i mange av landets største straffesaker. Alvdal-moren, Skøyen-drapet, Martine-saken – og 22. juli-terroren. Etter et halvt år i Oslo tingrett, og først et helt år med forberedelser, falt dommen mot Anders Behring Breivik, i en av etterkrigstiden mest omfattende rettssaker.
Noen måneder senere byttet Holden side, og forlot påtalemyndigheten for å bli advokat og partner i advokatfirmaet Hjort.
Saken skremmer
– Det er en vanskelig sak, sier Holden.
Han snakker om Lørenskog-forsvinningen.
– Aller mest for familien, selvsagt, men også som bistandsadvokat. Denne saken vekker noe i meg.
– Hvordan da?
Holden tar seg god tid når han svarer.
– Dette er mer krevende enn mye annet jeg har vært borti. Mye er jo kjent, men det er også elementer her som folk ikke kjenner til. Det er en skremmende handling gjennomført på en skremmende måte. Totalen er vanskelig å forholde seg til.
I snart ett år har han bistått Hagen-familien. Han er ikke bare deres representant overfor politi og presse, men også overfor de angivelige kidnapperne. På direktesendt TV ba han kidnapperne om bevis for at Anne-Elisabeth lever. Bildene gikk verden rundt.
I sommer endret politiet sin hovedhypotese til at Anne-Elisabeth trolig er drept, og at bortføringen kan være fingert for å skjule et drap. I august var Holden igjen på TV-skjermene. På en pressekonferanse fortalte han at familien på nytt var blitt kontaktet av kidnapperne, og at budskapet var klart: Anne-Elisabeth Hagen lever. Men heller ikke denne gangen svarte de angivelige kidnapperne med å legge frem noe livsbevis.
Ingen politikonflikt
Ingen har hørt fra Anne-Elisabeth siden den morgenen for snart ett år siden. Nylig kunne VG avsløre at familien ble stilt overfor et brutalt ultimatum i det mystiske brevet som lå igjen på åstedet i Lørenskog: En video av drapet på Anne-Elisabeth Hagen ville bli lastet opp på nettet dersom Tom Hagen ikke betalte løsepenger. Ifølge VG betalte ektemannen i sommer over ti millioner kroner for å få bevis på at kona lever – uten å ha fått svar. Sist helg skrev VG at Anne-Elisabeth kan ha blitt drept allerede 31. oktober, i sitt eget hjem.
Svein Holden ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger.
– Det er mange hensyn som må ivaretas og veies mot hverandre. Som når jeg skal uttale meg til pressen: Hva er fornuftig å si når vi står i en forhandlingssituasjon? Hva kan jeg si uten å ødelegge for etterforskningen? Og hva er riktig å si i et emosjonelt perspektiv? Å finne den balansen er krevende.
– Hvordan reagerer familien på at politiet fastholder hypotesen om at Anne-Elisabeth Hagen mest sannsynlig er drept, og at kidnappingen er fingert?
– Fordi det har gått såpass lang tid uten livsbevis, mener politiet at det mer sannsynlig at hun er død enn at hun lever. Familien ser selvsagt dette og føler like sterkt på mangelen på et bevis som det politiet gjør. De skjønner at det er en stor fare for at hun ikke er i live, men en familie i en slik situasjon vil alltid ha et håp om at sin kjære lever inntil det motsatte er bevist. Når de i sommer i tillegg fikk en henvendelse hvor det sto at hun lever, er det klart at håpet deres forsterkes.
Holden blir stille et øyeblikk.
– Men noen uenighet mellom oss og politiet er det ikke snakk om. Det har det aldri vært. Det er mer en medieskapt greie, nærmest for å konstruere en for form konflikt.
Pappahjerte
Lørenskog-forsvinningen er bare en av mange saker som tar Svein Holdens tid: En person har satt seg til motverge på et butikksenter og står tiltalt for vold mot en offentlig tjenestemann, en annen av hans klienter er siktet for terrorfinansiering av IS, et statlig selskap trenger juridisk rådgiving, en far er blitt skutt og drept av politiet, og Holden bistår hans to sønner.
