Citat:
Ursprungligen postat av
iesho
Kanske det handlar om språkförbistring? Men de enda frågorna jag vill ställa till dig angående detta är:
- anser du att avsnittet om männen på Västerlångatan, alltså sista delen av förhöret 1 mars, talar emot att LP såg ansiktet på mannen som sedan sprang in i gränden?
- anser du att hovrätten bedömde att sannolikheten var liten att hon verkligen sett ansiktet?
Nei, ser ingen ting som tyder på språklige problemer. Dette handler om presise formuleringer.
- I siste delen av forhøret den 1. mars sier LP ingen ting om hvor vidt hun så ansiktet.
Derfor kan jeg ikke mene noe om det.
Men tidligere i samme intervju sier hun at mannen som sprang inn på Tunnelgatan
"stannade en bit in och vände sig om varefter han fortsatte."
Det er nærliggende å tro at hun da mener hun så ansiktet eller noe av det.
Det kan innebære alt fra en tydelig observasjon, et lite glimt, et skyggelagt bilde eller bare en kontur.
Avhøret i sin helhet tyder på at det var en svært utydelig observasjon.
At beskrivelsen endrer seg etter mediaomtale, fantombildet, samtaler med Morten og ikke minst i samtale med Holmer, kan tilskrives kognitive mekanismer.
- Jeg husker ikke detaljer fra Hovretten nå. Men slik jeg husker det, la de mest vekt på vitnepykologien som sier at utpeking ofte er feil.
Dvs. hun kunne ha sett ansiktet, men utpekingen var usikker.
Tilføyer at vitnepsykologi sier at vi har en tendens til å komme med flere opplysninger enn vi har dekning for. Den sier også at det ikke er samsvar mellom hvor sikre vitnet er på sine observasjoner og vitnesmålets troverdighet.
Når det handler om vitners evne til å observere er påvirket av dramatikken i situasjonen: Hvis vi er ekstremt opprørte, svekkes observasjonsevnen. Men hvis vi er bare noe opprørte, styrkes den. Vi observerer klarere enn vanlig, men har konsentrasjon bare på et lite utsnitt av omgivelsene. Det er vanskelig å svare på hvordan dette påvirket LPs observasjonsevne.