Citat:
Forhold og relasjoner kan jo være så mangt. Noen par lever sammen av bekvemmelighet og som venner, uten noe mer enn det. Andre relasjoner kan være mer fyrrige og med mer temperament, men også mer kjærlighet og en dypere relasjon. Jeg vet hva som er rett for meg og selv om man kan føle empati med mennesker som velger å leve med et menneske man ikke engang kan ha dype samtaler med så er dette et individuelt valg man må ha respekt for. Mitt ankepunkt for at denne relasjonen ikke var slik mange her hevder er at paret har 3 barn som alle bor i rimelig nærhet til sine foreldre og virker å ha tett kontakt. Hvorfor har ikke disse 3 merket noe til dette? Hvorfor har ikke de sett noe unormalt? Det snakkes om familiemiddager, ferier og andre fellesaktiviteter, hvis ryktene om høyt alkoholforbruk stemmer så er det svært lite sannsynlig at disse personlighetstrekkene (kontrollbehov, emosjonell eller fysisk mishandling mm) ikke hadde vært åpenbar. Derfor mener jeg barnas opplevelser bør vektes mer enn hva venninner tror og tenker.
Du har noen gode poenger her. Jeg kjenner til gifte par som lever i forskjellige hus eller forskjellige etasjer i huset, og tilsynelatende får det til å fungere. Det som fungerer for noen, vil andre se på som tegn på et dårlig ekteskap. Selv prøver jeg å ikke legge så stor vekt på slike ting. Det er selvsagt mulig at problemer i ekteskapet kan være et motiv i denne saken, men det trenger absolutt ikke være det.