Nylig pendlet advokaten til Mosjøen, hvor han satt i lagmannsretten som forsvarer for en far som er dømt for å ha ristet sitt tre måneder gamle barn slik at det senere døde. Klienten anket dommen fra Tingretten.
– Alle saker med barn, med små ofre, vekker noe ekstra i meg. Det betyr imidlertid ikke at det er vanskelig for meg å gjøre jobben som forsvarer.
Som regel har resten av familien spist når Holden kommer hjem utpå ettermiddagen. Ofte må han ta lørdagen til hjelp for å få unna jobben.
– Jeg prøver å rekke aktivitetene til barna. Jeg har rullet rundt på i en turnhall på foreldre- og barn-turn, i flere omganger, sier han.
Det skal ikke stå på det.
– Men nå er sønnen min blitt så stor at han ikke lenger vil ha med pappa på trening.
Akademikerbarn
I barndomshjemmet i Fredrikstad gikk bokhyllene fra gulv til tak og var fylt med klassiske verker. Hver vår tok faren frem et av Hamsuns verker. Begge foreldrene var lærere, storesøsteren likeså. En stund trodde nok faren, med sine hovedfag i historie og norsk, at yngstesønnen skulle gå samme vei.
Inne på det ryddige gutterommet satt Svein fordypet i egyptisk og romersk historie og drømte om å bli arkeolog. I skapet lå skjorter og bukser med snorrett presisjon, vasket og strøket av 15-åringen selv.
Men Svein ble aldri liggende på alle fire og børste sand av fortidsminner i en grøft. I stedet gjorde han som storebroren og ble jurist. Svein Holden var først politiadvokat, så statsadvokat. Da broren byttet side og ble forsvarsadvokat, flyttet Svein inn i brorens kontor hos statsadvokaten. Etter noen år med hardt arbeidspress, og den utmattende 22. juli-rettssaken, fulgte han igjen i brorens fotspor og ble forsvarsadvokat.
Mobilen ringer igjen. Det er politiinspektør Tommy Brøske, som leder Lørenskog-forsvinningssaken.
– Han kan vente, sier Holden.
– Jeg prøver å være tilgjengelig hele tiden, men alt til sin tid.
Han er ikke av den stressede typen. Advokatbroren Arild sier at Sveins skjold mot verden er at han alltid er gjennomtenkt, nøye og grundig:
– Jeg har aldri sett en kaffeflekk på den mannen.
Selv sier Svein Holden:
– Mange kaver seg opp og er redd de ikke skal rekke å få gjort alt. Der er jeg ganske disiplinert. Jeg gjør én ting av gangen, det viktigste først, før jeg begynner på neste oppgave. Det handler om å være systematisk.
Dramatisk pressekonferanse
Men da hans høygravide kone ble innlagt på Rikshospitalet samme dag som rettspsykiaterne skulle overlevere sakkyndigrapporten som hele Norge ventet på, som skulle bestemme om Anders Behring Breivik var tilregnelig eller ikke, da ble selv Svein Holden litt skjelven.
29. november 2011, klokken 09.00 fikk han den 243 sider lange rapporten, før han styrtet opp til kona på sykehuset. Han hadde fire timer på seg til å lese rapporten og forberede den verdensdekkende pressekonferansen – på engelsk – sammen med statsadvokat-kollega Bejer Engh.
Utenfor sentrum politistasjon sto en politibil klar til å kjøre ham til Rikshospitalet i tilfelle fødselen skulle være i gang midt under pressekonferansen.
Klokken 13.00 gikk Holden på podiet og fortalte at Behring Breivik var vurdert som strafferettslig utilregnelig, og at han var psykotisk da han tok livet av 77 mennesker.
Da natten kom, ble Svein Holden pappa igjen.
Føler ansvar
Syv år har gått siden han sluttet å sende kriminelle i fengsel og begynte å forsvare dem isteden.
