Citat:
Ursprungligen postat av
.-fuckYUO-.
Urgh. Vad kortsiktigt tänkande. Förstår du inte att du orsakar dina familjemedlemmar mer lidande? Ditt kortsiktiga beteende orsakar mer skada.
Ja, jag förstår att du har känslor, det är ju bra. Men känslor måste inte manifestera sig i destruktivt primitivt grottmänniskobeteende. Du måste inte vara en förvuxen jättebebis.
Verkligheten är denna:
- Folk som svävar mellan liv och död ligger på sjukhuset
- De dör därmed på sjukhuset
- Du vägrar att låta sjukvårdspersonal jobba ifred
- Människor som tar sig in och äventyrar människors liv (även dina familjemedlemmars) kommer med all rätta att förhindras med våld.
- Om du ens lyckas ta dig in och leta reda på dem så kommer deras sista syn av dig vara när du blir misshandlad och äventyrar allas (även dina familjemedlemmar) liv.
- Kanske råkar även en syrgasslang ryckas ut i tumultet när du ligger där och sprattlar och vrålar "UUUUAAARRRGGGHHHH!!!"
- Förmodligen så hedras du och din familjs minne med en pinsam tråd på Flashback
Trevligt farväl va?
Om jag ställer dig denna frågan:
Skulle du acceptera att en sådan jubelidiot sprang in och äventyrade dina (och sina) familjemedlemmars liv?
Är det ok om jag springer in och hindrar sjukvårdspersonal från att rädda dina och mina egna familjemedlemmar?
Trevligt om någon besökare går undan för att fisa lite och råkar dra ut en slang från dina familjemedlemmar va?
Kanske peta sig lite i näsan under covid-19-inhalationen och smitta din nästa familjemedlem?
Och att du sitter här och uppmuntrar det tragiska beteendet. Helt jävla sanslöst. Otroligt.
Kom ihåg att du precis har uppmuntrat människor att göra detta om dina familjemedlemmar hamnar där.
Dette er Viktig!
Det er dette som er skremmende...
Jeg er i risikogruppen, og har vært i karantene i over en måned nå, sammen med min make og datter på 14 år (skoleundervisningen foregår digitalt). Min make er også i risikogruppen.
Vi bor i Norge.
Vi har i tillegg 2 voksne døtre med egne familier - våre kjære barnebarn. Vi har ikke hatt kontakt etter at vi gikk inn i karantene.
I forrige uke fikk vi vite at vår eldste datters make, faren til vårt barnebarn, har testet positivt på convid-19.
Vår datter har testet negativt på Convid-19 idag.
Barnebarnet vårt er ikke testet.
Siden de bor sammen fremdeles, så risikerer de alle å bli smittet.
Det som er skremmende er at hvis begge foreldrene (Min datter og svigersønn) trenger hjelp på sykehuset (eller verste fall), så kan jeg ikke hjelpe på noen måte. Jeg kan ikke ta vare på barnebarnet mitt heller pga smittefare.
Jeg har mange barn som trenger meg - Min datter på 14 år er ikke voksen - alle barnebarna mine - Min make trenger meg også.
Skal jeg lytte til hjertet - hodet - eller begge deler?
Det må bli begge deler.