Ser ut som jeg nå kan svare på noen av mine egne spørsmål.
Ifølge
denne siden må det ved inngåelse av ektepakt særskilt avtales
at særeie opphører ved den ene ektefellens død. Med andre ord, hvis
ektepakten mellom TH og AE ikke inneholder en slik avtale, vil særeie
forbli hos TH også etter at AE er død. Det er interessant.
Politiet erklærte tidlig 2020 at AE døde 31.10.2018.
Familien later til å være tause om dette.
Det ser for meg ut som om Kornblomst gjetter riktig. TH lurte sin kone til å tro at hun
ikke hadde rett på noe ved skilsmisse. Hvis hun døde, ville særeiet forbli hos ham.
Hvis hun levde og ønsket skilsmisse, ville hun kunne bestride gyldigheten av ektepaktene.
TH risikerte altså å bli avslørt som bedrager, i tillegg til at han risikerte å tape særeie.
Hans motvillighet mot å forklare seg om ekteskapsproblemer, sammen med hans
bagatellisering av skjevfordelngen, gir meg inntrykk av at han har hatt et tydelig
motiv for å bli av med sin kone.
Men så lenge han er siktet for å ha drept henne på bakgrunn av dette motivet, vil
omstendighetene rundt legitimiteten ved hans særeie være et vesentlig spørsmål.
Her ligger det en tydelig grunn til at han ikke ønsker flere spørsmål fra politiet.
Jeg tenker at hvis TH bestemmer seg for å erklære AE død, så må kanskje boet og
tilhørende ektepakter behandles i skifteretten. Gitt hans status som hovedmistenkt
vil dette garantert reise en del spørsmål om særeiets legitimitet. Han vil risikere
å få de samme spørsmålene som politiet sannsynligvis ønsker å stille ham.
Såvidt jeg skjønner kan tingretten i en antatt avdød persons hjemdistrikt ved dom
erklære en forsvunnet person formelt død enten etter 10 år, eller på et tidligere
tidspunkt dersom omstendighetene tilsier sannsynlighetsovervekt for at personen
er død.
Spørsmålet er om tingretten i dette tilfellet kan utstede en slik formell dødserklæring
så lenge det er en drapssak under etterforskning.