– Jeg satte faktisk navnet på ringeklokken igjen i vinter.
– Du har følt deg truet?
– Neeei ... Egentlig ikke. I en tidlig fase av Breivik-saken vurderte politiet om saken medførte en sikkerhetsrisiko for familien og meg. Men konklusjonen var at vi kunne leve som vanlig, og jeg ble aldri fulgt rundt av politiet.
Han reiser seg og går mot vinduet.
– Det er ikke lenger noe problem. Det er flere som er forbannet på en statsadvokat enn på en forsvarer.
Nå er det nesten litt motsatt, påpeker han. Kanskje sitter klienten i varetekt med besøksforbud, uten kontakt med familien, og har bare ham.
– Mange av mine klienter står i en veldig vanskelig situasjon. For mange er det mye ventetid. Da er det viktig å kunne følge dem opp. At jeg tar meg tid til å sende en SMS, gå på en visitt. Det ansvaret kjenner jeg på.
Han trengte ingen betenkningstid da han fikk en telefon fra Lørenskog på senhøsten i fjor.
– Det var en veldig spesiell og krevende sak, det er klart jeg ville ta den, sier Svein Holden.
Dessuten:
– Jeg sier aldri nei til noen.
Rystende telefon
Politiet har etterlyst eieren av en sko av merket Sprox i størrelse 45. Skoavtrykket ble funnet hjemme i huset på Fjellhamar, på åstedet der Anne-Elisabeth Hagen forsvant. Politiet tror de tilhører en gjerningsmann i den mystiske forsvinningssaken i Lørenskog.
Advokat Holden var i ferd med å avslutte et møte med en klient på sitt kontor i advokatfirmaet Hjorts lokaler da telefonen ringte i fjor høst. Det var en bekjent av milliardær Tom Hagen fra Lørenskog, en av landets rikeste menn, som har slått seg opp på eiendom og elkraft. Telefonsamtalen var rystende:
Hagens kone skulle ha blitt bortført. Ektemannen hadde kommet hjem til tomt hus og funnet et brev. I brevet ble det fremsatt grove trusler og krav om ni millioner euro i løsepenger, betalt i kryptovalutaen Monero. Hvis politiet ble kontaktet, ville Anne-Elisabeth Hagen bli drept. Nå var det gått en måned uten livstegn.
Om Holden kunne tenke seg å bistå familien?
Måtte gå hjem
Kort tid etter satt Tom Hagen og ett av hans tre voksne barn på Holdens kontor i Oslo sentrum.
Han setter seg litt opp i sofaen.
– Vi snakket sammen et par timer. De var i en ekstrem situasjon, og det gjorde veldig inntrykk på meg.
Møtet med Hagen-familien, den siste fredagen i november i fjor, var så overveldende at Holden måtte gå tidlig hjem fra jobb for å fordøye inntrykkene. Det har han aldri gjort før.
De siste årene har han vært involvert i mange av landets største straffesaker. Alvdal-moren, Skøyen-drapet, Martine-saken – og 22. juli-terroren. Etter et halvt år i Oslo tingrett, og først et helt år med forberedelser, falt dommen mot Anders Behring Breivik, i en av etterkrigstiden mest omfattende rettssaker.
Noen måneder senere byttet Holden side, og forlot påtalemyndigheten for å bli advokat og partner i advokatfirmaet Hjort.
Saken skremmer
– Det er en vanskelig sak, sier Holden.
Han snakker om Lørenskog-forsvinningen.
– Aller mest for familien, selvsagt, men også som bistandsadvokat. Denne saken vekker noe i meg.
– Hvordan da?
Holden tar seg god tid når han svarer.
– Dette er mer krevende enn mye annet jeg har vært borti. Mye er jo kjent, men det er også elementer her som folk ikke kjenner til. Det er en skremmende handling gjennomført på en skremmende måte. Totalen er vanskelig å forholde seg til.
