Kvelden før forsvinningen fikk TH en vemmelig følelse
I avhør har TH fortalt at han fikk en
ordentlig ubehagelig følelse etter at han og AE hadde kommet hjem til S4. De kom hjem med taxi i 23-tiden etter teaterbesøket i Oslo og la seg ca 1 time senere.
TH har forklart at han gikk og satte seg i sin faste stol i stua. Et sted han sitter hver kveld "
for å roe seg litt". Noe av tiden sitter han bare og reflekterer og kikker ut av vinduet. Men så skjer det noe. Noe han aldri hadde opplevd før.
Fra boka:
Da han satt og så ut av vinduet kvelden før forsvinningen, hadde han fått en vemmelig følelse. Vinduet er stort, og han trekker aldri for gardinene når han sitter der. Hvis det er stjerneklart, har han en fantastisk utsikt som ingen andre i Lørenskog har. Aldri har han tenkt på de negative sidene ved dette, før nå.
Det traff ham som et "pang":
Og i et lite øyeblikk da han satt der, så tenkte han «hva er dette for noe?». Han følte seg beglodd. Den vemmelige «aha-følelsen» traff ham så plutselig, som et «pang». Hagen husker at følelsen var sterk nok til at han reiste seg og gikk bort til et annet vindu for å kikke utover, uten at han så noe. Følelsen hadde vært ordentlig ubehagelig, men omsider la han den fra seg.
TH vurderte å fortelle det til AE, men gjorde det ikke. Han er helt sikker på at noen fulgte med,
«Det var siste sjekken», har han forklart i avhør.
