Citat:
Ursprungligen postat av
viperstyle
Jag har också sett en del rättspsykiatriska undersökningar i Sverige som påvisar att både mördare och våldtäktsmän har många av dessa drag. PW lär inte vara något undantag. Snarare är frågan i vilka avseenden han sticker ut och hur mycket i skalan. Nu vet jag inte om materialet i Danmark kommer att redovisas till allmänheten men hoppas på en del svar i vart fall.
Jeg er enig.
Politiet har selvsagt flere opplysninger enn oss, men vi kan vel med rimelig sikkerhet si, at siktede (i det minste) har kidnappet et barn, og at siktede derfor helt klart har et narsissistisk trekk, i betydelig alvorlighetsgrad.
Citat:
Ursprungligen postat av
skaebne
Det er på ingen måde enkelt, mange faktorer har indflydelse, som også Viperstyle skriver. Forskellige forskningsartikler konkluderer forskelligt. Her mener de at mobning kan udløse mobning:
https://www.mentalhelp.net/abuse/lon...s-of-bullying/. Her mener de det modsatte:
https://www.mentalhelp.net/abuse/lon...s-of-bullying/
Dit spørgsmål, zzz, giver mig lyst til studere emnet ondskab, at genlæse Alice Millers bøger, hvor hun analyserer, foreslår og forklarer, hvordan problematisk barndom kan føre til ondskab, med bla Hitler som eksempel. Også Hannah Arendt skriver dygtigt om ondskab. Måske kan du, eller andre, anbefale noget mere litteratur/film/dokumentar til studiet? Det er vel grundlæggende dette uforståelige element, HVORFOR? som fascinerer og skræmmer os, og gør at vi ønsker at få hold på en sag som denne, ved at deltage i en tråd som denne.
Når det gjelder faktakunnskap, må man generelt være kritisk til kilden.
Jeg synes artiklene nedenfor virker seriøse. Likevel kan man
ikke stille diagnoser uten å snakke med den det gjelder, hverken som faglært eller ufaglært.
Hvert tilfelle/person må vurderes/behandles individuelt.
Vi er alle født med, mer eller mindre, narsissistiske egenskaper. Likevel er det altså noen mennesker, som trenger mer bekreftelse, videre i det voksne livet, enn andre.
Det betyr ikke at alle med stort bekreftelsebehov blir mordere eller voldtektsforbrytere, men de kan likevel ha en uheldig virkning på andre mennesker.
Arv og miljø virker i et samspill.
Resiliens, er en betegnelse på et individs evne, til å takle vanskelige situasjoner, uten å utvikle vedvarende psykisk lidelse.
Resilies er en motvekt mot elendighetsforskningen mange kjenner til. Ergo, en viktig kunnskap, for å være istand til å gjøre forebyggende tiltak, som videre kan forhindre alvorlig kriminalitet.
https://www.forebygging.no/artikler/...oss-av-risiko/
"I nyere tid er det stadig flere empiriske funn som peker på hvor viktig interaksjonen mellom gener og miljø er for forståelsen av hvordan resiliens virker (Caspi & Moffitt, 2006; Rutter, 2006b). Ett viktig og kjent studie av Caspi og kollegaer publisert i Science (2002), viste hvordan samspillet mellom arv og miljø påvirker hvilket utfall en risiko kan få. I dette studiet så de på hvordan MAOA (monoamine oxidase) enzymet (gener) var med på å påvirke utfall av alvorlig mishandling i hjemmet (miljø). De studerte gutter som hadde vært utsatt for alvorlig mishandling og som hadde en genotype som stemmer med høy eller lav MAOA aktivitet. De fant at gutter som hadde opplevd alvorlig mishandling i hjemmet, men som hadde høy MAOA aktivitet, hadde mindre sannsynlighet for å utvikle antisosiale problemer. Dette funnet kan bidra med å forstå deler av resiliensprosessen, og viser hvordan gener kan forklare hvorfor ikke alle mishandlede barn utvikler antisosiale problemer."
• Hvilke barn er resiliente, hva sier forskningen?
"I den kjente longitudinelle studien til Emmy Werner og Ruth Smith (1982), stilte forskerne spørsmålet; hvem er dette barnet som fungerer godt og lever godt, på tross av å ha opplevd kronisk motstand? Werner og Smiths innovative forskning satte fokus på å forstå hvilke mekanismer som kunne forklare hvorfor noen barn klarte seg godt, på tross av risiko. De fulgte 698 barn fra fødsel til de var 40 år, og var opptatt av å studere langtidsvirkningene av problematiske forhold rundt fødsel, oppvekst og tidlig utvikling. I denne studien fant de at omtrent 1/3 av barna som opplevde risiko, var resiliente. De fant at det var særlig tre forhold som beskrev de resiliente barna; 1) De hadde positive personlige kvaliteter, normal intelligens, var sjarmerende og tiltrakk seg positive reaksjoner fra omgivelsene. 2) De hadde evnen til å knytte følelsesmessige bånd til besteforeldre og andre i tillegg til foreldrene. 3) De hadde tilgang til et ytre støtteapparat (f.eks. skole og kirke)."
"Funnene viste at gode familierelasjoner, samt de personlige relasjonene ungdommene hadde med andre, var viktigere enn grad av omsorgssvikt. De fant også at relasjoner var viktigere enn andre resiliensfaktorer, som for eksempel kjønn og intelligens."
"Gjennom forståelse av hvilke mekanismer som bidrar til at noen klarer seg, vil vi kunne etablere tiltak som kan beskytte eller forebygge mot negative psykologiske vansker."
https://illvit.no/mennesket/psykolog...en-seriemorder
• Genfeil gjør menn til mulige seriemordere
"Genet MAOA kontrollerer mengden av tre signalstoffer i hjernen som regulerer nervesignalenes baner. Dermed påvirker de tanker og handlinger.
En medfødt mutasjon kan sette genet delvis ut av kraft, slik at nivået av de såkalte nevrotransmitterne enten stiger eller faller.
Hvis nivået stiger, og personen samtidig blir utsatt for misbruk eller mangel på omsorg i barndommen, tredobles sannsynligheten for at vedkommende begår grov voldskriminalitet, viser en amerikansk studie.
Flere seriemordere har vist seg å ha det muterte MAOA-genet. Genet sitter på X-kromosomet, der menn er mer sårbare overfor genfeil, og det forklarer hvorfor over 90 prosent av alle seriemordere er menn."
• Mordet
"I denne fase opplever seriemorderen et voldsomt kick ved å virkeliggjøre fantasien, men tilfredsstillelsen er kortvarig."
• Amygdala kontrollerer følelsene
"Seksuell atferd, aggresjon og grunnleggende følelser reguleres av amygdala. Skader som gir økt aktivitet her, får personen til å reagere med sinne på negative opplevelser."
• Vanlige mordere handler i raseri
"Amygdala fungerer ofte unormalt, og morderen gripes av ekstremt raseri i gjerningsøyeblikket. Men seriemordere dreper med kaldt blod. Amygdala fungerer typisk normalt. Seriemorderen er ikke aggressiv, men kjølig og beregnende.
Fordi mordet skal virkeliggjøre en bestemt fantasi, leter seriemorderen etter et offer der kjønn, alder og utseende ligner mest mulig, og tar eventuelt offeret med et bestemt sted eller sørger for bestemte klær."