I snart ett år har han bistått Hagen-familien. Han er ikke bare deres representant overfor politi og presse, men også overfor de angivelige kidnapperne. På direktesendt TV ba han kidnapperne om bevis for at Anne-Elisabeth lever. Bildene gikk verden rundt.
I sommer endret politiet sin hovedhypotese til at Anne-Elisabeth trolig er drept, og at bortføringen kan være fingert for å skjule et drap. I august var Holden igjen på TV-skjermene. På en pressekonferanse fortalte han at familien på nytt var blitt kontaktet av kidnapperne, og at budskapet var klart: Anne-Elisabeth Hagen lever. Men heller ikke denne gangen svarte de angivelige kidnapperne med å legge frem noe livsbevis.
Ingen politikonflikt
Ingen har hørt fra Anne-Elisabeth siden den morgenen for snart ett år siden. Nylig kunne VG avsløre at familien ble stilt overfor et brutalt ultimatum i det mystiske brevet som lå igjen på åstedet i Lørenskog: En video av drapet på Anne-Elisabeth Hagen ville bli lastet opp på nettet dersom Tom Hagen ikke betalte løsepenger. Ifølge VG betalte ektemannen i sommer over ti millioner kroner for å få bevis på at kona lever – uten å ha fått svar. Sist helg skrev VG at Anne-Elisabeth kan ha blitt drept allerede 31. oktober, i sitt eget hjem.
Svein Holden ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger.
– Det er mange hensyn som må ivaretas og veies mot hverandre. Som når jeg skal uttale meg til pressen: Hva er fornuftig å si når vi står i en forhandlingssituasjon? Hva kan jeg si uten å ødelegge for etterforskningen? Og hva er riktig å si i et emosjonelt perspektiv? Å finne den balansen er krevende.
– Hvordan reagerer familien på at politiet fastholder hypotesen om at Anne-Elisabeth Hagen mest sannsynlig er drept, og at kidnappingen er fingert?
– Fordi det har gått såpass lang tid uten livsbevis, mener politiet at det mer sannsynlig at hun er død enn at hun lever. Familien ser selvsagt dette og føler like sterkt på mangelen på et bevis som det politiet gjør. De skjønner at det er en stor fare for at hun ikke er i live, men en familie i en slik situasjon vil alltid ha et håp om at sin kjære lever inntil det motsatte er bevist. Når de i sommer i tillegg fikk en henvendelse hvor det sto at hun lever, er det klart at håpet deres forsterkes.
Holden blir stille et øyeblikk.
– Men noen uenighet mellom oss og politiet er det ikke snakk om. Det har det aldri vært. Det er mer en medieskapt greie, nærmest for å konstruere en for form konflikt.
Pappahjerte
Lørenskog-forsvinningen er bare en av mange saker som tar Svein Holdens tid: En person har satt seg til motverge på et butikksenter og står tiltalt for vold mot en offentlig tjenestemann, en annen av hans klienter er siktet for terrorfinansiering av IS, et statlig selskap trenger juridisk rådgiving, en far er blitt skutt og drept av politiet, og Holden bistår hans to sønner.
Nylig pendlet advokaten til Mosjøen, hvor han satt i lagmannsretten som forsvarer for en far som er dømt for å ha ristet sitt tre måneder gamle barn slik at det senere døde. Klienten anket dommen fra Tingretten.
– Alle saker med barn, med små ofre, vekker noe ekstra i meg. Det betyr imidlertid ikke at det er vanskelig for meg å gjøre jobben som forsvarer.
Som regel har resten av familien spist når Holden kommer hjem utpå ettermiddagen. Ofte må han ta lørdagen til hjelp for å få unna jobben.
– Jeg prøver å rekke aktivitetene til barna. Jeg har rullet rundt på i en turnhall på foreldre- og barn-turn, i flere omganger, sier han.
Det skal ikke stå på det.
– Men nå er sønnen min blitt så stor at han ikke lenger vil ha med pappa på trening.
