Citat:
Ursprungligen postat av
-AIR-
Såg att Norge hade tre gånger så många skidåkare som Sverige för 10 år sedan. Hur är det möjligt att vi är så överlägsna dem på damsidan..? Även om siffrorna skulle ha ändrats något på 10 år så är det ändå extremt, kanske något färre (procentuellt) damer i Norge som åker skidor än i Sverige men förklarar ändå inte den stora skillnaden,
https://www.aftonbladet.se/sportblad...e-pa-en-svensk
På tal om sprint i helgen alltså

Det stemmer nogenlunde fremdeles det, etter hva jeg vet. Tre ganger så mange licensierte løpere som skal dele det samme budsjettet på ca 75 miljoner kroner. Er mye prat om hvor mye penger Norge legger i det her, men det er småpenger. Sverige bruker vel ca 45 miljoner på en tredjedel antall løpere ( dvs. dobbelt så mye per. løper), så det at rike europeiske land "gnäller" for at de ikke har råd med ca 5 miljoner Euro på en storstasning, preller bare av på meg.
Hva gjelder de norske damene, er jeg så opprørt på deres vegne over hva de utsettes for med skiene at det gjør vondt. De ligger en lang nok bit bak de svenske som det er, så ikke merkelig at de gir opp og sykmelder seg i stedet for å bli ofret i dette kaoset.
Flere har fått trent ekstra godt i sommer, og så fram i mot en bra sesong, men så fort de kommer inn under landslagets vallaregime, så går det "lukt åt skogen"
Et annet eksempel på det er Ingrid Gulbrandsen. Ble kåret til verdens beste 18-åring, hatt mye strul der i mellom, men denne sesongen kom hun som en vind i sin desiderte paradegren, klassisk sprint. 3.plass i Muonio 10.november. En uke senere: Etter beste prolog på Beito, ble det 2.plass i finalen bare slått av Kristine.
En uke etter det skjedde katastrofen. Ble innlemmet i landslaget. Bortvallat så det synger om det både i Ruuka og Østersund, og vipps så er hennes sesong over. Så kort fortalt er norsk damelangrenn i den tristeste epoke jeg kan erindre, og om det ikke skjer enn endring snart, kommer ingen til å gidde det her lenger.