Da jeg begyndte at skrive om indvandring navnlig i relation til
Sverige i 2001, havde jeg en vis tro på oplysning og debat. I 2004 skrev jeg kronikken
Voldtægtsbølgen i det statsfeministiske Sverige i Jyllands Posten.
http://www.lone-noergaard.dk/artikle...oldtaegter.htm. I svenske tidningar var det helt omöjligt at skrive sådan.
Den tro har forladt mig, når jeg ser den situation, som Janne Josefsson og Wilhelm Agrell beskriver i dag i 2019. Det har ikke været helt håbløst, kun næsten. I 2004 solgte jeg mit hus og forlod Sverige, og bortset fra to gange, har jeg ikke været i Sverige siden. I melletiden har jeg mødt næsten alle svenske dissidenter fra Janne Mild og Jimmie Åkesson til Sandelin og Carlqvist, Det var ikke svært, for der var ikke så mange, som de kommer. Jeg udgav 220 kronikker af Julia Caesar. Nyttede det noget?
At advare, viste sig umuligt, for som Machiavelli sagde for 500 år siden:
Problemer erkendes først, når de ikke mere kan løses https://snaphanen.dk/2018/01/26/prob...re-kan-loeses/
“Sverige går under i vold og lovløshed”
Citat:
To tunge svenske opinionsdannere, journalisten Janne Josefsson og professor i efterretningsanalyse Wilhelm Agrell, slår alarm. Den væbnede, kriminelle vold får effekter som mere og mere ligner terrorismens, skriver Agrell. Janne Josefsson skriver at «Det osar krutrök i väldens bästa land» i Dagens Nyheter (log in).
Vi kalder det “mångkultur,” men i virkeligheden har vi skabt en social, økonomisk og menneskelig apartheid i Sverige. Uanset hvilken regering vi har haft, så er segregeringen tiltaget.”
https://snaphanen.dk/2019/09/15/opin...og-lovloeshed/