Akademikerbarn
I barndomshjemmet i Fredrikstad gikk bokhyllene fra gulv til tak og var fylt med klassiske verker. Hver vår tok faren frem et av Hamsuns verker. Begge foreldrene var lærere, storesøsteren likeså. En stund trodde nok faren, med sine hovedfag i historie og norsk, at yngstesønnen skulle gå samme vei.
Inne på det ryddige gutterommet satt Svein fordypet i egyptisk og romersk historie og drømte om å bli arkeolog. I skapet lå skjorter og bukser med snorrett presisjon, vasket og strøket av 15-åringen selv.
Men Svein ble aldri liggende på alle fire og børste sand av fortidsminner i en grøft. I stedet gjorde han som storebroren og ble jurist. Svein Holden var først politiadvokat, så statsadvokat. Da broren byttet side og ble forsvarsadvokat, flyttet Svein inn i brorens kontor hos statsadvokaten. Etter noen år med hardt arbeidspress, og den utmattende 22. juli-rettssaken, fulgte han igjen i brorens fotspor og ble forsvarsadvokat.
Mobilen ringer igjen. Det er politiinspektør Tommy Brøske, som leder Lørenskog-forsvinningssaken.
– Han kan vente, sier Holden.
– Jeg prøver å være tilgjengelig hele tiden, men alt til sin tid.
Han er ikke av den stressede typen. Advokatbroren Arild sier at Sveins skjold mot verden er at han alltid er gjennomtenkt, nøye og grundig:
– Jeg har aldri sett en kaffeflekk på den mannen.
Selv sier Svein Holden:
– Mange kaver seg opp og er redd de ikke skal rekke å få gjort alt. Der er jeg ganske disiplinert. Jeg gjør én ting av gangen, det viktigste først, før jeg begynner på neste oppgave. Det handler om å være systematisk.
Dramatisk pressekonferanse
Men da hans høygravide kone ble innlagt på Rikshospitalet samme dag som rettspsykiaterne skulle overlevere sakkyndigrapporten som hele Norge ventet på, som skulle bestemme om Anders Behring Breivik var tilregnelig eller ikke, da ble selv Svein Holden litt skjelven.
29. november 2011, klokken 09.00 fikk han den 243 sider lange rapporten, før han styrtet opp til kona på sykehuset. Han hadde fire timer på seg til å lese rapporten og forberede den verdensdekkende pressekonferansen – på engelsk – sammen med statsadvokat-kollega Bejer Engh.
Utenfor sentrum politistasjon sto en politibil klar til å kjøre ham til Rikshospitalet i tilfelle fødselen skulle være i gang midt under pressekonferansen.
Klokken 13.00 gikk Holden på podiet og fortalte at Behring Breivik var vurdert som strafferettslig utilregnelig, og at han var psykotisk da han tok livet av 77 mennesker.
Da natten kom, ble Svein Holden pappa igjen.
Føler ansvar
Syv år har gått siden han sluttet å sende kriminelle i fengsel og begynte å forsvare dem isteden.
– Jeg satte faktisk navnet på ringeklokken igjen i vinter.
– Du har følt deg truet?
– Neeei ... Egentlig ikke. I en tidlig fase av Breivik-saken vurderte politiet om saken medførte en sikkerhetsrisiko for familien og meg. Men konklusjonen var at vi kunne leve som vanlig, og jeg ble aldri fulgt rundt av politiet.
Han reiser seg og går mot vinduet.
– Det er ikke lenger noe problem. Det er flere som er forbannet på en statsadvokat enn på en forsvarer.
Nå er det nesten litt motsatt, påpeker han. Kanskje sitter klienten i varetekt med besøksforbud, uten kontakt med familien, og har bare ham.
– Mange av mine klienter står i en veldig vanskelig situasjon. For mange er det mye ventetid. Da er det viktig å kunne følge dem opp. At jeg tar meg tid til å sende en SMS, gå på en visitt. Det ansvaret kjenner jeg på.
Takk for dette. Trodde at det var noe alvorlig på gang siden dem brukte ordet "rystet", men et portrettintervju da altså. Men interessant uansett.
